Seminar for lærere i videregående skole: Visuell inspirasjon og faglig fordypning

Hvordan forske på og fordype seg i visuelle ytringer i fag som norsk, historie og samfunnsfag? Elevene lever i en visuell verden – kan vi bruke det visuelle mer aktivt i skolen?

Bilder, illustrasjoner, satire, tegneserier og andre visuelle kilder kan si mye om historiske hendelser, religiøse forhold og konflikter i samfunnet. Fag som norsk, historie og samfunnsfag blir ofte sett på som teksttunge fag og forskningsdisipliner - kan visuelle kilder brukes oftere? Vi ønsker å vise eksempler på hvordan tegning og fotografi kan trekkes inn i undervisning, og på den måten inspirere elever til å fordype seg i egne prosjekter med alternative tilnærminger. Vi sikter mot praktisk rettede foredrag og gode diskusjoner

Det blir servering av et lett måltid, samt kaffe og te. Deltagelse er gratis, men skolene må selv dekke reiseutgifter.

Seminaret arrangeres av Holbergprisen i skolen og Fritt Ord-konkurransen for elever i videregående skole.

Påmelding her, innen 1. Februar

PROGRAM

Tegninger i klasserommet

ved Ingeborg Øvern, lektor ved Hartvig Nissens videregående skole
 

Har vi plass til å bruke tegneserier i et allerede teksttungt klasserom? Er tegneserien forbeholdt gutter med svak lesekompetanse? Det er på tide med en myteavklaring og diskusjon rundt tegneseriens plass i klasserommet, mener Ingeborg Øvern. Hun viser hvordan tegneserier kan brukes som lesestrategi og fortellingsverktøy i norsk og andre fag. Gjennom presentasjon og etterfølgende workshop skal vi sammen utforske det uoppdagede potensialet i bruk av tegneserier i undervisningen. Utgivelser av Joe Sacco, Art Spigelman, Marta Breen og Steffen Kverneland blir presentert og diskutert.

Om skildring av flyktningetematikk gjennom tegning og animasjon

ved Mats Grorud, regissør og animatør
 

Tårnet (2018) er en helaftens animasjonsfilm som handler om 11 år gamle Wardi, som er fjerde generasjons flyktning. Wardi og hennes oldefar Sidi bor sammen i et fire etasjer høyt tårn i en flyktningleir i Beirut. Skaperen av filmen Tårnet forteller om hvordan et komplekst historisk materiale kan formidles gjennom animasjonfilm.

Fokus kino viser filmen Tårnet kl 18:00 samme kveld, med etterfølgende panelsamtale mellom Mats Grorud reprentant for med Palestinakomiteen i Tromsø, en tidligere flyktning og en representant fra Tromsø filmfestival.

Spill som digitale ekskursjoner

ved Aleksander Husøy, lærer og spillpedagog ved Nordahl Grieg videregående skole
 

Spillmediet er mye mer enn Fortnite, Fifa og Super Mario. Mediet assosieres hos de fleste med fritid, lek og underholdning, men har også potensial som verktøy for læring i skolen. Samspillet mellom lyd, grafikk og interaktivitet byr på en nærhet til opplevelser utover det tradisjonelle medier gir.

I dette foredraget viser Aleksander Husøy hvordan spill kan brukes til å ta med elever på digitale ekskursjoner som gir nærhet til situasjoner langt utenfor deres egen virkelighet. Ved hjelp av spillene My: Child Lebensborn, This War of Mine og Papers Please vil han demonstrere hvordan elever kan oppleve en oppvekst som tyskerbarn i etterkrigstidens Norge, føle på håpløsheten av å være sivil i en by under beleiring og avgjøre skjebnene til mennesker på flukt.

Aviskarikaturen av Serena Williams og kunsthistorie som undervisning

ved Ingeborg Høvik, førsteamanuensis i kunsthistorie ved UiT Norges arktiske universitet.

Under US Open i september 2018, skapte den australske avisen Herald Sun internasjonal furore med sin publisering av Mark Knights tegning av Serena Williams som hoppende sint på tennisbanen med motspilleren Naomi Osaka og dommeren i bakgrunnen. Mens kjente personer som Harry Potter-forfatter J.K. Rowling fordømte karikaturen som rasistisk og sexistisk, tvitret Damon Johnston at tegningen kun gjorde narr av tennislegendens dårlige oppførsel (figur 1). Som redaktør for Herald Sun, var nok ikke Johnstons forsvar av Knight nøytral og upåvirket. Samtidig peker kommentaren på et urovekkende fravær av både historisk-visuell kunnskap og analytisk evne til å tolke bilder. Videre reiser kontroversen, inkludert behovet for å trekke inn «eksperter» for å avgjøre hvorvidt bildet er rasistisk og sexistisk eller ei, spørsmål om hvordan folk, og spesielt ungdom, i dag tolker bildene de støter på, i media så vel som i kunsten. Har de forutsetningene som trengs for å se hvorfor bilder som Knights karikatur er problematiske?

Karikaturen til Knight og reaksjonene på den demonstrerer viktigheten av analytisk vaktsomhet i møte med alle bildene som omgir oss. Med tanke på eksplosjonen av det visuelle i samfunnet de siste tjue årene, er det et paradoks at kunsthistories plass i skolen er så å si ikke-eksisterende. Kunsthistories anliggende om hvordan se og beskrive bilder, forstå bildenes retoriske virkemidler, sammenhenger mellom form og innhold, og kunne plassere motiver i ikonografiske tradisjoner er ikke noe som er gitt, men noe som må læres. Med et håp om å inspirere lærere til å ta bilder alvorlig og bruke dem aktivt, tar denne presentasjonen utgangspunkt i Knights tegning. Gjennom en kunsthistorisk analyse av karikaturen, foreslår jeg én måte å bruke visuelt materiale på i undervisningen.

figur.png

Figur 1: Karikaturen i Herald Sun med tvitterkommentar fra redaktøren Damon Johnston.

figur1.jpg

Figur 2: Naomi Osaka og Serena Williams under US Open 2018

Dato

til 15:00, CET.
Sted
Tromsø
Praktisk informasjon
Rom TEO-H1 1.313, UiT Norges arktiske universitet, Hansine Hansens veg 18, Tromsø