Ronald Dworkin

Holbergkomitéens begrunnelse

“Ronald Dworkin har utviklet en original og svært innflytelsesrik rettsteori der retten bygges på etiske prinsipper. Hans arbeid kjennetegnes av en unik evne til å knytte sammen abstrakte filosofiske ideer og argumenter med konkrete dagligdagse anliggender innenfor jus, moral og politikk.

Dworkin presenterer en balansert løsning på den vedvarende striden mellom de to viktigste juridiske skoleretningene i det 20. århundre: rettspositivismen og naturretten. Rettssystemet består av både regler og prinsipper, der prinsippene er av moralsk natur (Taking Rights Seriously, 1977). Verdier og formål blir en uatskillelig del av rettslige utsagn gjennom tolkningsvirksomhet. Dette henger nært sammen med begrepet om rettens integritet. Dommerne må derfor forutsette at retten struktureres gjennom et sett av samsvarende prinsipper om rettferdighet, rimelighet og rettssikkerhet. For at alle skal få lik behandling må disse prinsippene håndheves på nytt i hvert enkelt tilfelle (Law’s Empire, 1986). Dworkins mest berømte og omstridte tese, forestillingen om “det eneste rette svaret” eller “den best mulige fortolkningen”, hører hjemme i denne sammenhengen.

Dworkin har utarbeidet en liberal egalitær teori som legger vekt på likhet med hensyn til verdighet og respekt. Denne teorien bæres fram av en overbevisning om at enkeltmenneskets verdi må være selve kjernen i enhver anstendig forståelse av berettiget politisk handling (Life’s Dominion, 1993; Freedom’s Law, 1996; Sovereign Virtue, 2000). I den senere tid har Dworkin arbeidet med konflikten mellom flertallsprinsippet og etiske normer i et samfunn preget av motsetninger (Is Democracy Possible Here?, 2006).

Dworkins banebrytende vitenskapelige arbeid har hatt stor betydning verden over. Han er også en sjelden aktiv deltaker i den offentlige debatt om aktuelle politiske og rettslige spørsmål. “