Scenenekt er beskyttelse

John Bolton skal debattere mot Yanis Varoufakis under Holbergdebatten 5. desember 2020. Foto: Gage Skidmore
John Bolton skal debattere mot Yanis Varoufakis under Holbergdebatten 5. desember 2020.Foto: Gage Skidmore

I dette innlegget besvarer Holbergprisen kritikk som har kommet mot Holbergdebatten.

I BT Meninger 3. desember kritiserer Thor Olav Iversen UiB og Holbergprisen for å gi en talerstol til John Bolton under Holbergdebatten 5. desember, der Bolton og Yanis Varoufakis skal diskutere global stabilitet. «John Bolton sin deltaking i årets Holbergdebatt er eit grovt døme på prioritering av store namn over innhald og etikk i ein debatt», skriver Iversen.

Kan være kontroversielle

Dette er ikke første gang Holbergdebatten møter kritikk: I 2017 ble det stor oppstandelse etter Julian Assange’ deltagelse, som ble møtt med en blanding av begeistring og forakt – mest av det første blant tilhørerne, men mest av det siste blant aviskommentatorene. «Han er en vesentlig del av problemet. Så hvorfor fikk han komme?» skrev BT. 

Holbergprisens daværende styreleder Sigmund Grønmo imøtegikk kritikken ved å poengtere at debatten skal fokusere på viktige samfunnsspørsmål, få frem ulike synspunkter og gi rom for alternative forståelser og kritiske perspektiver. «At innlederne kan være kontroversielle, er ikke et problem i en slik sammenheng», understreket Grønmo. Dette prinsippet er fortsatt bærende for Holbergdebatten. 

Ingen koseprat

«I samband med prisutdelinga har det frå 2016 blitt arrangert ein Holbergdebatt,» skriver Iversen. Dette er ikke riktig. Det er viktig å skille Holbergdebatten fra Holbergprisens prisvinner-relaterte og primære aktiviteter, som hovedsakelig foregår under Holberguken i juni.

Formålet med Holbergdebatten er å markere Holbergs opplysningstanke ved å debattere viktige samfunnsspørsmål, gjerne på en uredd måte. Derigjennom ønsker vi også å understreke viktigheten av Holbergprisens fagområder, samt å engasjere en bredere offentlighet.

Vi inviterer både prominente akademikere og toneangivende personer med annen bakgrunn. Debatten skal hverken være noe faglig seminar eller noen koselig prat ved peisen, men ei heller noe rent forhør der karakterdrap er arrangørens mål.

La ulike stemmer slippe til

Det er ikke alltid debatter hvor paneldeltagere utelukkende inntar tradisjonelle og politisk trygge standpunkter og stort sett er enige med hverandre, er de mest interessante. Med Holbergdebatten ønsker vi å kunne tilføre noe nytt, også med innledere som kan være kontroversielle. Vi ønsker ikke å basere oss på en tankegang om «no-platforming». 

Det betyr imidlertid ikke at vi ville ha invitert hvem som helst, eller at kontrovers i seg selv er en grunn til å bli forespurt: Det må finnes andre grunner til at debattantene er interessante, og at deltagelse kan forsvares.

Til årets debatt har vi invitert to omdiskuterte personer fra hver sin side av det politiske spekter. De har vært sentrale politikk-utformere i henholdsvis USA og Hellas, og de har begge påvirket utsiktene til stabilitet i en global ulvetid. Dette er første gang de møtes og får anledning til å utfordre hverandres verdens- og verdisyn. Bolton er også aktuell på grunn av sin kritiske bok om Trump-administrasjonen, som forsøkte å stoppe bokutgivelsen rettslig.

Iversen mener Holbergprisen setter Bolton på en pidestall og «strør Holbergprisen ære, heider og anerkjenning på ein av dei mest krigerske skikkelsane i den internasjonale politikken». Dette er en misforståelse av hva debatten er ment å være. Bolton deltar ikke for å motta noen pris. Som arrangører er det heller ikke vår oppgave å uttrykke enighet eller uenighet med de enkelte debattantenes synspunkter. Tvert imot: Det er vår oppgave å ikke gjøre det. Beskrivelsen av arrangementet gjenspeiler dette.

Grip muligheten

Tre andre parter har imidlertid en viktig oppgave som kritikere: Det er Boltons mot-debattant, Varoufakis. Det er den høyt kompetente moderatoren, Scott Gates. Og ikke minst: Det er seerne, som får nærmere 40 minutter til rådighet til å stille kritiske spørsmål. Dette er en mulighet vi oppfordrer alle til å benytte seg av. 

Scenenekt er beskyttelse og ikke en gangbar strategi for et universitet. Vi bør kreve mer av mektige politiske aktører.
 

En forkortet versjon av dette tilsvaret publiseres i Bergens Tidende.