Forskningsetikk: Samtykke

Skal du forske på mennesker og lagre opplysninger om dem, skal du innhente samtykke. Her forklarer vi hvordan.

Samtykke betyr å aktivt si ja. Bare voksne, mentalt friske personer kan samtykke. Personer med nedsatte kognitive evner på grunn av sykdom eller funksjonsutfordringer, kan ikke samtykke. Det kan heller ikke barn, etter loven. I tillegg skal man være ekstra forsiktig når det gjelder sårbare grupper. Du kan lese mer om forskning på dem som ikke kan samtykke, på barn og hva som er sårbare grupper på neste side.

Samtykket skal være informert

At samtykket er informert, betyr at forskere har gitt nok informasjon om hva det innebærer å delta i forskning. Informasjonen må også være gitt på en forståelig måte. NESH skriver at «informasjonen skal sikre at personene forstår hvorfor nettopp de blir spurt om å delta, hvilke opplysninger som blir samlet inn, hvordan de blir brukt, hvem som skal bruke dem og til hvilke formål de skal brukes.».

Samtykket skal være frivillig

At samtykket er frivillig, betyr at det skal være gitt uten ytre press, og uten løfte om belønning som personen eventuelt har vanskelig for å si nei til. Å spørre gjentatte ganger etter at en person har sagt nei, regnes for eksempel også som press. Samtykket skal også være utvetydig, altså skal det ikke være noen tvil om at en person har gitt sitt samtykke. Samtykket skal også helst være dokumenterbart.

Hvordan innhente samtykke?

Det anbefales å benytte et samtykkeskjema. Et slikt skjema kan se ut på ulike måter, men her har vi laget et skjema som vi anbefaler at dere tar utgangspunkt i: Anbefalt samtykkeskjema