Tribunefeber

12.01.2010

Gisle Jakobsen, Daniel Nygård, Sondre Aasen Aukland, Kim Eirik Larsen og Børge Mastberg fra Langhaugen videregående skole fikk 3. pris med sin forskning om supporterkultur i fotball.

Tre av guttene er ivrige Brannsupportere, så gruppen hadde en del kvalifisert synsing som bakgrunn for prosjektet sitt. I selve forskningen benyttet de dybdeintervjuer av to unge og seriøse Brannsupportere, samt deltakende observasjon på Brann-kamper og på supporterarrangement. Les oppgaven: Blod er tjukkere enn vann (pdf)

- Intervjuobjektene våre fortalte at riktignok elsker de Brann, men det er ikke bare derfor de er supportere.
Det har også å gjøre med samholdet og atmosfæren på tribunen, og alt som skjer før, under og etter kampen, sier Gisle.

Utløp for sterke følelser

Til og med Kim Eirik, som var heller lunken til hele supporterkulturen før prosjektet startet, har forståelse
for den følelsen av fellesskap og av eierskap til klubben som supporterne får.

- Spillerne og trenerne byttes ut, men supporterne er der jo hele tiden. Det gir en følelse av at det er supporterne som er laget, forklarer han. Det kommer fram i måten supporterne snakker på. En ekte supporter sier: “Vi spilte bra i dag”.

- På fotballkamp kan man dessuten være en helt annen enn den man er til vanlig, forteller Børge.

Mange får utløp for sterke følelser som fotballsupporter. Intervjuobjektet “Thomas” forklarte det slik: “På en fotballkamp kan du skrike, juble, synge og gråte uten at noen ser rart på deg”.

Engelsk tribunekultur

Gruppen mener at Brann-supporterne har adoptert en engelsk form for tribunekultur, med spontane tilrop og applaus når det skjer noe i kampen. Brann-supporterne bruker ikke trommer og forsangere til å holde stemningen oppe, slik en del andre supportere gjør. Samtidig har Branns supporterklubb relativt færre medlemmer enn mange andre klubber.

- Andre steder må man gjerne være medlem av supporterklubben for å vise sin tilhørighet. I Bergen trenger man ikke det. Alle tar for gitt at er man bergenser, så støtter man Brann, hevder Daniel.

Guttene hadde en del problemer og forsinkelser i starten, og kom derfor ganske seint i gang med prosjektet. De legger ikke skjul på at det var en positiv overraskelse å komme til finalen.

- Samtidig har vi lært mye. Dette er en måte å jobbe på som jeg liker veldig godt, forteller Børge.