Ungdom og skolematvaner

Publisert 12.01.2010
Hva spiser egentlig ungdom i skoletiden? Ungdoms kosthold er et tema som er oppe i media med jevne mellomrom. Særlig skolematvanene diskuteres, både med tanke på hva ungdom spiser og om det å ha tilgang til å kjøpe mat medfører usunne matvaner. Fire elever fra Bergens Handelsgymnasium kom helt til topps i Holbergprisen i skolen 2006 med sin forskning på ungdoms spisevaner.

Les oppgaven: Ungdom og skolematvaner (pdf)

Da lærer Ida Sjøstrand ved Bergen Handelsgymnasium dro på lærerseminar i regi av Holbergprisen i skolen våren 2006, var hun skeptisk. Hvordan skulle klassen hennes få tid til et prosjekt som dette? Likevel, da hun traff de nye førsteklassingene hun skulle undervise i samfunnslære, bestemte de seg i fellesskap for å prøve. Når vi treffer prisvinnerne for en prat i klasserommet, er det ingen som angrer på det.

- Vi har brukt alle timene i samfunnslære til å jobbe med forskningsprosjektet, så vi har ikke fått kommet i gang med læreboken ennå, sier Sjøstrand, som likevel ikke virker veldig bekymret på vegne av pensum.

Kantine eller ikke kantine

Finaleprosjektet tar for seg ungdom og kosthold, eller nærmere bestemt: Ungdom og skolematvaner.
Elevene har undersøkt to videregående skoler i Bergen sentrum, skoler som ligger nær hverandre og hvor elevene har samme tilgang til dagligvarebutikker og McDonalds restauranter. Men det er én viktig forskjell: Den ene skolen har kantine, den andre ikke.

Elevene brukte sine egne erfaringer da de skulle finne en problemstilling å forske på. - Vi tenkte litt på hva som har endret seg for oss med overgangen fra ungdomsskole til videregående, og det er påfallende at alle går på butikken for å handle mat, forteller Tale Litleré Bjerknes. - Dessuten undersøkte vi hva som er gjort på ungdom og skolematvaner tidligere, og fant at skolematvaner i videregående skole er et område som det ikke er forsket så mye på, opplyser Troy Nøstdal.

Bare halvparten har matpakke

Gruppen har undersøkt hva elevene ved de to skolene spiser i skoletiden, om det er forskjell i matvanene mellom jenter og gutter, og om det er forskjell i matvanene til de som har kantine og de som ikke har det. Resultatene viser at drøyt halvparten av elevene har med matpakke på skolen hver dag, men ikke alle spiser opp matpakken. Likevel kjøper nesten ni av ti elever ekstra mat en eller flere dager i uken. Nesten ti prosent har aldri med seg matpakke på skolen, og nesten nitti prosent oppga at dersom de hadde fått servert et sunt måltid ved skolen hver dag, ville de ha benyttet tilbudet.

Elevene tror resultatene er representative for de fleste videregående skoler. Selv skoler som ligger utenfor bykjerneområder, har som regel tilgang til matbutikker.

- Jeg synes det er veldig overraskende at såpass få, bare ti prosent, ikke kjøper mat, innrømmer Christina Solveig Borge.

Dessuten viste det seg at det å ha kantine har veldig mye å si. Ingen av elevene ved Bergen Katedralskole, som har kantine, oppga at de var misfornøyde med spisemiljøet på skolen, mens nesten 20 prosent ved gruppens egen skole, som ikke har kantine, var misfornøyde.

- Vi tror det å ha en kantine har mye å si både for kostholdet og for det sosiale miljøet på skolen, men også for læringen. Har man kantine, kan man jo også samles der for å drive med for eksempel prosjektoppgaver, funderer Tale.

Gøy med statistikk

Etter at spørreskjemaene var samlet inn, fikk gruppen opplæring i statistikkprogrammet NSD Stat, som de brukte til å analysere svarene. Selve rapporten ble skrevet i løpet av en firedagers intensiv prosjektperiode.

- Og det var interessant å få tallfestet resultatene. Da kan man sammenligne og trekke slutninger, sier Troy.

Selv om ingen av dem har gjort noe lignende tidligere, gikk arbeidet nesten uforskammet knirkefritt. Ingen satt oppe og bet negler over tastaturet den siste natten. Ingen kan fortelle dramatiske historier om store feil som ble oppdaget i siste liten og som nesten veltet hele prosjektet. Bare én gang holdt det på å gå galt:

- Vi holdt på med å plotte data, og så må vi vel ha kommet borti en knapp eller noe. Vi mistet i hvert fall en fil, så da manglet vi plutselig tretti spørreskjemaer. Men heldigvis hadde vi nummerert og merket skjemaene, så vi klarte å finne ut hvilke som manglet. Dermed mistet vi ikke så mye tid som vi ellers ville gjort, forteller Christina.

Jenter spiser sunnest

Undersøkelsen avslørte også noen interessante forskjeller mellom jenter og gutters skolematvaner. Flere gutter enn jenter kjøper boller, brus og varm mat som hamburgere i skoletiden. Derimot var det stor overvekt av jenter blant de som kjøpte frukt. Det var også en tendens til at jenter kjøper mer godteri. I rapporten har gruppen fundert på om jenter spiser mer sunn mat generelt, og at de derfor føler at de kan unne seg litt ekstra snop oftere enn guttene kan.

De har dessuten blinket ut noen problemstillinger de kunne tenke seg å se nærmere på.

- Jeg kunne godt tenke meg å finne ut hvor stor rolle dette med trivsel spiller for læringsmiljøet. Vi har funnet ut at det er viktig for elevene å ha en kantine, men hva betyr det for læringen? sier Tale.

- Økonomien i alt dette er også interessant. Hvor mye penger bruker elevene på mat, og hvor mye går til usunne matvarer i forhold til sunne? Kanskje ville man funnet ut at det lønner seg å betale en liten sum for å få servert et sunt måltid på skolen, tror Christina.

Og mens vi snakker om penger: Har de tenkt på hva de vil bruke pengepremien til?

- Nei, vi har i grunnen ikke det. Kanskje det hadde vært en idé med nye gardiner til klasserommet? foreslår Tale og kaster et blikk på de glorete, lilla gardinene som stenger novembermørket ute.