Observasjon

Observasjon som innsamlingsmåte innebærer at forskeren observerer og registrerer sosial samhandling eller atferd. Forskeren blir på denne måten en førstehåndskilde og kan også sette sine observasjoner inn i en større sosial sammenheng.

Den informasjonen som registreres kan imidlertid både være av kvantitativ og kvalitativ karakter. Vi kan for eksempel være interessert i å finne ut "Hvor stor andel fotgjengere går på rødt lys og hvordan varierer denne andelen med kjønn og alder?" For å undersøke en slik problemstilling kan vi stå og observere atferden til alle personene som skal krysse ett eller flere fotgjengerfelt. Et annet eksempel kan være en undersøkelse av hvordan personer oppfører seg i køer på offentlige steder: i nærbutikken, på togstasjonen, flyplassen, postkontoret osv. Kan vi finne et mønster i når en kø er en velorganisert rekke og når den er kaotisk, og hvorfor det eventuelt er slik?

Det som er felles for de eksemplene som er gitt er at forskeren er en ikke-deltagende observatør av sosial samhandling og at undersøkelsen er skjult, det vi si at de som blir observert ikke er klar over at de blir det. Videre er det atferd i et offentlig rom hvor både de vi observerer og vi som forskere er anonyme i forhold til hverandre. Vi kommer med disse eksemplene fordi det er betydelige etiske problemer med å bruke denne typen observasjon til å undersøke andre typer sosial interaksjon. Hovedregelen er at de vi undersøker skal være informert om at de blir forsket på, men i denne typen offentlig men anonym samhandling er det vanskelig å oppfylle dette kravet. Deltagende og/eller åpen observasjon brukes også mye av forskere, men disse formene for observasjon eller feltarbeid vil gjerne være mindre relevante for skoleprosjekter. Se eventuelt diskusjonen i Thagaard (1998), kapittel 4.

Observasjon av atferd i offentlige rom kan gjøre det mulig å undersøke problemstillinger som vanskelig lar seg besvare ved hjelp av intervjuer eller spørreskjema. Enten fordi vi ved å observere kan få mer pålitelig informasjon (mange vil kanskje ikke innrømme at de går på rødt lys) eller fordi vi er interessert i en problemstilling som folk ikke selv reflekterer over (når står de pent i kø). En annen viktig fordel ved ikke-deltagende og skjult observasjon, er at vi som forskere ikke bryter inn i den normale samhandlingen mellom mennesker. Spørreskjemaundersøkelser og kvalitative intervjuer innebærer at vi setter informantene våre i en kunstig situasjon. Dette kan påvirke den informasjonen de gir oss.

Det dere observerer må registreres. Enten kan dere lage et strukturert skjema for å registrere atferd eller dere kan ta notater som så kan analyseres senere. En alternativ fremgangsmåte kan være å bruke et videokamera slik at dere har en film som kan analyseres.

Litteraturtips

Thagaard, Tove (1998): Systematikk og innlevelse. En innføring i kvalitativ metode. Bergen: Fagbokforlaget
 


Gisle Andersen (2008). Fra metodeheftet: Forskningsprosessen: et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn. Bergen: Holbergprisen i skolen