Forskningspris for studie av gatenavn i Oslo

11.11.2019

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner kunngjorde i dag vinneren av Holbergprisen i skolen, som har forsket på gatenavn i Oslo.

Årets vinnere av Holbergprisen i skolen ble Felicia Wolden Hoel og Silje Haugerud ved Oslo by steinerskole, med prosjektet: "Gatelangs fra øst til vest: En studie av statusforskjeller blant gatenavnene i Oslo."

Forskningsprosjektet tar for seg Oslos mer enn 2800 gatenavn. Oppgaven spør om østkant-navnene har en lavere status enn vestkant-navnene, og om hovedstadens klasseinndeling i så fall kan gjenspeiles i dette. Prosjektet avdekker et tydelig mønster i Oslos historie, mener fagjuryen: Fra Oslos første gatenavn i 1624 til i dag er det tydelig at andelen gatenavn som er oppkalt etter noe eller noen med høy status, er høyere på vestkanten enn på østkanten.

En imponert fagjury viste også til hvordan elevene har koblet ulikhetsforskning, historie og betydningen av gatenavn på en original og nyskapende måte: 

Forfatterne av denne oppgaven har tatt på seg en stor oppgave ved å bygge et datasett bestående av nærmere tre tusen gatenavn i Oslo og knytte gitte egenskaper som høy og lav status til disse navnene. Det er lagt ned et omfattende og ressurskrevende arbeid som krever et høyt metodisk refleksjonsnivå med tanke på utfordringer knyttet til kategorisering av variabler. Koblingen mellom ulikhetsforskning, historie og betydningen av gatenavn er original og nyskapende. 

Oppgaven tilfører ny kunnskap til feltet, og utviser en meget god oversikt over eksisterende forskning. Gatenavn knyttes til byens historie og forskjeller mellom øst og vest, og knytter bånd til nåtidens samfunn.

Juryen er imponert og har enstemmig konkludert med at dette arbeidet skal belønnes med førsteprisen i årets konkurranse!

Annenpris og tredjepris til Finnmark og Buskerud

Andreas Yul Kim fra Kongsberg videregående skole fikk annenprisen for forskningsprosjektet: "Han som talte Roma midt imot". Prosjektet drøfter konflikten mellom kongemakt og kirkemakt under borgerkrigstiden i Norge og spør hvorfor kirken ikke klarte å fjerne kong Sverre Sigurdsson fra tronen.

Oppgaven tar for seg en viktig hendelse i norsk historie, og er sterkt forankret i faglitteraturen på feltet. Ulike sider ved konflikten mellom Kong Sverre og kirken diskuteres inngående, og bidrar til å kvalifisere den avsluttende diskusjonen om hvorfor kong Sverre ble sittende. Gjennomgangen av forskningslitteraturen er imponerende, og det samme er bruk og drøfting av primærkildene, som er på et svært høyt nivå. Oppgaven har en stram struktur, er meget velskrevet, og viser god formidlingsevne og høy grad av selvstendighet.

Denne oppgaven viser hvordan elevforskning kan gå inn i et etablert forskningsfelt med stort tilfang av tidligere forskning og primærkilder, og likevel klare å gjøre oppgaven til sin egen ved å nyttiggjøre seg av den eksisterende fagkunnskapen på feltet.

Juryen har enstemmig konkludert med at arbeidet skal belønnes med andreprisen i årets konkurranse!

Tredjeprisen gikk til Pia Kristine Larsen Wickstrøm og Emilie Madelen Biti-Jessen fra Kirkenes videregående skole for prosjektet "Åndeverdenen i den moderne verden". Her drøfter de hvordan den samiske noaidekunsten har opptrådt i moderne tid, og i hvilken grad den har bevart tradisjonene fra opprinnelig samisk sjamanisme og religion.

Problemstillingen blir besvart på svært tydelige måter, og viser at spørsmålet er svært meningsfylt. Oppgaven gir et rikt innblikk i noaidekunsten slik den eksisterer i dag, og synliggjør kontinuitet og brudd med gammel samisk religiøs praksis. Elevene konkluderer med at tradisjonen i sin helhet ikke er bevart, men at elementer av den har overlevd og utviklet seg til hva man ser i dag.

Juryen har enstemmig konkludert med at arbeidet skal belønnes med tredjeprisen i årets konkurranse!

Vinnerne av 1., 2. og 3. premie mottar henholdsvis kr. 30.000, 20.000 og 10.000. Etter at kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner hadde kunngjort vinnerne, mottok finalistene sine diplomer av årets holbergprisvinner Paul Gilroy. Seremonien fant sted på Bergen Katedralskole, Ludvig Holbergs gamle skole.

Bredt spekter av temaer

Holbergprisen i skolen er en nasjonal årlig konkurranse for elever i den videregående skole, innenfor fagområdene samfunnsfag, humaniora, jus og teologi. Hvert år velges 20 skoler ut til å delta, og rundt 500 elever jobber med sine prosjekter før hver skole sender inn tre av disse. Fagjuryen velger så de tre beste.

Også i år har prisen skapt et stort engasjement blant lærere og elever. Fagjuryen har lest 55 bidrag som de 20 ulike skolene har valgt ut for innsendelse. Elevene har forsket på svært ulike temaer, om alt fra seksuell trakassering i russetiden, til sjøsamisk kultur og identitet, rasisme og endringer i byggebransjen.

Juryen har også merket seg hvordan flere av oppgavene i år handler om temaer som er svært aktuelle for elevenes egen aldersgruppe. Samtidig har årets prosjekter gjenspeilet både at elevene deltar i den bredere samfunnsdebatten, og at de har et utforskende og kritisk blikk på historien.

Lærerpris til Blindern videregående skole

Holbergprisen i skolen deler hvert år også ut en lærerpris på 20.000 kroner basert på rapporter fra deltakende lærere om hvordan klassen har jobbet med forskningsprosjektene. Prisen er ment som en anerkjennelse av den viktige rollen læreren har som faglig ressurs og inspirasjonskilde i arbeidet med å skape interesse for forskning blant elevene.

Årets lærerpris går til Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad ved Blindern videregående skole i Oslo. De mottar prisen for sin rapport "Holbergprisen i skolen – dybdelæring i praksis?"

I sin vurdering viser juryen til hvordan rapporten har et gjennomgående fokus på dybdelæring, kritisk tenking og de tverrfaglige temaene i fagfornyelsen, som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap. "Rapporten viser også en nyansert refleksjon over egen lærerrolle, og den krevende situasjonen deltagelse i Holbergprisen i skolen skaper, gjennom at læreren i større grad blir en veileder heller enn en underviser," sier juryen.

Fagjuryens sammensetning

Fagjuryen har i 2019 bestått av:

Mette Andersson, professor i sosiologi ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo, (juryleder)

Ketil Zachariassen, førsteamanuensis i moderne historie ved institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi, Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

Kari Ingebrigtsen, avdelingsleder for norsk og samfunnsfag ved Kongsbakken videregående skole, Tromsø

Stine Helena Bang Svendsen, førsteamanuensis i pedagogikk ved institutt for lærerutdanning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

Sveinung Arnesen, samfunnsforsker ved NORCE, førsteamanuensis II ved Institutt ved sammenliknende politikk, Universitetet i Bergen