Gjennomføring av forskingsprosjekter

Med tema og noen grunnleggende tanker om hva du ønsker å finne ut av på plass, er det viktig å avstemme problemstilling med valg av metode, teori og empiri i det videre arbeidet med forskningsprosjektet.

Det kan være både spennende og utfordrende å finne ut hva man ønsker å forske på. I teksten “Prosjektutvikling” kan du lese om den aller første fasen i arbeidet med et forskningsprosjekt.

Men hva gjør man så, når man har valgt et forskningsfelt og begynt å spisse seg inn mot et konkret tema? Det kan være lurt å begynne med å prøve å formulere et forskningsspørsmål. Dette spørsmålet må si noe om hva du vil undersøke eller hva du vil finne svar på. Noen ganger kan det være nyttig å stille et overordnet forskningsspørsmål og to til tre underspørsmål. Senere i prosessen må du være forberedt på at forskningsspørsmålet kan bli endret, enten fordi du finner ut at det er andre ting som er enda mer interessant, eller fordi datamaterialet viser seg å gi svar på andre spørsmål enn du forventet.

Hvilken metode passer ditt prosjekt?

Så snart du har formulert et forskningsspørsmål er det viktig å spørre seg hvordan du kan finne svar på spørsmålet. Dette handler i stor grad om hvilken eller hvilke metoder du vil benytte, altså hvordan du vil gå fram for å finne svar på forskningsspørsmålet. Ulike fagfelt benytter ulike metoder. I humanistiske fag er analysen sentral, enten av tekster, tankefigurer, av språket i seg selv eller av andre kulturprodukter.
Analyse er et ord som kommer fra gresk, og som betyr å dele opp. Når vi analyserer, systematiserer vi. Da er relevant teori svært viktig for å holde analysen på et akademisk nivå, og man må argumentere godt for sine synspunkter og for valg av både system og om hvorfor noe passer der og ikke der. En del humanistiske fag er dessuten historiske i sin innretning, og er opptatt ikke bare av hva et verk sier, men hvordan det ble forstått i sin egen tid, og senere. Da bruker man historie som metode, og kildematerialet er for eksempel tekster som har blitt produsert om verket.

Ulike metoder kan bidra til å skape ulike typer datamateriale. Ulike metoder kan med andre ord gi forskjellig grunnlag for å finne svar på et forskningsspørsmål. Derfor henger forskningsspørsmål og metode tett sammen. Den beste måten å finne ut av hva slags metoder som gjelder i det fagfeltet du er inne i, er å lese forskning om temaet ditt. Du får da et inntrykk av mulige fremgangsmåter.

I samfunnsvitenskapelige fag skiller vi ofte mellom kvantitativ og kvalitativ metode. Hvis du formulerer et forskningsspørsmål som innebærer at du vil undersøke omfang eller hyppighet, må du velge en kvantitativ metode for å kunne finne svar på spørsmålet. Dersom du formulerer et forskningsspørsmål som innebærer å undersøke for eksempel personers erfaringer, relasjoner mellom mennesker eller meningsinnholdet i ulike typer tekster eller visuelle framstillinger, vil det være naturlig å velge en kvalitativ metode.

Ulike spørsmål – ulik metode

I store forskningsprosjekter er det mulig å bruke flere metoder. Man kan for eksempel gjennomføre både kvantitative spørreundersøkelser og kvalitative intervjuer med enkeltmennesker. På den måten kan man etablere et bredt datamateriale som kan gi grunnlag for å svare på forskningsspørsmålet på flere måter. Ofte vil det være naturlig å gjøre en forundersøkelse, enten ved bruk av kvalitativ eller kvantitativ metode, og deretter gjøre en ny undersøkelse som bygger videre på den første, med en annen metode. I mindre forskningsprosjekter er det imidlertid vanlig å bruke kun én metode for å samle datamateriale.

I små forskningsprosjekter som gjennomføres av studenter eller skoleelever, er det mest vanlig å gjøre kvalitative studier. Denne typen studier kan gjennomføres på relativt kort tid og er fleksible og kan derfor justeres og endres underveis. Kvantitative undersøkelser kan på sin side være dyre og tidkrevende, men det kan selvsagt være mulig å også bruke kvantitative metoder i mindre forskningsprosjekter. I tekstene om kvalitative metoder og kvantitative metoder kan du lese mer om hva som kjennetegner de ulike metodene, og hvordan man bør gå fram når man skal bruke dem.

Forskningsetikk

Forskningsetiske avveininger er en integrert del av å planlegge et forskningsprosjekt. Det kan være å lage en plan for å innhente og håndtere personopplysninger. Det kan være at du må tenke på å innhente samtykke fra dem som deltar i forskningsprosjektet, dersom du skal basere deg på spørreundersøkelser. Det kan du leste mer om her.

Datainnsamling og veien videre

Når man i tråd med metodiske føringer og forskningsetiske retningslinjer har etablert et datamateriale som skal gi grunnlag for å svare på forskningsspørsmålet, går man inn i en ny fase i forskningsprosessen. Dette kan ofte være et vanskelig punkt. Hvordan skal man gå frem for å komme videre? Datamaterialet kan virke uoversiktlig eller forvirrende. Kanskje gir det ikke svar på det man hadde tenkt eller håpet? Kanskje handler materialet om ting man ikke hadde forventet? For å komme videre må man ofte gjøre flere ting samtidig: Man må både jobbe med sine egne data eller sitt eget kildemateriale, samtidig som man må fortsette å lese relevant litteratur som kan bidra til å kaste lys over dataene eller analysene. Men aller først kan det være lurt å lese veldig grundig gjennom sine egne data eller notater mens man stiller spørsmål av typen: Hvilke temaer dukker opp i materialet? Er det noen ting som går igjen, noe som kan se ut til å danne et mønster? Dukker det opp ting i materialet som er veldig overraskende? Det er ingen enkel jobb å systematisere et forskningsmateriale. Det kan være forvirrende og kreve tålmodighet. Men denne systematiseringsjobben er helt avgjørende for arbeidet videre. Jo grundigere man jobber med å få oversikt over datamaterialet, jo enklere blir det å gjøre gode analyser som fremstår som troverdige, noe som igjen gjør det enklere å beskrive analyser og funn i den skriftlige prosjektrapporten.

Samtidig som man arbeider med å systematisere, forstå og fortolke sine egne data eller kilder, er det viktig å lese relevant litteratur. Annen forskning innen samme forskningsområde og relevante teoretiske perspektiver, hjelper oss med å forstå vårt eget forskningsmateriale bedre. Derfor må vi stadig stille spørsmål av denne typen: Hva trenger jeg for å forstå datamaterialet mitt eller kildene mine? Eller sagt på en annen måte: Hva trenger jeg for å kunne gjøre gode analyser? Hvilke teoretiske perspektiver kan hjelpe meg? Hvem har skrevet om de samme tingene eller om ting som ligner, på måter som kan kaste lyst over mine egne data? I teksten om analysemetoder finner dere mer konkrete tips til hvordan man kan gå fram i analysearbeidet.