Prosjektutvikling

Hvordan starter du på et prosjekt? Og hvorfor er det viktig å justere prosjektet underveis? Hvordan velge forskningsområde og lage et forskningsspørsmål ut fra området?

29. oktober 2020
Lesetid: 8 minutter

Hvor skal man starte hvis man vil gjennomføre et forskningsprosjekt? Hvordan bør man gå frem? Noen forskere er opptatt av at man veldig tidlig i prosessen leser mye teori slik at man vet hvilke teoretiske perspektiver man skal bruke for å analysere datamaterialet sitt. Andre mener at det er viktig å først studere datamaterialet grundig for finne ut hva det handler om, og hva det «sier», slik at man deretter kan finne fram til teoretiske perspektiver som kan hjelpe en til å gjøre gode analyser.

De aller fleste forskere vil imidlertid være enige om at det er viktig å sette seg godt inn i relevant forskning om det temaet man har valgt å forske på, før man selv går i gang. Andres forskning og teoretiske perspektiver kan hjelpe oss å skjerpe blikket. Hvis man for eksempel skal gjøre klasseromsobservasjoner, men ikke aner noe om hva andre har funnet ut tidligere om det man selv skal undersøke, kan man gå glipp av mye. Hvis man ikke egentlig vet hva man skal se etter, eller hvordan man skal se, er det ikke sikkert man får med seg noe særlig i det hele tatt. Det samme gjelder hvis man skal gjøre intervjuer: Spørsmålene må være godt forberedt og gjennomtenkte ellers kan vi sitte igjen med intervjuer som ikke kan hjelpe oss å utvikle ny kunnskap. Og noen uker etterpå vil man komme på alle de gode spørsmålene som man ikke stilte i intervjusituasjonen, og angre på at man ikke var godt nok forberedt.

Image
Utforske_illustrasjon Farsott
I begynnelsen av forskningsprosessen kan det være vanskelig å vite hvor man skal begynne og hvilke forskningsspørsmål som vil gi de mest interessante funnene. Så snart du har noen idéer på blokka, er det nyttig å gjøre et søk over hva annen forskning som allerede er gjort på feltet for å snevre inn fokus for prosjektet. Illustrasjon: Sissel Ringstad, Farsott AS

Hvordan velge tema for forskningen din? 

La oss ta det fra starten. Noen vil kanskje velge et område de kan en del om fra før, og ønsker å fordype seg i dette. Andre vil velge et temaområde de ikke vet noe om, men som de ønsker å lære noe om. Sett for eksempel at du bor i en by hvor det er lagt ned «snublesteiner» med navn på norske jøder som mistet livet under Holocaust. Kanskje kjenner du til noen av dem som ble rammet, og ønsker å lære mer om deres historier? Eller kanskje har du bokstavelig talt snublet i en sånn stein uten å ane hva det var, og ble nysgjerrig og vil lære mer om bakgrunnen for disse steinene? Begge deler kan være et utmerket utgangspunkt for et interessant forskningsprosjekt. Det aller viktigste er at nysgjerrighet og lærelyst styrer valg av forskningsområde.

Kom i gang!

  • Velg et tema som du er nysgjerrig på. Se gjerne på tidligere forskningsprosjekter for inspirasjon.
  • Begynn med å skrive ned ideer for dere selv, diskuter dem i gruppen.
  • Prøv å skrive et avgrenset forskningsspørsmål.
  • Lag en ny mappe på datamaskinen eller i Google Docs. Opprett en ny tekstfil og skriv ett avsnitt hvordan dere kom frem til forskningsspørsmålet. Dere er allerede i gang med forskningsrapporten!
  • Finn ut mer om temaet ved litteratursøk og ved å spørre forskere.
  • Skriv kort ned i forskningsrapporten om hvorfor dere valgte dette forskningsspørsmålet.

