Fra reproduksjon av kunnskap til selvstendig tenkning

Publisert 07.04.2016
”Det er en helt annen måte for elevene å jobbe på, og det var en del frustrasjoner i begynnelsen. Men elevene skal være frustrerte, det er en del av det å lære på en annen måte. I de andre fagene reproduserer de kunnskap, her skal de selv produsere kunnskap. Det er krevende, og litt frustrasjon er et tegn på at man er på vei inn i noe nytt.”

Intervju av Lene Marie Stenersen.

Linda Romøren vil at elevene skal lære på en litt annen måte. Derfor erstatter hun reproduksjon av kunnskap med frihet, ansvar og selvstendig tenkning, og gir elevene et innblikk i den akademiske forskningsverdenen. Romøren er sosialantropolog og lærer ved Randaberg videregående skole, der hun underviser i fagene sosiologi og sosialantropologi og norsk. Forskningsbasert undervisning og gruppearbeid er nøkkelord i hennes lærerkarriere. Da hun fikk tips om Holbergprisen i skolen, en konkurranse skreddersydd hennes undervisningsmetoder og læringsidealer, søkte hun om deltakelse på vegne av skolen. 

En form for omvendt læring

Linda mener erfaringsbasert læring og grunnleggende forståelse er det ideelle, og undervisningsmetodene hennes gjenspeiler dette.

– Første gang jeg underviste åpnet jeg læreboken og tenkte at det var helt feil å lese om hvordan forskning foregår, man må erfare hvordan det gjøres. Elevene må ut og observere og intervjue, ikke bare pugge masse vanskelige ord og begreper. Det blir en form for omvendt læring, der elevene kommer og etterspør kunnskap for å forstå observasjonene sine. De kommer til deg og spør om å lære.

Den erfaringsbaserte læringsmetoden er ikke bare motiverende for elevene, Linda merker også at det gir henne en høyere grad av motivasjon som lærer, spesielt når elevene selv iverksetter kreative læringstiltak, som å slå på tråden til universitetsansatte for å få hjelp med teoritolkning.

– Den ene gruppen ringte og spurte noen universitetsansatte om de ville være med på kafé og observere – og det ville de! Elevene viste et initiativ her som har imponert meg stort, og som dette eksempelet viser, så velger de kanskje innfallsvinkler vi lærere ikke selv kommer på.

Inspirator, veileder og lærer

Linda legger vekt på at elevene skal lære å tenke selvstendig. Det krever også en del av henne som lærer.

– Jeg vil si jeg har en rolle som inspirator, veileder og lærer. Jeg lagde innledningsvis et inspirasjonsseminar som er ment til å inspirere elevene å gi dem innsikt i hva forskning er, det er givende å se at elevene blir inspirerte. Det å veilede elevene underveis i forskningen blir den viktigste hoveddelen. Jeg ser at elevene lærer på en helt annen måte, de pugger ikke stoff, men får lov til å undersøke et tema som de lurer på og har lyst til å finne ut mer om selv, og jeg veileder dem med råd. Men vi kommer ikke unna teorien. Det å få lest nok teori er ofte en utfordring. Parallelt med selve forskningen går vi gjennom læreboken og finner ut hva slags informasjon fra de ulike kapitlene som kan brukes i prosjektene. Jeg underviser elevene, og de underviser også hverandre.

Kunnskapsproduksjon og litt frustrasjon

Elevene har forsket innenfor ulike områder, og blant annet sett på norsk busskultur og ungdoms treningssenteradferd – ”hvorfor legger norske busspassasjer tilsynelatende ned så mye arbeid i å unngå kontakt med hverandre?”, og ”hva styrer ungdoms sosialisering på treningssenter?” Problemstillingene er omfattende, og krever at elevene arbeider på en annen måte enn de er vant til

– For enkelte elever er det litt vanskelig. Det er en helt annen måte å jobbe på og det var en del frustrasjoner i begynnelsen. Men elevene skal være frustrerte, det er en del av det å lære på en annen måte. I de andre fagene reproduserer de kunnskap, her skal de selv produsere kunnskap. Det er krevende og litt frustrasjon er et tegn på at man er på vei inn i noe nytt. Jeg tror at det motiverer en del at det er en konkurranse, i hvert fall mot slutten. Selv de som henger lengst bak som tenkte at de hadde god tid, får nå en indre driv – nå må vi komme i mål. Jeg tror det å være med i en konkurranse er viktigere enn pengesummen.

