Hva ungdom forsker på

Publisert 17.02.2012

The Loudness warThe Loudness War er tema for et av årets prosjekter i Holbergprisen i skolen. Foto: Wikipedia

Holbergprisen i skolen 2012
12 skoler deltar i Holbergprisen i skolen 2012. Innleveringsfrist for prosjektene er 26.april. 15. mai kunngjøres de tre finalistprosjektene og 6.juni kåres de endelige vinnerne under utdelingsseremonien til Holbergprisen i skolen på Bergen Katedralskole.

 

Deltagerskoler:
Glemmen videregående.
Horten videregående skole
Kvaløya videregående
Langhaugen videregående skole
Lillestrøm videregående
Mysen videregående skole
Nord-Troms videregående skole
Oslo Handelsgymnasium
Rosenvilde videregående
Skarnes videregående
Vennesla videregående skole
Vågsbygd videregående skole

Årets utgave av Holbergprisen i skolen er godt i gang. Temaene for forskningsprosjektene som årets deltagere holder på med gir innblikk i hva som opptar dagens unge.

Elevene deltar med klasser innen fagene norsk, engelsk, historie, rettslære, sosiologi- og sosialantropologi og markedsføring og ledelse. Selv om de jobber innenfor rammene av disse fagene, er det likevel spennende å se hva det forskes på. Noen trender peker seg ut.

Forskjeller
Mange av prosjektene handler om forskjeller. Det er spesielt tre typer forskjeller som går igjen:

Det ene er forskjeller mellom kjønn. Det er blant annet to oppgaver som handler om henholdvis kjønn og konfliktløsning: hvordan kjønnen bruker forskjellige retoriske knep og en annen oppgave som tar for seg kjønnsforskjeller innen ridesporten.

Det andre er kulturforskjeller mellom forskjellige befolkningsgrupper, først og fremst mellom nordmenn og ulike innvandrergrupper.  Det er oppgaver om hvordan det er å vokse opp i Norge med ikke-norsk bakgrunn,  om forskjeller i nordmenns/innvandreres oppfatning av hva som er “typisk norsk” og om hva som skal til for å bli sett på som norsk. 

For elever fra Nord-Norge er forskjellene mellom det samiske og det norske noe som opptar flere. I år er det med oppgaver om historien til samisk språk i Kåfjord, om aktiviteter blant samiske og norske barn i Nordreisa og i hvilken grad tre stammers møte (samisk, norsk og kvensk) egentlig er et møte.

En tredje forskjell som ofte analyseres nærmere er forskjellen mellom bygd og by, for eksempel om by- og bygdeungdoms syn på hverandre. I år det også prosjekter om fordommer og normer blant ungdom i byen og på bygda, samt om utdanningsnivå i by og bygd: “hvorfor er utdanningsnivået i Hedmark så lavt i forhold til andre deler av landet?” 

En forskjell man ikke ser mye til i disse prosjektene er sosiale forskjeller, unntaket er en oppgave om lykke, som blant flere ting ser på om det er en sammenheng mellom levestandard og lykke.

Påvirking
Forskjeller mellom generasjonene er også noe som av og til dukker opp, men først og fremst handler prosjektene om generasjonsforskjeller om påvirkning, eller for å være helt presis: “Hvorfor vil foreldre styre oss i deres retning?”

Påvirkning er generelt noe som mange undersøker nærmere. Påvirkningskildene kan variere, men stort sett handler det om hva som påvirkerer ungdom:

“Påvirker film vår jakt på idealpartner”, “Spillpåvirkning og mediedekning”; “drikkepress blant mindreårige”, “hvordan jenter påvirkes av skjønnhetsidealer gjennom sminke”, “hvordan retusjert reklame påvirker selvbildet vårt” og ikke minst “Rosablogger - er disse dårlige forbilder?”.

Det undervises også i retorikk og flere oppgaver har dette som utgangspunkt: “Ordvalg og manipulasjon hos mennesker med makt”, “kroppsspråk som en viktig del av kommunikasjonen” og helt i ytterkant av retorikkens virkemidler: “kommer man lengre hvis man bruker utseendet sitt?”

Populærkultur
Populærkultur er noe som ikke uventet er tema i mange prosjekter. Det er ikke alltid de mest opplagte tingene som dukker opp, blant annet er det oppgaver om “The Loudness War” og “hva er anime og manga”,  “voldsbruk i tegnefilmer”, “norsk toalettlitteratur” og “Arsenalkultur i Norge”.

Populariteten til vampyrserier som True Bloods inspirerer mange til å skrive om beslektede temaer: “Den gotiske sjangerens renessanse”, “det mørke og det okkulte innen romantikken: Hvorfor slår det an nå – og i hvilken grad påvirker den vår sinnsstemning og innstilling til livet og døden?”.

Mer tradisjonelle kulturelle uttrykk er det kanskje ikke så mye av, men de er likefullt representert  - for eksempel med prosjektet “litteraturens rolle og mulighet til å til gi mot, styrke og fellesskapsfølelse med fokus på lyrikk”.

Samfunn og politikk
En del oppgaver reflekterer viktige og mye omtalte hendelser generelt i samfunnet. 22. juli setter sine spor i prosjektene om mediedekningen av 22.juli, om hvordan synet på straff har endret seg i etterkant av denne hendelsen og kanskje også i prosjektet som sammenligner ungdomsengasjementet i tidligere tider og idag.

Voldtekt har vært et stort tema i mediene siste halve året og dette er tema for et par av oppgavene: “Frykten for voldtekt blant unge jenter” og “Voldtekt i dagens samfunn – er det større hyppighet av voldtekter enn før, eller bare virker det sånn fordi flere anmelder det?”.

Det skal også bli spennende å se resultat av hva som kommer frem når ungdom selv studerer “ungdoms holdninger til vegtrafikkloven”.

Det er sjeldent oppgaver omhandler internasjonale forhold, men i år er det i hvert fall et prosjekt som har hevet blikket utover landegrensene: “Hvis vi hadde hatt makta til å gjøre det, hvordan ville vi ha gått fram for å utvikle Sierra Leone til det bedre?“

Utdanning
Utdanning og læring er i seg selv tema for mange prosjekter: “læring for livet? Har vi bruk for det vi lærer på skolen?” og  “valg av fag på videregående skole”.  Bruk av pc er et klassisk Holbergprisen i skolen-tema og også i år et det oppgaver om dette, blant annet et prosjekt som spør “hvordan påvirker pc-bruk konsentrasjon og læring”.

For et par år tilbake var det en vinneroppgave om juks på prøver og eksamen, i år kan det bli interessant å se hvilke funn som dukker opp i prosjektet om skulking i den videregående skolen. Denne gruppen kan sikkert finne relevant bakgrunnsinformasjon i et annet prosjekt: “Elevene, skolen og russetida  igår, i dag, imorgen.......?”

Teknologi
Data- og medieteknologi er en viktig del av hverdagen til mange og dette er også tema som dukker opp i flere sammenhenger. Både i form prosjekter om teknologibruk blant ungdom generelt, men også hvordan dette preger omgangsformene mellom unge, blant annet oppgavene: “Humor på internett - sammenligne grenser for humor og språkkoder på nett og utenfor” og  prosjektet om chatting som sosialiseringskultur. Avislesing blant unge har en nedadgående kurve og det ligger muligens bak temavalget i prosjektet “Avisenes fremtid. Hvor lenge vil vi ha papiravisene?”