Velkommen som forsker! 

Forskning springer ut fra nysgjerrighet eller nyttehensyn, eller gjerne begge deler. Vi håper denne ressurssamlingen kan hjelpe deg med å navigere gjennom forskningsprosessen på en god måte.

29. oktober 2020
Lesetid: 3 minutter

Som forsker utfører man noen ganger forskningsprosjekter på oppdrag, fordi noen har bestemt at det er behov for økt kunnskap om et konkret tema. Andre ganger kan man som forsker bestemme selv hva man ønsker å forske på og kan la seg styre av nysgjerrighet. Men også når man kan velge forskningstema selv, ønsker mange at forskningen man gjør skal være til nytte. Det er ekstra motiverende å forske hvis vi vet eller tror at den nye kunnskapen vi utvikler, kan være til glede for flere enn en selv. 

Image
forsker
I oppstartsfasen av et forskningsprosjekt kan avstanden ofte være kort fra idétørke til idéoverskudd. Hvordan velger du et tema eller en avgrensing for problemstillingen når alt du leser om er nytt og spennende og relevant? Illustrasjon: Sissel Ringstad/Farsott AS

Forskningsprosess på kryss og tvers

Forskningsprosjekter følger sjelden en rett linje fra begynnelse til slutt, fra a til å. Tvert imot, forskningsprosessen beskrives gjerne som en sirkel: Man begynner ofte med et tema som man er interessert i å undersøke nærmere. Deretter må man finne ut hvilke spørsmål man kan stille for å få mer kunnskap om det aktuelle temaet, og hvilke forskningsmetoder man bør bruke for å kunne finne svar på det man lurer på. Når man etter hvert har utviklet mer kunnskap om det opprinnelige temaet, enten fordi man leser andres forskning om det samme, eller fordi man etablerer sitt eget datamateriale, kan det hende man justerer litt på den opprinnelige tematikken. Kanskje viser det seg at andre allerede hadde undersøkt det man selv var nysgjerrig på, eller kanskje finner man ut at det var andre ting som var mer interessant, enn det man først trodde. Da må man selvsagt endre på forskningsspørsmålet eller -spørsmålene også, og kanskje til og med prøve ut noen nye metoder for å finne svar og få ny kunnskap. 

I starten  kan det dessuten  være vel så riktig å si at forskningsarbeider går like mye på kryss og tvers, og fram og tilbake, som i sirkel. I alle fall i starten. Og sånn kan dere også bruke denne ressurssamlingen. Kanskje vil dere erfare at det er nyttig å lese noen tekster på nytt, senere i prosessen, selv om dere leste dem i begynnelsen. Teksten om forskningsetikk kan det for eksempel være lurt å lese flere ganger, fordi dere kan bli nødt til å gjøre nye forskningsetiske vurderinger underveis i forskningsprosessen.

Det er ekstra motiverende å forske hvis vi vet eller tror at den nye kunnskapen vi utvikler, kan være til glede for flere enn en selv.   

Åse Røthing

Ressurssamlingens oppbygning

Ressurssamlingen består av to hoveddeler og den ene delen har vi kalt «Forskningsprosessen». Her finner du informasjon om hvordan du kan planlegge og gjennomføre forskningsprosjektet, hvordan du kan søke etter litteratur, hvilke forsknings- og analysemetoder det kan være nyttig å bruke, og ikke minst hvilke forskningsetiske vurderinger du må gjøre. Hvis du allerede vet hvilket tema du vil forske på, kan du begynne her. Men hvis du ikke er helt sikker på hva du egentlig ønsker å undersøke eller vite noe mer om, kan det kanskje være like nyttig å lese andre del først, nemlig det vi har kalt «Aktuelle temaer». Her finner du korte omtaler av noen temaer, som: kriminalitet, religion og politikk, etnisitet, sosial klasse, urfolk og nasjonale minoriteter og kjønn og seksualitet som det kan være interessant å forske på, men dette er selvsagt kun noen helt få eksempler av utallige muligheter!