Gruppearbeidets utfordringer

Lindas elever er vant til gruppearbeid, men likevel er det ofte utfordrende å få gruppene til å fungere optimalt

– Den største utfordringen er gruppedynamikken, det å få gruppene til å fungere. Elevene er vant til å jobbe i gruppene, men gruppene fungerer ofte slik at noen leder, mens andre kanskje flyter litt med som gratispassasjerer. Det fungerer ikke, her må alle bidra. Jeg oppdaget det første året at elevene må skoleres i gruppearbeid. Det er jo egentlig et helt fag i seg selv; prosjektstyring, som går ut på hva som forventes og hvordan arbeidet skal organiseres. Det er viktig å lære dem kommunikasjons- og dialogteknikker. Elevene må lage en plan og fordele arbeidsoppgaver, spesielt på slutten, for om alle gjør det samme, så kommer de ikke i mål. I et gruppearbeid så er elevene avhengige av hverandre, om gruppen ikke fungerer så får de ikke fullført prosjektet. Det krever tett veiledning fra læreren og det er viktig å se raskt nok om gruppene og gruppearbeidet fungerer eller ikke, så man kan gjøre eventuelle tiltak.

Kvalitativ forskning og refleksjon

Linda legger ikke skjul på at prosjektet krever mye arbeid, men så lenge gevinstene er mange og interessen er til stede, mener hun dette er en givende måte å undervise på

– Det er ganske mye jobb og et tidkrevende prosjekt, men jeg har jobbet på denne måten i flere år. Det er viktig at når man som lærer benytter seg av forskning i undervisningen ikke begrenser det til kvantitative øvelser. Den kvalitative forskningen med fokus på refleksjonsbiten er veldig viktig.

”Å drive samfunnsforskning er å skrive”

Som lærer i både sosiologi og sosialantropologi og norsk, er det naturlig at prosjektet blir tverrfaglig og fagene har vist seg å ha stor nytte av hverandre.

– Mange elever har sperrer mot å skrive lengre tekster, men i prosjektarbeidet produserer mange tekster uten å tenke over det; de bruker språket som et verktøy for å nå et annet mål enn det rent norskfaglige. De skriver ut lange intervjuer og glemmer at de produserer tekst, fordi de synes det er så spennende det de holder på med. Å drive samfunnsforskning er å skrive”, sier sosiologen Otto Lauritz Fuglestad. Kunnskap blir skapt gjennom skrivingen, ikke avdekket men skapt, og dette er et viktig skille. I sosiologi er språket verktøyet, lager de en hypotese så må hvert ord analyseres i den og de må ha et analytisk blikk på hvert eneste begrep som brukes. Dette gir dem en høyere bevissthet rundt deres egen språkbruk.

Også i norskfaget mener Linda de tverrfaglige gevinstene er uvurderlige.

– Elevene må ut og intervjue og de får utviklet sin analytiske kompetanse, begrepsforståelse og evne til å kategorisere. De lærer å plukke fra hverandre begreper, går ut og analyserer og observerer og finner ut om det de hadde tenkt stemmer med virkeligheten. De plukker fra hverandre begreper og ser på dem fra ulike vinkler og blir på den måten mer presise i språkbruken. Det er en god øvelse i å produsere fagtekster. De opparbeider seg en begrepsforståelse som de kan overføre til alle fag og blir bevisste på språket de bruker på en helt annen måte.

Dere har samarbeidet med en forskerkontakt, hva slags utbytte har dere hatt av hans faglige veiledning?

– Det er mange grupper og ulike temaer og det er krevende for meg alene å nå ut til alle og gi nok innspill. Forskerkontakten har lengre erfaring enn meg, og ser raskt gruppenes fellesnevnere og kan foreslå teorier. Elevene synes nok det er spennende med en «ekte forsker» og få innblikk i universitetsverdenen. Sist foreslo han at elevene tok opp på mobil hele veiledningen hans så de kunne høre på det etterpå. Det å høre seg selv reflektere og snakke høyt er lærerikt, ikke bare det å høre hans innspill, men også høre seg selv reflektere. Han reflekterer også sammen med elevene og gir dem ikke ferdige svar.

Et studieforberedende prosjekt

Tanken bak Holbergprisen i skolen og målsettingen med prosjektet er å introdusere elevene for forskning og vitenskapelig metode. Ved å lære om forskningsprosessen og jobbe målrettet med prosjekter, får elevene et innblikk i en studiehverdag som skiller seg fra den vanlige skolejobbingen

– Prosjektet er studieforberedende i beste forstand. Elevene må jobbe selvstendig og finne frem til tekst selv. De får større ansvar og også mer frihet enn det de er vant til. De må opptre selv og finne ut hva de synes er viktig. Forhåpentligvis rekrutterer vi også fremtidige og gode samfunnsforskere?