Fra temaområde til forskningsspørsmål  

Det er to ting du må gjøre når du har valgt et temaområde eller det som kan kalles et forskningsfelt. På den ene siden må du finne litteratur om feltet ditt, for å få oversikt over tidligere forskning. Det er viktig å undersøke så raskt som mulig hva andre har forsket på innen dette området, slik at du ikke planlegger å gjennomføre et forskningsprosjekt som noen andre allerede har gjort før deg. Det er veldig kjedelig å være godt i gang med sitt eget prosjekt og deretter oppdage at den oppgaven du jobber med allerede er skrevet av noen andre. Ved å lese relevant litteratur får du mer kunnskap om det du skal forske på, og du får et bedre grunnlag for å tydeliggjøre og avgrense din egen interesse. Andres forskning kan hjelpe deg til å sortere ideer og til å finne ut hva du selv synes er interessant og hva du er mindre interessert i, innen ditt forskningsfelt.

Det andre du må gjøre er å spisse din egen interesse. Det er viktig at et forskningsprosjekt er avgrenset og håndterbart. Derfor må vi som forskere velge å undersøke mindre områder innenfor et større felt. Sett for eksempel at du vil forske på undervisning om seksualitet i skolen. Dette kan være et interessant forskningsområde og et godt sted å starte, men som forskningsprosjekt er det alt for bredt og vagt. Hvis man vil forske på undervisning om seksualitet i skolen, kan man for eksempel spørre seg hvilke fag man er interessert i. Er det undervisningen i naturfag jeg er nysgjerrig på, eller er det snarere undervisningen i samfunnsfag? Og hva sier forresten læreplanens føringer om skolens undervisning om seksualitet? I hvilke fag og på hvilke klassetrinn skal det undervises om temaer knyttet til seksualitet? Er det noen temaer som mangler helt, som burde vært omtalt i læreplanen? Og hva sa den forrige læreplanen, mon tro, sammenlignet med den som gjelder nå? Er det noe konkret som har endret seg, og hvordan kan vi forstå dette? Er det noe som er overraskende ved læreplanens føringer?

Image
HiS Illustrasjonsbilde Idémyldring Surdumihail, Pixabay.com
En idémyldring kan være nyttig for å utforske mulige problemstillinger og få oversikt tidlig i arbeidsprosessen. Prøv å formulere stikkord og mulige forskningsspørsmål hver for seg på lapper. Samarbeid om å lese gjennom og gruppere lappene. Finner dere overlapp? Har dere felles favoritter? Kilde: Surdumihail, pixabay.com

Spørsmål som dette vil fort melde seg når man går i gang, og det er svært viktig å stille dem for å nøste opp i hva man vil undersøke og hva man ikke er så interessert i. I denne prosessen må vi stille flere spørsmål samtidig, fordi mange ting henger sammen. Det kan oppleves kaotisk, men forhåpentligvis også motiverende. Sett nå at man blir interessert i læreplaner. Da kan man stoppe opp der og velge å gjøre en studie av dokumenter. Men man må likevel fortsette å stille en rekke spørsmål: Innenfor hvilke tidsrammer vil man studere læreplaner? Hvilke fag eller klassetrinn vil man legge vekt på? Er det særskilte temaer man vil studere, eller vil man undersøke om konkrete grupper av elever direkte eller indirekte blir inkludert eller ekskludert i læreplanenes føringer for undervisning om seksualitet? Og hva med andre typer politiske styringsdokumenter som påvirker hvilke føringer som kommer til uttrykk i læreplanene, bør de inkluderes? Lignende spørsmål vil det være naturlig å stille også dersom man vil forske på helt andre temaer eller på andre typer dokumenter enn læreplaner.

