4. Analyse og tolkning av det empiriske materialet

Å analysere betyr at man bruker den innsamlede empirien til å diskutere hvordan problemstillingen kan besvares. I fokus for analysen står sammenhengen mellom problemstilling og empiri. Dette er et tolkningsarbeid, forskeren forsøker å forstå hva empirien betyr for de spørsmålene som hun har stilt.

I dette tolkningsarbeidet er det ofte en fordel å kunne støtte seg på et teoretisk perspektiv, en bestemt måte å forstå dataene på. Dersom dere leste litt om forskningstemaet når dere arbeidet med å finne frem til en problemstilling, vil dere gjerne oppdage at dere får igjen for det i analysefasen.

En analyse innebærer alltid at forskeren fortolker det empiriske materialet. I denne prosessen må man være selvkritisk og spørre seg selv om dataene kan fortolkes på en annen måte en det man har gjort. I et spørreskjema innhenter vi informasjon om enhetene vi undersøker, det kan imidlertid være andre forhold som vi ikke har informasjon om som kan påvirke de årsakssammenhengene vi undersøker. I eksempelundersøkelsen om deltidsarbeid blant skoleelever har vi kanskje funnet ut at de som har deltidsarbeid bruker mindre tid på lekser enn de som ikke har deltidsarbeid. Ut fra dette kan det virke logisk å trekke en slutning om at dette skyldes at elever med deltidsarbeid ikke har tid til å lese like mye lekser som de andre. Dersom vi ikke har innhentet noe mer informasjon om hvordan elevene disponerer tiden sin eller hvordan de forholder seg til betydningen av skolearbeid, så har man imidlertid ikke et empirisk grunnlag for å trekke en slik slutning. Det kan jo godt hende at de som velger å ha deltidsarbeid er lei av skolen og ville brukt tiden på andre ting enn lekser dersom de ikke hadde hatt jobb. Her ser vi betydningen av å både arbeide frem en presis problemstilling og å finne frem til gode spørsmål som undersøker denne.

Spørsmål knyttet til vurdering av det empiriske materialet.

  • Hvor representativt er utvalget dere har samlet inn informasjon om? Hvor godt grunngitt er det utvalget dere har gjort? Dersom dere gjennomførte dere en spørreundersøkelse hvor 60 % av de som fikk tilbudet svarte på undersøkelsen, er dette frafallet systematisk? Er det for eksempel et bestemt kjønn eller aldersgruppe som ikke har svart på undersøkelsen?
  • Relevans: I hvilken grad er det empiriske materialet egnet for å svare på problemstillingen. Er det andre metoder for datainnsamling som kunne gitt oss et bedre eller annet datamateriale? Det empiriske materialets relevans kalles gjerne ofte for datas validitet.
  • Pålitelighet: Hvor nøyaktig har registreringen av datamaterialet vært? Har vi gjennomført en kvantitativ undersøkelse så kan vi ha telt feil, og dersom vi har gjort en kvalitativ undersøkelse så kan det være kilder som vi har oversett. Eller kan det være at informantene våre ikke har fortalt sannheten? Datas pålitelighet kalles gjerne reliabilitet.

Les mer:
Kvantitative analyseteknikker
Kvalitative analyseteknikker
 


Gisle Andersen (2008). Fra metodeheftet: Forskningsprosessen: et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn. Bergen: Holbergprisen i skolen