Nysgjerrig på historien. Intervju med skoleprisvinnerne fra 2013

23.04.2014

Håvard Dingen og Benjamin Aanes fra Bergen Katedralskole kom på førsteplass i Holbergprisen i skolen i 2013 med prosjektet "Det Bergenske Dampskibsselskap under andre verdenskrig - Sannheten under okkupasjonstiden». Vi har spurt dem om hva som gjorde at de ble interessert i dette temaet og hva de har lært fra å være med på konkurransen.

Skrevet av Hilde S. Trosvik

Ideen til prosjektet var det Håvard som fikk: - Jeg har en far som er veldig skipsinteressert. I bokhyllen hadde han en bok om Det Bergenske Dampskibsselskap, og jeg ble veldig nysgjerrig på historien deres. Da jeg søkte for å finne ut mer om selskapet, var det første som kom opp en artikkelserie fra Bergens Tidende fra 2006, hvor det kom frem en rekke kritiske synspunkter som ødela forestillingen om det fantastiske Bergenske Dampskibsselskap som jeg hadde hørt om i min oppvekst.

«Imponerende nok makter tekstforfatterne å gjøre sin egen stemme tydelig i dette. De bemerker våkent hvor kildene ikke strekker til, hvor de synes å være tendensiøse, hvor de må stille seg tvilende eller akseptere faktiske kjensgjerninger, og hvor spørsmålene fremdeles synes å være ubesvart».  Fagjuryen om oppgaven til Håvard Dingen og Benjamin Aanes. Les vinneroppgaven Det Bergenske Dampskibsselskap under andre verdenskrig

Han fikk klassekameraten Benjamin med på laget, og deretter begynte arbeidet med å dykke ned i et mørkt kapittel av rederiets historie. - Under krigen ble det begått en del kjipe valg som det ikke er blitt skrevet så mye om i ettertid. Det mest alvorlige vi fant var sementavtalen med tyskerne, som innebar at selskapet fraktet sement fra Tyskland og bygget store forsvarsstillinger, deriblant ubåtbunkeren på Laksevåg. Som kjent var bunkeren det egentlige målet for britenes feilbombing i Laksevåg under krigen, hvor blant annet Holen skole ble hardt rammet, men det var ikke allment kjent at det var et bergensk selskap som hadde bidratt til å bygge denne bunkeren, forteller Håvard. I oppgaven konkluderer Håvard og Benjamin med at det var galt av statsadvokaten å henlegge saken mot rederiselskapet under landssvikeroppgjøret. De to mener saken burde blitt etterforsket videre, slik at sannheten om hvordan selskapet bisto tyskerne under krigen hadde kommet frem. - Det er vanskelig å si hva som er den fulle sannheten og gi klare svar på hvordan det skal være. Det man derimot kan gjøre er å ta opp til debatt hvorvidt det var riktig å henlegge saken og om saken burde ha kommet mer frem i dagens lys, og det var nettopp det vi kom vi frem til i oppgaven. Ettersom det var såpass mye som skjulte seg under mosen, burde det ha blitt en større etterforskning, sier Benjamin.

Grundig kildearbeid

Under arbeidet med prosjektet fikk guttene tilgang til dokumenter fra Bergen Sjøfartsmuseum og det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Kildematerialet utgjøres hovedsakelig av et jubileumsskrift som utkom i forbindelse med Det Bergenske Dampskibsselskaps 100-årsjubileum i 1951, i tillegg til Rolf Sulengs hefter som ble utgitt like etter krigen, hvor det argumenteres for at rederiselskapet burde dømmes for landssvik. - Vi har brukt jubileumsboken som en sentral kilde, men ettersom den var skrevet av en innleid forfatter og dens hensikt var å fremstille selskapet i et godt lys, tok vi all informasjonen vi fant der med en klype salt. Det samme gjorde vi med alt Suleng skrev, ettersom at vi tidligere hadde funnet ut at han var en nokså arg mann og kanskje dermed også var vel kritisk. Vi tok med andre ord all informasjonen vi fikk og prøvde å danne et riktig bilde av det. I tillegg har vi tatt i bruk noen andre- og tredjehåndskilder som også har vurdert kildematerialet, og vi har sett hvordan de har veid argumentene opp mot hverandre, sier Håvard.

Etter deltakelsen i konkurransen har de engasjerte guttene også skrevet en kronikk basert på oppgaven, som sto på trykk i Bergens Tidende i februar. Håvard forteller at han i etterkant har blitt kontaktet av flere eldre mennesker som tidligere har hatt en tilknytning til Det Bergenske Dampskibsselskap, som har villet diskutere selskapets krigshistorie og kronikken med ham.

Travle studenter

De tidligere klassekameratene er i dag travelt opptatt på hver sin kant. Håvard går første året på medisinstudiet i Bergen, mens Benjamin studerer økonomi på Norges Handelshøyskole. Til tross for at de to har et udiskutabelt talent for historieforskning, er det realfagene som har appellert mest og som har lagt føringer på yrkesveiene de har valgt. - Historiefaget har vært spennende å jobbe med, og særlig her hvor vi har kunnet gå i dybden, men faget kan være litt vagt, og det kan ofte være vanskelig å trekke endelige konklusjoner, derfor foretrekker jeg realfagene hvor det finnes tydelige fasitsvar, sier Benjamin. Guttene trives godt som studenter, og engasjerer seg også i aktiviteter utenfor studiene. De forteller at overgangen fra å være skoleelev til å bli student har gått fint, selv om selvstendigheten og selvdisiplinen studenttilværelsen fører med seg var litt uvant i starten.

En lærerik tid

Håvard og Benjamin beskriver arbeidet med oppgaven som en utfordrende og spennende prosess, og de forteller at de lærte mye gjennom arbeidet som de har fått bruk for i studiene. - Særlig var det å lære hvordan man bygger opp en oppgave veldig nyttig. Vi tok utgangspunkt i tidligere Holbergpris-oppgaver da vi arbeidet med oppgaven. Oppgaven er jo strukturert som et forskningsprosjekt, og det var en veldig annerledes form for oppgaveskriving enn det vi ellers var vant med fra videregående, forteller de to. De råder derfor andre deltakere til å lese tidligere oppgaver, og legge spesielt merke til hvordan de er strukturert og fremgangsmåten som er beskrevet. Samtidig understreker de at det er viktig å hele tiden være bevisst hvilke valg man tar, å kutte ut alt annet enn det vesentlige, i tillegg til å lære seg riktige kildehenvisninger. Guttene mener de har fått mye igjen for å delta, og de oppfordrer andre elever til å melde seg på. - Konkurransen gir deg muligheten til å gjøre noe som faktisk blir respektert og verdsatt. Selv om du ikke kommer videre til finalen er arbeidet du gjør fortsatt viktig, og man bidrar til å føre forskningsånden videre blant ungdom, noe jeg synes er veldig fint, sier Benjamin.