Gå igjennom disse punktene og vurder om forskningsspørsmålet er godt nok:

  • Hva er det forskningspørsmålet gir dere ny kunnskap om?
  • Er forskningspørsmålet avgrenset slik at dere kan besvare den i løpet av tiden som er til rådighet?
  • Dersom dere har et presist forskningspørsmål: Hvilke variabler (eksempelvis kjønn, alder, bosted...) kan det være interessant å undersøke for å identifisere mulige sammenhenger og påvirkningsforhold.
  • Er forskningspørsmålet formulert slik at dere bare får bekreftet ting som dere allerede tror eller åpner den opp for at dere faktisk kan finne ut noe nytt?

Læreplaner eller folk?

Sett nå at man ikke lar seg begeistre av læreplaner og heller vil snakke med folk. Da kan læreplaner eller andre viktige styringsdokumenter fungere som kontekst eller bakteppe for en intervjustudie. Man bør kjenne til relevante dokumenter som har betydning for det området man vil forske på, men dokumentene behøver ikke inngå i ens eget datamateriale.

Dersom man vil snakke med folk for å utvikle kunnskap innen det forskningsområdet man har valgt, er det også en rekke spørsmål man må stille seg: Hvem vil man snakke med? Eller kanskje snarere: Hvem må jeg snakke med for å få vite noe om det jeg lurer på? Er det elevers erfaringer vi er ute etter, må vi nødvendigvis snakke med elever, eller eventuelt med unge voksne som kan tenke tilbake på hva de erfarte som elever, og fortelle om dette. Av forskningsetiske hensyn kan det noen ganger være lurt å gjøre retrospektive, altså tilbakeskuende, intervjuer med unge mennesker, framfor å intervjue barn. Eller er det kanskje heller læreres erfaringer og perspektiver vi vil undersøke nærmere? Hvis vi holder oss til undervisning om seksualitet som forskningsområde, kan aktuelle intervjukandidater for eksempel være lærere, elever, foreldre, skoleledere, lærebokforfattere eller lærerutdannere.

Hva ønsker du å vite?

Samtidig som du tenker gjennom hva de ulike gruppene kan si noe om, må du også klargjøre hva du ønsker å vite noe om. Disse spørsmålene henger åpenbart tett sammen. Hvis man vil forske på undervisning om seksualitet, må man, som nevnt, spisse fokuset. Seksualitet kan jo være så mye. Hva, mer konkret, vil vi vite noe om? Er det for eksempel læreres erfaringer med å snakke om porno i undervisningen, vi vil undersøke nærmere? Og husk: Da må vi også undersøke hva læreplanen sier om dette, slik at vi vet hvilke føringer lærere forholder seg til. Eller er du snarere interessert i å undersøke hvordan elever har erfart skolens undervisning om for eksempel kjønnsidentitet og seksuell orientering? Er det i så fall en særskilt gruppe elever du ønsker å sette søkelyset på, og i så fall, - hvorfor denne gruppen framfor andre grupper?

Denne typen spørsmål som jeg har nevnt her, vil det være viktig å stille også hvis man vil undersøke for eksempel skolens undervisning om bærekraftig utvikling, om samiske forhold eller nasjonale minoriteter. Samme type spørsmål må man også stille innen helt andre forskingsfelt enn dem som er nevnt her, for å finne fram til sitt eget forskningsspørsmål. Det som kjennetegner denne fasen i arbeidet med et forskningsprosjekt, er at du må stille flere spørsmål samtidig, og at svar på noen spørsmål vil skape nye. Kanskje fører det til at du må gå tilbake og tenke gjennom en gang til det du trodde du allerede hadde bestemt deg for. Gjennom å stille oppklarende og avklarende spørsmål, kan du få ryddet unna spørsmål som er mindre interessante, eller spørsmål som andre allerede har svart på. Og til sist vil du ha sirklet inn det spørsmålet du selv ønsker å finne svar på gjennom ditt forskningsprosjekt, og du er klar for neste fase! Men – vær likevel forberedt på at forskningsspørsmålet kan bli justert, også senere i prosessen, og at det kan bli relevant å stoppe opp og stille flere av de samme spørsmålene om igjen underveis.