Etter mange timer med forskning og måneder med hardt arbeid er deltakerne i Holbergprisen i skolen snart klar for innlevering. I underkant av 1000 elever og lærere fra Agder i sør til Svalbard i nord kan snart gi seg selv en fortjent klapp på skulderen. Oppgavene som elever og lærere har arbeidet med siden oktober er snart ferdige, og fagjuryen og sekretariatet gleder seg til å lære mer om temaene som deltakerne har forsket på. 

Innlevering av forskingsrapport

Grundig oppfølging 

Siden prisen ble opprettet i 2003 er det kåret 17 vinnere, men det aller viktigste resultatet er læringserfaringen hver skoleklasse som deltar sitter igjen med etter prosjektet. Målet er å introdusere forskning innen humaniora, samfunnsvitenskap, juss og teologi for elever i den videregående skolen, og å skape interesse for - og entusiasme rundt - disse fagfeltene. Hver skole får oppfølging fra Holbergprisen i skolens sekretariat, og det blir knyttet en forskerkontakt - en akademiker fra et høyere lærested i nærheten av skolen - til hver skole som følger opp elever og lærere. Det er også et årlig lærerseminar der de deltagende lærerne får informasjon om deltagelse i skoleprisen, samt faglig påfyll og inspirasjon. 

Mangfoldige temaer 

Temaene som elevene har valgt å forske på i år strekker seg i et vidt spenn. Nytt i år er at mange av elevene har valgt å forske på korona. Åsne Andersen, lærer ved Blindern vgs, forteller at korona har påvirket valg av problemstillinger også i Oslo. 

I startfasen gav jeg elevene et tips om at det kunne være interessant å se på konsekvensene korona har for samfunnet. Det er noen som har bestemt seg for å gjøre nettopp dette. Det var også noen som reagerte på tipset mitt med "Nei, jeg er så lei av korona", og som dermed skriver om helt andre temaer. Forståelig!   

Over til fagjuryen 

Når oppgavene er levert, går fagjuryen i gang med vurderingsarbeidet. De er ansvarlige for den faglige sluttvurderingen av alle bidragene som kommer inn, og har det viktige ansvaret med å kåre vinnerne, i tillegg til å gi en skriftlig tilbakemelding på alle prosjektene. Tidligere leder av fagjuryen, Mette Andersson, forklarer hva de ser etter i en prisvinner. 

Det må blant annet være sammenheng mellom forskningsspørsmål, metodevalg og analyse. At man er original og finner sin egen vri er også viktig. Noe som er gøy med årets oppgaver, er at disse er tydelig kjappe på å fange opp det som er i tida. Vi i juryen syns det er kjekt hvis temaet er aktuelt, selv om det ikke er et krav.  

Alle oppgavene blir lest av to jurymedlemmer. Deretter velger hvert jurymedlem ut tre oppgaver som skal kortlistes, og som dermed er oppgavene som vurderes til pallen. I vurderingen av oppgavene vektlegger juryen om teksten forholder seg til den akademiske tradisjonen med tanke på språk og terminologi og om elevene viser etterrettelighet i form av referanser og henvisning til eksisterende forskning om temaet. 

Utover dette vektlegger juryen elevenes innsikt i og forståelse for forskningsemnet, om rapporten er ryddig og strukturert, om problemstillingen er klar og gjennomarbeidet og om elevene forsøker å engasjere leseren gjennom levende og kreativt språk.

Veien videre 

Hver deltagerskole sender nå inn tre av elevprosjektene til vurdering. På jurymøtet 5. mai avgjør juryen hvilke prosjekter som vinner 1.-, 2.-, og 3. pris i årets konkurranse, og elevene som har arbeidet med disse mottar henholdsvis kr. 30.000, kr. 20.000 og kr. 10.000. Hvilke skoler og elever dette er, blir annonsert under et eget kunngjøringsarrangement 12. mai av kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby. I etterkant av jurymøtet vil skolene motta juryens tilbakemelding på alle de innsendte prosjektene.