Prosjektutvikling

Hvor skal du starte forskningsprosjektet ditt? Ved hjelp av klare eksempler får du en pekepinn her.

Noen forskere er opptatt av at man veldig tidlig i prosessen leser mye teori slik at man vet hvilke teoretiske perspektiver man skal bruke for å analysere datamaterialet sitt. Andre mener at det er viktig å først studere datamaterialet grundig for finne ut hva det handler om, og hva det «sier», slik at man deretter kan finne fram til teoretiske perspektiver som kan hjelpe en til å gjøre gode analyser.

De aller fleste forskere vil imidlertid være enige om at det er viktig å sette seg godt inn i relevant forskning om det temaet man har valgt å forske på, før man selv går i gang. Andres forskning og teoretiske perspektiver kan hjelpe oss å skjerpe blikket. Hvis man for eksempel skal gjøre klasseromsobservasjoner, men ikke aner noe om hva andre har funnet ut tidligere om det man vil undersøke, kan man gå glipp av mye. Hvis man ikke egentlig vet hva man skal se etter, eller hvordan man skal se, er det ikke sikkert man får med seg noe særlig i det hele tatt.

Det samme gjelder hvis man skal gjøre intervjuer: Spørsmålene må være godt forberedt og gjennomtenkte, ellers kan vi sitte igjen med intervjuer som ikke kan hjelpe oss med å utvikle ny kunnskap. Noen uker etterpå vil man komme på alle de gode spørsmålene som man ikke stilte i intervjusituasjonen, og angre på at man ikke var godt nok forberedt.

Fra temaområde til forskningsspørsmål 

Det er to ting du må gjøre når du har valgt et temaområde eller det som kan kalles et forskningsfelt: For det første må du finne litteratur om feltet ditt, for å få oversikt over tidligere forskning. Det er viktig å undersøke så raskt som mulig hva andre har forsket på innen dette området, slik at du ikke planlegger å gjennomføre et forskningsprosjekt som noen andre allerede har gjort før deg.

Det er veldig kjedelig å være godt i gang med sitt eget prosjekt og deretter oppdage at den oppgaven du jobber med, allerede er skrevet av noen andre. Ved å lese relevant litteratur får du mer kunnskap om det du skal forske på, og du får et bedre grunnlag for å tydeliggjøre og avgrense din egen interesse. Andres forskning kan hjelpe deg til å sortere ideer og finne ut hva du selv synes er interessant og hva du er mindre interessert i, innen ditt forskningsfelt.

Det andre du må gjøre, er å spisse din egen interesse. Det er viktig at et forskningsprosjekt er avgrenset og håndterbart. Derfor må vi som forskere velge å undersøke mindre områder innenfor et større felt. Sett for eksempel at du vil forske på undervisning om seksualitet i skolen. Dette kan være et interessant forskningsområde og et godt sted å starte, men som forskningsprosjekt er det altfor bredt og vagt.

Hvis man vil forske på undervisning om seksualitet i skolen, kan man for eksempel spørre seg hvilke fag man er interessert i. Er det undervisningen i naturfag jeg er nysgjerrig på, eller er det snarere undervisningen i samfunnsfag? Og hva sier forresten læreplanens føringer om skolens undervisning om seksualitet? I hvilke fag og på hvilke klassetrinn skal det undervises om temaer knyttet til seksualitet? Er det noen temaer som mangler helt, som burde vært omtalt i læreplanen? Og hva sa den forrige læreplanen, mon tro, sammenlignet med den som gjelder nå? Er det noe konkret som har endret seg, og hvordan kan vi forstå dette? Er det noe som er overraskende ved læreplanens føringer?

Still spørsmål

Ved å stille spørsmål som de over, avgrenses forskningsprosjektet. Slike spørsmål vil fort melde seg når man går i gang, og det er svært viktig å stille dem for å nøste opp i hva man vil undersøke og hva man ikke er så interessert i. I denne prosessen må vi stille flere spørsmål samtidig, fordi mange ting henger sammen. Det kan oppleves kaotisk, men forhåpentligvis også motiverende.

