Komitémøte og Holberg-arrangement i Amsterdam.
Den 9. februar møttes Holbergkomitéen i Amsterdam, og Nils Klim-prisvinner Claes de Vreese holdt foredrag på Det norske generalkonsulatet.
Komitéleder Pratab Bhanu Mehta ledet sitt siste møte i Holbergkomitéen den 9. februar, da komitéens fem medlemmer møttes for å diskutere årets kortliste over kandidater og anbefale en prisvinner. Selv om det var mange sterke kandidater, var komitéen enstemmig i sin beslutning.
Totalt 87 nominasjoner for 81 kandidater var mottatt for årets pris, og av disse var åtte kandidater på kortlisten. De fleste av de 81 kandidatene var primært tilknyttet institusjoner i USA, mens den nest-største gruppen tilhørte europeiske institusjoner. Samtidig er det mange av kandidatene som også har stillinger ved universiteter og øvrige forskningsinstitusjoner i andre deler av verden.
Den endelige beslutningen om hvem som vinner Holbergprisen og Nils Klim-prisen 2018, ble truffet av Holbergprisens styre 13. februar. Navnet på vinnerne av begge prisene vil bli kunngjort den 14. Mars kl. 09:00 ved Bibliotek for humaniora, Universitetet i Bergen. Arrangementet vil bli strømmet direkte på Holbergprisens nettsider.
Hvordan håndtere populisme?
I forbindelse med Holbergkomitéens møte i Amsterdam ble det også gjennomført et arrangement ved Det norske generalkonsulat. Etter introduksjoner av ambassadør Martin Sørby og av Holbergprisens styreleder Sigmund Grønmo, foredro vinneren av Nils Klim-prisen i 2004, Claes de Vreese, over temaet “Dealing with Populism: A Challenge for the News Media”.
I 2004 var de Vreese den første som mottok Nils Klim-prisen, som deles ut til en forsker under 35 år for fremragende vitenskapelig arbeid innen fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. De Vreese er i dag professor i politisk kommunikasjon ved the University of Amsterdam.
Populistisk kommunikasjon
De Vreese forklarte at han ønsket å benytte forskning fra samfunnsvitenskapene og fra humaniora og oversette dette til praktiske råd for mediene. Han understreket også at han refererte til populisme som primært et kommunikasjonsfenomen, snarere enn en kategori av iboende politiske trekk.
Noen trekk som kan knyttes til populisme i en kommunikasjonssammenheng, er tendensen til å ville representere «folket» i en kamp mot korrupte og dysfunksjonelle eliter, samt et ekskluderende språk som beskriver visse grupper som «de andre». Dette kan referere til ulike former for eksklusjon og motsetninger, som en nasjons eller etnisk gruppes særlige rettigheter eller arbeiderklassens rettigheter overfor et korrupt bankvesen.
Gjennomsiktighet er essensielt
Når det gjelder spredningen av populisme, pekte de Vreese på fem hovedårsaker: økonomiske forhold, globalisering, variasjoner i tilbud om og etterspørsel etter populistisk retorikk i ulike sammenhenger, valgsystemenes karakter og — sist, men ikke minst, medieadferd og de raske endringene i medielandskapet.
De Vreese diskuterte deretter ti spesifikke råd for mediene, deriblant: Ikke dekk politikk som om det var en eneste lang valgkamp. Han brukte Donald Trumps valgkamp og presidentskap som eksempel: «Dekningen av amerikansk politikk ligger veldig nært det vi ser under valgkamper», mente de Vreese. Dette har en potensielt negativ effekt og kan lede til økt politisk kynisme blant elektoratet.
De Vreese oppfordret også til stor grad av gjennomsiktighet med hensyn til mediene og deres nyhetsdekning. «I en situasjon hvor mediene og journalistikken møter mange beskyldninger, er det viktig å sikre at profesjonens legitimitet», poengenterte han.