Kvantitative undersøkelser

I kvantitative undersøkelser blir data uttrykt i form av tall og analysert ved hjelp av ulike typer utregninger. Ofte er det enkeltmennesker som blir undersøkt, men en kan også ha for eksempel skoler, bydeler eller kommuner som undersøkelsesenheter. Målet er ikke å få inngående informasjon om hver enkelt undersøkelsesenhet i sin kontekst, men å analysere litt informasjon om mange enheter for å få oversikt over hvor utbredte ulike forhold er, og hvordan ulike trekk varierer innenfor et større bilde. 

Kvantitative metoder

"Kvantitativ metode" er ikke én metode, men en sekkebetegnelse på ulike fremgangsmåter som brukes til å samle inn og analysere data i form av tall. Best kjent er spørreundersøkelser. Spørreundersøkelser kan gjennomføres i liten skala med enkle midler, men det finnes også mye lett tilgjengelig data fra spørreundersøkelser, for eksempel hos European Social Survey, Statistisk sentralbyrå (SSB), Ungdataundersøkelsen eller Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. En annen kvantitativ metode er strukturert observasjon. Da bruker forskerne observasjonsskjema til å observere ut fra forhåndsbestemte kategorier. Kvantitativ innholdsanalyse er en annen variant, der en analyserer tekster gjennom å bruke et kodeskjema som på forhånd gjør det klart hva man ser etter. I Norge og andre nordiske land brukes også såkalte registerdata mye i samfunnsforskning. Denne typen data samles inn ved at statlige etater, fylkeskommuner, kommuner, bedrifter, organisasjoner og individer innrapporterer informasjon som så blir bearbeidet og forvaltet av Statistisk sentralbyrå.

Fellestrekk ved kvantitative undersøkelser

Kvantitative undersøkelser involverer forholdsvis lite kontakt med dem eller det som blir undersøkt. Datainnsamlingen er vanligvis nøye planlagt og klart strukturert på forhånd, og det er mindre rom for justering underveis enn ved kvalitative undersøkelsesopplegg. Dette gjør at grundige forberedelser, særlig knyttet til det å komme frem til hensiktsmessige kategorier, er viktig. Før en setter i gang er det viktig å planlegge hvordan en skal kode og analysere svarene en får. Her er problemstillingen i forskningsprosjektet helt avgjørende: hva er det en ønsker å få vite noe om? I kvantitative undersøkelser er det ikke alltid forsker(ne) selv deltar i datainnsamlingen.

Image

Analyse i kvantitative undersøkelser

Det som gjerne kalles metriske data, som for eksempel informasjon om  alder, inntekt, antall år utdanning, karaktersnitt, antall kilometer og lignende, er i utgangspunktet godt tilrettelagt for kvantitativ analyse. Kategoriske data er informasjon som ikke i utgangspunktet er metrisk, men som likevel kan uttrykkes ved tall, slik at de kan gjøres til gjenstand for numerisk analyse. For eksempel kan informasjon om kjønn kodes som 0 og 1.

Når data først er samlet inn og tilrettelagt for numerisk (tallbasert) analyse, bruker en i kvantitative undersøkelser ulike typer regning til å oppdage, beskrive og forstå mønstre, sammenhenger og tendenser. En kan for eksempel bruke regresjonsanalyse til å teste hypoteser som virker relevante og viktige basert på tidligere forskning. De siste tiårene har det blitt vanligere med mer utforskende, mindre forhåndsbestemte, analyser av kvantitative data i samfunnsvitenskapen, for eksempel ved bruk av det som kalles sekvensanalyse eller korrespondanseanalyse. Uansett hvilken form for kvantitativ analyse en benytter, er det viktig å passe på at den aktuelle analysemetodens statistiske forutsetning er oppfylt. 

Mange kvantitative analyseteknikker krever matematisk kompetanse på et forholdsvis avansert nivå. Men enkle og mer beskrivende (deskriptive) kvantitative analyser kan også være verdifulle. En kan for eksempel med enkle midler regne ut gjennomsnitt, spredning og frekvenser (hyppighet) for å finne ut hvor vanlig ulike egenskaper ved undersøkelsesenhetene er. En kan også sammenlikne forekomsten av et gitt fenomen i utvalget med det en hadde forventet på forhånd ut fra egne forforståelser, tidligere forskning og/eller medieoppslag. Programvare som muliggjør både enkle og avanserte analyser av kvantitative datasett er i dag lett tilgjengelig på nettet. Funn fra kvantitative undersøkelser fremstilles ofte i tabeller, figurer og diagrammer.

Kvantitative undersøkelse som kartleggingsverktøy

Kvantitative undersøkelser kan ha stor egenverdi, men kan også brukes som forberedelse til eller oppfølging av kvalitative undersøkelser. Kvantitativ forskning kan inspirere kvalitativ forskning, og motsatt kan en få ideer til kvantitative undersøkelser ved å lese (eller selv gjennomføre) kvalitative undersøkelser. For mer om kvantitative metoder, se også teksten om bruk av statistikk.