La oss si at du blir interessert i læreplaner. Da kan du velge å gjøre en studie av dokumenter. Men du må likevel fortsette å stille en rekke spørsmål: Hvilken tidsramme vil du ha for dokumentanalysen din? Hvilke fag eller klassetrinn vil du legge vekt på? Er det særskilte temaer du vil studere, eller vil du undersøke om konkrete grupper av elever direkte eller indirekte blir inkludert eller ekskludert i læreplanenes føringer for undervisning om seksualitet? Og hva med andre typer politiske styringsdokumenter som påvirker hvilke føringer som kommer til uttrykk i læreplanene, bør de inkluderes? Lignende spørsmål vil det være naturlig å stille også dersom man vil forske på helt andre temaer eller på andre typer dokumenter enn læreplaner.

Snakke med folk?

Hvis man ikke lar seg begeistre av læreplaner, men heller vil snakke med folk, kan læreplaner eller andre viktige styringsdokumenter fungere som kontekst eller bakteppe for en intervjustudie. Man bør kjenne til relevante dokumenter som har betydning for det området man vil forske på, men dokumentene behøver ikke inngå i ens eget datamateriale.

Dersom du vil snakke med folk for å utvikle kunnskap innen det forskningsområdet du har valgt, må du finne ut hvem du vil snakke med. Eller kanskje snarere: Hvem bør du snakke med for å få vite noe om det du lurer på? Er det elevers erfaringer vi er ute etter, må vi nødvendigvis snakke med elever, eller eventuelt med unge voksne som kan tenke tilbake på hva de erfarte som elever, og fortelle om dette.

Av forskningsetiske hensyn kan det noen ganger være lurt å gjøre retrospektive, altså tilbakeskuende, intervjuer med unge mennesker, framfor å intervjue barn. Eller er det kanskje heller læreres erfaringer og perspektiver vi vil undersøke nærmere? Hvis vi holder oss til undervisning om seksualitet som forskningsområde, kan aktuelle intervjukandidater for eksempel være lærere, elever, foreldre, skoleledere, lærebokforfattere eller lærerutdannere.

Hva ønsker du å vite?

Samtidig som du tenker gjennom hva de ulike gruppene kan si noe om, må du også klargjøre hva du ønsker å vite noe om. Disse spørsmålene henger åpenbart tett sammen. Hvis man vil forske på undervisning om seksualitet, må man, som nevnt, spisse fokuset. Seksualitet kan jo være så mye. Hva, mer konkret, vil vi vite noe om? Er det for eksempel læreres erfaringer med å snakke om porno i undervisningen vi vil undersøke nærmere? Og husk: Da må vi også undersøke hva læreplanen sier om dette, slik at vi vet hvilke føringer lærerne forholder seg til. Eller er du snarere interessert i å undersøke hvordan elever har erfart skolens undervisning om for eksempel kjønnsidentitet og seksuell orientering? Er det i så fall en særskilt gruppe elever du ønsker å sette søkelyset på, og i så fall, hvorfor denne gruppen framfor andre grupper?

Denne typen spørsmål som jeg har nevnt her, vil det være viktig å stille også hvis man vil undersøke for eksempel skolens undervisning om bærekraftig utvikling eller om samiske forhold eller nasjonale minoriteter. Samme type spørsmål må man også stille innen helt andre forskingsfelt enn dem som er nevnt her, for å finne fram til sitt eget forskningsspørsmål. Det som kjennetegner denne fasen i arbeidet med et forskningsprosjekt, er at du må stille flere spørsmål samtidig, og at svar på noen spørsmål vil skape nye. Kanskje fører det til at du må gå tilbake og tenke gjennom en gang til det du trodde du allerede hadde bestemt deg for. Gjennom å stille oppklarende og avklarende spørsmål, kan du få ryddet unna spørsmål som er mindre interessante, eller spørsmål som andre allerede har svart på. Og til sist vil du ha sirklet inn det spørsmålet du selv ønsker å finne svar på gjennom ditt forskningsprosjekt, og du er klar for neste fase! Men: vær likevel forberedt på at forskningsspørsmålet kan bli justert, også senere i prosessen, og at det kan bli relevant å stoppe opp og stille flere av de samme spørsmålene om igjen underveis.