Forskningskarriere mellom Bergen og London

Publisert 28.01.2014
Det har gått et halvt år siden Ingvild Almås mottok Nils Klim-prisen i hjembyen Bergen. Hun pendler til London hver tredje uke i forbindelse med flere forskningsprojekter ved UCL og Institute for Fiscal Studies.

Holbergprisen møtte Ingvild Almås i London, for å snakke om forskningen hennes, balansegangen mellom familieliv og forskningskarriere, forskjeller mellom britisk og norsk akademia og om hvordan det var å motta Nils Klim-prisen.

Kan du si noe om hvordan du opplever den norske og den britiske akademiske kulturen?

Tempoet er nok mye høyere ved de beste universitetene her i London. Jeg er tilknyttet både University of Oxford og UCL, og merker at fagmiljøene er mye større her enn hjemme. Det er høy konkurranse og det trekker til seg svært gode akademikere fra hele verden. Universitetet jeg er ved her har mer midler også som gir muligheter for å utvikle og jobbe med større forskninsgprosjekter. Men det skal også sies at jeg har merket et temposkifte hjemme i Norge. Ved NHH har det endret seg merkbart ved at folk jobber mer, publiserer mer og reiser mer på forskningsopphold utenlands. Jeg har også til tider følelesen av at det «koker» hjemme. Både England og USA har utpregede eliteuniversiteter, og det merker en ved at det befinner seg et stort lag av topp-forskere ved disse universitetene. Det virker som hele samfunnet er organisert annerledes rundt det å jobbe. Hjemme er arbeidshverdagen mer regulert, i London jobber folk mer, og har merkbart lengre arbeidsdager. De drar kanskje hjem om ettermiddagen for å spise middag, men er tilbake igjen i kveldingen på kontoret for å jobbe videre. London er en internasjonal by, jeg jobber for eksempel med franskmenn, italienere, portugisere, canadiere og en brite. Hadde jeg jobbet i for eksempel Bristol tror jeg dette hadde vært annerledes, der hadde jeg nok møtt mer briter og den britiske kulturen. Hjemme i Norge jobber jeg stort sett med nordmenn. Skandinavere regnes som mindre mobile, selv om her må det også sies at noe er i endring. Vi kommer oss mer ut i verden på sabbatsår, og konferanser og flere ikke-norske blir ansatte på våre institusjoner.

Hvordan har det vært å være kvinne, småbarnsmor og gjøre akademisk karriere?

Først av alt vil jeg si det var kjempefint å bli mor! Det har gitt meg mange nye og fine opplevelser. Jeg ble overrasket over hvor mye som er mulig med barn. Men, det er jo travelt, og mannen min og jeg må disponere tiden helt annerledes. Jeg har vært så heldig å ha et godt støtteapparat rundt meg, med min mann og min mor og resten av storfamilien. Det er jeg takknemlig for. I Norge er alt så godt tilrettelagt for det å få barn, og samtidig fortsette karrieren. Jeg har alltid vært svært engasjert i faget mitt og forskningen, og var på plass på kontoret igjen 10 dager etter fødselen, med min lille datter med meg. Hun sov og jeg jobbet! Jeg er veldig klar over at dette ikke passer for alle, men for meg var det veldig fint å være så raskt tilbake igjen i jobb. Arbeidsplassen min NHH var veldig fleksible, og la alt til rette for at jeg kunne jobbe i denne perioden. Jeg fikk sofa på kontoret, hvor jeg kunne amme min lille datter, og kunne komme og gå som jeg ville, uten plikter og undervisning. Når datteren min var vel et halvt år, flyttet familien til London der vi bodde i 6 måneder, min mor var med og passet datteren min når jeg jobbet. Mannen min pendlet mellom Bergen og London i forbindelse med sin jobb. Det er mindre vanlig å være yrkesaktiv mor i London enn hjemme i Norge. Det kan virke som at folk får barn senere, slik at de har gjort unna utdannelse og mye av karrieren før de får barn. En må tjene mer som kvinne som for at det skal lønne seg å gå tilbake igjen i arbeidslivet i London, ettersom dagmamma og barnehager er svært dyrt. I Norge får flere barn under utdannelse, og systemet tilrettelegger for at man skal klare å kombinere. For meg var det likevel fint å gjøre ferdig doktoravhandling og en del forskning før jeg fikk barn.

Du mottok Nils Klim-prisen i juni 2013. Hvordan har tilbakemeldingene vært på dette, og hva har prisen betydd for deg?

Det var veldig inspirerende for meg å motta Nils Klim-prisen, og en annerkjennelse av det arbeidet jeg har gjort. Det har ikke alltid vært like lett å forklare for familie og venner hva jeg har brukt så mye tid på i alle disse årene med forskningen, men jeg følte at Nils Klimpris-tildelingen ga de rundt meg et innblikk i hva jeg driver med. Jeg har også fått gode tilbakemeldinger fra kollegaer ved NHH og i London. Det er lite jantelov ved NHH, og alle som får utmerkelser og gjør noe godt blir feiret og løftet fram. Det er litt artig synes jeg, som jeg har lyst til å nevne, at kollegaer av meg i London undret seg over at jeg var med på symposier, prisutdelinger og middager som gikk over flere dager. Det ble kommentert at nordmenn er glad i høytidelige middager og taler. For meg var det å få en tverrfaglig pris ekstra inspirerende. Min tolkning av det er at det jeg og forskningsgruppen min, The Choice Lab ved NHH, jobber med er interessant også for andre enn økonomer. For oss har det vært et mål å både kommunisere med andre faggrupper og å skrive artikler som både økonomer og andre kan finne interessante og viktige. Vi har blant annet jevnlig arrangert konferanser med blant annet filosofer, nevrologer, biologer og sosiologer, vi har publisert en del artikler i tverrfaglige tidsskrifter og vi skriver jevnlig i media og norske tematidsskrifter.

Nils Klim-prisen 2013

Ingvild Almås, førsteamanuensis Norges Handelshøyskole Ingvild Almås (født 1978) er utdannet økonom ved Universitetet i Oslo og har sin doktorgrad fra Norges Handelshøyskole (NHH). Hun har dessuten studert ved noen av de fremste universitetene i verden (Cornell, University College Dublin, Oxford, Yale og Princeton), noe som har gitt henne et internasjonalt perspektiv i tillegg til hennes eget skandinaviske utsiktspunkt. Les mer