Vinneren av Nils Klim-prisen 2025 er en spennende forsker å se nærmere på med klassen din hvis du underviser i rettslære, samfunnsfagene, religion og etikk eller historie og filosofi.
Sist endret:
Publisert:
Daniela Alaattinoğlu er førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet ved Åbo universitet (University of Turku) i Finland. Fagkomitéen sier om henne at hun i sin forskning kobler rettsvitenskapen med aktuelle sosiale utfordringer i verden i dag. Hun er en aktiv samfunnsdebattant som jobber på tvers av både fagfelt og landegrenser. Hun er en av redaktørene i det nordiske lov-tidsskriftet Retfærd, og som arbeidsspråk kan hun liste opp engelsk, finsk, svensk, dansk, norsk og tyrkisk.
Selv sier hun på universitetets hjemmeside at hun er interessert i “how societies and laws evolve in tandem, how groups mobilise to change their position, and how law intersectionally includes and excludes individuals and groups”.
Hun jobber med tema som urfolks rettigheter (både historisk og samtidig), lovens behandling av minoritetsgrupper, muligheten til å selv bestemme sin kjønnsidentitet, og internasjonale menneskerettigheter. Dette er tema som læreplanen krever at vi behandler i klasserommet, både i overordnet del og i flere av fagplanene våre. Vi har her prøvd å sette sammen en oversikt og komme med noen forslag til hvordan dere kan integrere henne i undervisningen.
Personvern
I 2022 skrev Daniela Alaattinoğlu om hvordan vi deler intime personlige detaljer i apper. Hun tar utgangspunkt i menstruasjonsapper, men dette gjelder jo like mye for andre helse- og treningsapper. Med utgangspunkt i forskningsartikkelen «Rethinking Explicit Consent and Intimate Data: The case of Menstruapps» kan man se på temaer som personvern og regler for datalagring og -deling (GDPR).
Forslag til undervisningsopplegg
Bruk de to første kapitlene i artikkelen til å peke på hva som kan være problematisk med slike apper og deling av intime detaljer på internett. Lesesterke elever vil ikke ha noen problemer med å lese denne, men man kan jo også bruke utdrag. Hvis de får noen spørsmål med seg på veien, vil lesingen bli mer aktiv. Man kan f.eks. bruke spørsmålene under, hvor det starter med overblikk og kildevurdering og går dypere inn i teksten etter hvert.
- Hva slags tekst er dette?
- Hvem har skrevet den?
- Hvor er den publisert?
- Hvordan vil du vurdere etos, eller troverdigheten til avsenderen?
- Hun nevner noe hun kaller for GDPR, hva er dette?
- Hva kreves for at vi skal kunne kalle noe et “informert samtykke”?
- Hvilke problemer peker hun på når det gjelder måten appene innhenter “samtykke” på?
- Hvorfor kan vi stille spørsmål om dette faktisk er frivillig, utvetydig og informert?
Utgangspunkt for diskusjoner i klasserommet:
Dersom elevene leser de to første kapitlene før de får disse oppgavene, bør de ha et godt utgangspunkt for samtalen.
- Hva er problematisk med å dele intime detaljer om “samleie, stillinger, onani, orgasmer, bruk av nødprevensjon, søvn, stressnivåer, fysiske symptomer, humør eller utflod fra skjeden” (Alaattinoğlu, D., 2022)?
- Er det vits med lover og regler for personvern? Kan man ikke bare “passe seg selv”?
- Alaattinoğlu påstår at “kompleksiteten i databehandling gjør også informerte valg praktisk talt umulig” (Alaattinoğlu, D., 2022). Er det mulig for oss å forstå nok om hvordan databehandling foregår i praksis, til å kunne ta stilling til hva vi samtykker til? Hvis ikke, hvilke konsekvenser får det for vår kontroll over våre personlige data?
