Rebecca Adler-Nissen sin tale under prisutdelingen

Deres Kongelige Høyhet Kronprins Haakon, Minister, medlemmer av Holbergstyret, Nils Klim-komité, mine damer og herrer.

Det er en stor ære å motta denne prisen, og jeg er meget takknemlig for at Nils Klim-komiteen anerkjenner betydningen av min forskning. Jeg er spesielt glad fordi jeg har lært mitt håndverk av noen av verdens mest nyskapende forskere på feltet internasjonal politikk som tilfeldigvis holder til i Norge. Dette kan høres merkelig ut. Når alt kommer til alt er min disiplin USA-dominert, og de viktigste tidsskriftene og institusjonene finnes i Nord-Amerika. Jeg har vært heldig som har fått studere og arbeide i Frankrike, Italia, Canada og Australia, men det er nettopp samhandlingen med norske kolleger som har overbevist meg om verdien av den spesielle nordiske tilnærmingen til internasjonal politikk.

Så hva er dette perspektivet fra Europas utkant? De siste ti-årene har nordiske forskere holdt seg til det antropologiske dictum om «å gjøre det kjente ukjent og det ukjente kjent». De har vist at det som kan fortone seg som avvikende, enten det dreier seg om et land som Russland eller identiteter som den samiske eller den grønlandske, bare er avvikende i forhold til det vi oppfatter som kjent og normalt. Nordiske forskere har med sin små-stat sensibilitet, styrket mangfoldet i en disiplin som er besatt av stormakter, store kriger og store menn, og har bidratt til å gjøre en hel disiplin oppmerksom på sin egen etnosentrisme.

Dette er nøyaktig det Ludvig Holberg ville lære oss med sin fantastiske roman “Nils Klims underjordiske reise”. Da Nils Klim kom til landet Cocklecu, blir han sjokkert over å oppdage en verden der Holberg gjør det kjente ukjent og det ukjente kjent. Forholdet mellom kjønnene er snudd på hodet: mennene gjør det grove, enkle arbeidet. De vasker, vever, maler kornet og blir slått av sine koner, mens kvinnene gjør det mer sofistikerte arbeidet med å tenke og skrive, inneha offentlige embeter og treffe viktige beslutninger. Når Nils Klim stiller spørsmål ved denne praksisen, svarer folket i Cocklecu med argumenter som er til forveksling lik de som ble brukt for å herske over kvinnene på Holbergs tid: det er tingenes naturlige orden. Når alt kommer til alt, forklarer folket i Cocklecu, er menn fysisk sterkere enn kvinner så det er opplagt at naturen vil at de skal gjøre grovt og enkelt arbeid, mens kvinnene skal ta seg av tenkningen.

På lignende måte har forskere som Iver B. Neumann og resten av gjengen ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt brukte sine marginale posisjoner, med utgangspunkt i en stat med begrenset militær styrke og befolkning, til å stille spørsmål ved vedtatte “sannheter” om makt i internasjonale relasjoner. De har vist betydningen av andre typer av relasjoner, normer og ideer for utenrikspolitikken, og ikke bare for de små velferdsstatene i det lune skandinaviske hjørnet av verden, men også for verdens viktigste stormakter.

I mitt eget arbeid har jeg tatt i bruk strategien med å gjøre det ukjente kjent og det kjente ukjent for å vise at staters fremferd som kan fortone seg irrasjonell og moralsk forkastelig, har sine analogier i det vestlige samfunn. Land som Norge og Danmark kan finne grunn til å føle skam overfor sine europeiske partnere eller sine tidligere kolonier. Som sosiologen Erving Goffman hevder, har alle muligheten i seg for å bli stigmatisert, og selv den mest heldig stilte blant de “normale” bærer trolig på et halvveis skjult lyte. Denne observasjonen, som Holberg ville ha lagt vekt på, fører oss ikke inn i kulturrelativisme.  Den minner oss i stedet om at vi bør fortsette med å utvide vår kunnskap om verden gjennom systematisk utforskning.

I dag er verden stilt overfor en rekke internasjonale konflikter som krever at vi kan gripe fatt i deres grunnleggende årsaker. I de kommende årene håper jeg å utvikle vår forståelse av diplomati sammen med kolleger her og ellers i verden. Jeg vil rette søkelyset mot hvordan diplomatiets fokus på diskresjon og fortrolighet kan fungere i en verden preget av konstant mediefokus og kommunikasjon. Dette spørsmålet er viktig fordi det mest grunnleggende sett gjelder risikoen for krig og muligheten for fred.

Jeg er derfor veldig takknemlig for å motta en pris oppkalt etter en roman som står for en kritisk og åpen holdning til verden. Dette er et første skritt til en bedre forståelse av internasjonal politikk. Tusen takk!

Lektor Rebecca Adler-Nissen

Nils Klim-prisen 2015