Referat fra lærerseminaret 2014: Forskningsprosessen

10.11.2014

Foredragsholderne på årets lærerseminar tok for seg ulike faser i forskningsprosessen med særlig fokus på utfordringer knyttet til temavalg, analyse og forskningsetikk. Når elevene forsker skal de kunne gjøre rede for hvordan forskningen i praksis har blitt utformet, hvilke valg som har blitt gjort underveis, hvordan en har kommet frem til resultatene og hvilke verdier som har blitt satt på spill i prosessen.

Se programmet for lærerseminaret, for mer informasjon.

Forsker i historie ved UiB, Eivind Heldaas Seland, tok for seg blant annet temavalg og problemstilling, og det å stille gode, presise forskningsspørsmål. Han brukte eksempler hvor tema for forskningsprosjektet kan være «Kjønnsroller blant ungdom», og problemstilling; Er norske jenter og gutter likestilt? Deretter blir det viktig å tenke hvilke spørsmål som kan belyse problemstillingen, altså tenke gode forskningsspørsmål. I dette eksempelet kan det være «Har gutter og jenter ulike oppgaver og plikter i hjemmet?»

Professor i medievitenskap ved UiB, Hallvard Moe, la vekt på forskningsprosessen og vitenskapelig analyse. Hva kjennetegner en vitenskapelig analyse? Jo, det er en metodisk kunnskapssøking, et kritisk og systematisk studium. I en slik analyse undersøker forskeren, og spalter det temaet en skal finne ut av. Han brukte eksempler fra sin egen forskning med bruken av Twitter blant politikere. Han hadde følgende problemstilling; hvordan har bruken av Twitter til kommunikasjon om politiske spørsmål utviklet seg over tid? For å operasjonalisere denne problemstillingen så han på Twitterbruk under valgkampene 2011 og 2013. Han viser altså hvilken periodeavgrensing han har gjort i dette tilfellet.

Professor i sosiologi ved NTNU og medlem av fagjuryen til Holbergprisen i skolen, Aksel Tjora, ønsket med sitt foredrag «Heller avgrenset innsikt enn usikker oversikt», å si at det er viktig med en god avgrening for elevprosjektene. Tall og telling fra vitenskapelige undersøkelser er ikke alene med på å gjøre et forskningsprosjekt godt! Her avhenger det av at elevene bruker det gode datamaterialet de har fått inn med spørreundersøkelsene, og bruker det i analysearbeidet. Hva sier tallene? Hva kommer fram i de grafiske fremstillingene.

Professor i historie ved UiB, Anne-Hilde Nagel, snakket om forskningsetikk – eller om akademisk folkeskikk, som hun valgte å kalle det. Hun påpekte at det er institusjonaliserte regler for vitenskapelig virksomhet. Når elevene skal ut i felten med spørreundersøkelser og intervju er det svært viktig at de oppgir hvor de kommer fra, at de er en del av skoleprosjektet til Holbergprisen, og at de konsekvent anonymiserer informantene. Nagel delte ut et eget etikk-hefte til alle deltagerne på årets lærerseminar, «Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi». Heftet kan også lastes ned herfra.