15. april, en uke etter at elevene har levert sine forskningsrapporter, er innleveringsfristen for lærernes rapporter om arbeidet med Holbergprisen i skolen. Lærerprisen er ment å motivere lærerne som er med i konkurransen til å dele sine erfaringer med elevforskningsprosjekter med andre lærere. Lærerprisvinneren mottar en pengepremie på 20 000 kr.  

Flere vurderingskriterier 

Juryen legger vekt på flere ulike kriterier når de vurderer de lærerrapportene, og lærerne har stor valgfrihet i utformingen av rapportene. Lærerne kan legge vekt på hvordan forskningsarbeidet er organisert, og hvordan forskerkontakten og andre ressurser er benyttet. Lærerne kan også reflektere rundt elevenes utvikling i forståelse og kritisk tenkning gjennom prosessen. De kan også vise hvordan forskningsprosessen har påvirket undervisningen, hvilke pedagogiske grep som har blitt benyttet, og om elevprosjektene innebærer tverrfaglig arbeid. I vurderingen av lærerrapportene vil juryen også legge vekt på formidlingsevne og refleksjon, og om rapportene presenterer originale og nyskapende innsikter i pedagogisk arbeid med elevforsking som kan fungere som inspirasjon for andre lærere. 

Learning by doing 

Kirsti Anita Røsand ved Fagerlia videregående skole vant Lærerprisen i 2018 med lærerrapporten "Learning by doing". I rapporten skrev hun blant annet følgende:  

...når alt kommer til alt oppfatter jeg dette mest av alt som en mulighet til å prøve og feile innenfor et temaområde som er utfordrende å få kontroll på for de aller fleste. Når elevene møter temaet forskningsmetode tror jeg de opplever det som ganske utfordrende, spesielt fordi det krever mye større grad av kritisk tenking enn det de er vant med. 

Her er lærerens rolle ikke først og fremst underviser, men veileder, og det er ikke nødvendigvis en rolle som lærere og elever er godt kjent med. Elevene skal i stor grad skape eget læringsinnhold, og læreren skal veilede fra sidelinjen, noe som krever mye av begge parter. 

I samtale med Holbergprisen i skolen forteller Røsand om motivasjonen for å melde klassen på forskningskonkurransen. En viktig motivasjonsfaktor var å utfordre de elevaktive metodene som blir brukt til vanlig. Hun fortalte også, i likhet med flere av de andre lærerene som har deltatt, at Holbergprisen i skolen forbereder elevene på videre studier på en helt annen måte enn tradisjonell undervisning gjør.  

Minnet om forskning ved universiteter og høyskoler

I 2020 vant Kjersti Gjerde Brekklund ved St. Olav videregående skole i Stavanger lærerprisen med rapporten «–Jeg synes fremdeles det er mer futt i tittelen Sex og Synd». Fagjuryen la vekt på hvordan Gjerde Brekklund organiserte deltakelsen for en hel klasse, med forskjellige oppgaver fordelt i ulike "arbeidspakker", en organisering som ligner på hvordan forskere ved universiteter og høyskoler arbeider i dag. Gjerde Brekklund fortalte følgende om denne organiseringen av prosjektet:  

Det var ikke bevisst, men var en løsning som utkrystalliserte seg etter hvert som vi arbeidet med prosjektet. Fordi hele klassen skrev oppgaven sammen, ble det naturlig å dele opp i grupper som fikk mye selvstendighet. Elevene ble fordelt på bakgrunn av interesser og engasjement for prosjektet. Jeg ble overrasket over hvor selvstendig ledergruppen var.

I tråd med fagfornyelsen

Flere av lærerrapportene som sendes inn til Holbergprisen i skolen vektlegger at deltakelsen legger godt til rette for å oppnå mål i fagfornyelsen; dybdelæring, kildekritikk, bevissthet om etiske problemstillinger, vitenskapelig metode og kritisk tenkning er noe av det lærerne fremhever at elevene får verdifull erfaring med gjennom deltakelse i Holbergprisen i skolen.

Marit Frydenlund og Sverre Bjørnstad ved Blindern videregående skole i Oslo vant lærerprisen i 2019 for lærerrapporten "Holbergprisen i skolen - Dybdelæring i praksis". I rapporten skriver de blant annet om hvordan Holbergprisen i skolen gjør det mulig å nærme seg noen av de generelle målene i fagfornyelsen. Om dybdelæring skriver de følgende: 

Gjennom Holbergprosjektet får elevene mulighet til å bli eksperter på sine egne områder, fremfor at det er læreren som er ekspert: «Det mest interessante med prosjektet var å kunne virkelig fordype seg i et tema av eget valg». Utover i prosjektet opplevde vi likevel at mange av elevene selvstendig eksperimenterte med å anvende tidligere gjennomgått fagstoff i nye sammenhenger. 

Holbergprisen i skolen muliggjør særlig tilnærminger knyttet til de nye tverrfaglige temaene demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring. Om livsmestring uttaler Frydenlund og Bjørnstad at:   

I tillegg til Holbergprosjektets faglige utbytte er det vel så viktig med det personlige utbyttet elevene får av prosjektet. Dette kan være overførbart til andre områder av livet og i høy grad være et eksempel på livsmestring. Prosjektet kan være et ledd i å gjøre elevene rustet til å takle fremtiden, løse vanskelige utfordringer og å håndtere medgang og motgang. 

I tillegg kan bevisstgjøring om egne meninger og samfunnet bidra til å øke bevisstheten om hva demokrati og medborgerskap innebærer. Bjørnstad og Frydenlund skriver at dette har vært merkbart hos elevene: 

Elevsitatet «Vi syns at teksten vår er viktig i dagens samfunn» tydeliggjør en opplevelse av at elevene kjenner at det de har arbeidet med har vært viktig. Å la elevene utforske og produsere kan gi dem følelsen av at de kan bidra med noe og at de har en stemme i samfunnet.