Minoriteters rettigheter
Alaattinoğlu har også forsket mye på minoriteters rettigheter og behandling av dem i rettssystemet. For eksempel publiserte hun artikkelen «Hur kan vi försonas med förtryck i det förflutna?» i det vitenskapelige tidsskriftet Ikaros i 2024. I denne skriver hun om sannhets- og forsoningskommisjonene i de nordiske landene, og om hvordan arbeidet i disse kommisjonene skiller seg fra hverandre. Det samiske er til stede mange steder i læreplanverket vårt, og årets Nils Klim-vinner gir oss her en interessant vei inn i temaet.
Forslag til undervisningsopplegg
Til slutt i artikkelen stiller hun noen spørsmål som kan diskuteres i klasserommet: “Hur kommer kommissionernas arbete att förändra historieundervisningen i nordiska skolor? Kommer staterna att ordna olika former av folkbildningskampanjer om den kolonisering som riktats mot samerna? Kommer samernas rätt till mark och markanvändning att stärkas, även om detta innebär att andra ekonomiska intressen måste vika? Kommer de samiska språkens ställning och samisk kultur att stärkas? Kommer samiska offer för rasbiologisk forskning och gravskändning, samt deras efterlevande, att få någon form av gottgörelse? Dessa frågor är exempel på viktiga spörsmål att ställa i ett sådant försoningsarbete” (Alaattinoğlu, D., 2024)
En annen minoritets rettigheter hun har forsket på, er transpersoner. I april 2023 var hun medredaktør i et nummer av International Journal of Constitutional Law, og publiserte der en introduksjon; «Trans identities and the law». Her diskuteres det hvordan tradisjonelle syn på kjønn gjennomsyrer lovene og gjør det vanskelig å få til endringer.
Forslag til undervisningsopplegg
Den første halvdelen av Alaattinoğlus introduksjon kan være fin å be elevene lese for å liste opp alle de utfordringene hun ser i arbeidet med å få til like rettigheter for cispersoner, ikke-binære og trans. Den er tettpakket med eksempler. Hvis elevene lager seg en liste mens de leser, kan de så å gå sammen i grupper og sammenligne listene, slik at alle får med seg så mange vinklinger som mulig. Til slutt kan man åpne opp for diskusjon om temaet enten i grupper eller i plenum, eller kanskje begge deler. I klasser som ikke er så taletrengte, blir det ofte bedre diskusjoner hvis de først får snakke sammen i mindre grupper.
Kjønnsidentitet er også et tema i boka Grievance Formation, Rights and Remedies Involuntary Sterilisation and Castration in the Nordics, 1930s–2020s, også fra 2023. Samme forskning er utgangspunkt for kronikken hun skrev sammen med Anniken Sørli i Aftenposten i 2019, om erstatning til tvangssteriliserte i Norge, «Sverige gir steriliserte transpersoner erstatning. Det bør Norge også gjøre».
De viser her til at tvangssteriliserte i Norge må gå til sak mot staten i et forsøk på å få erstatning. De to sakene hun refererer til, fikk etter at dette ble skrevet, avslag på ankene. Dette til tross for at den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) i 2017 dømte at det ikke var mulig å gi gyldig samtykke når man ble stilt overfor et slikt dilemma som transpersoner ble i denne situasjonen. Stortinget stemte også nei til å gi tvangssteriliserte en unnskyldning.
Forslag til undervisningsopplegg
Kronikken er en god tekst å bruke som utgangspunkt for både klasseromsdiskusjoner og drøftingsoppgaver.
Den er også interessant å bruke til en retorisk analyse, da den har en sterk patosappell.
Samtykkelov
Presset på norske myndigheter om å innføre en samtykkelov har vært sterkt de siste årene, særlig fra ungdommen. I 2024 kom artikkelen «#metoo: en katalysator för förändringen av sexualbrottslagstiftningen i Finland» i tidsskriftet Laboratorium för folk og kultur. Ett argument i den norske debatten er å vise til at våre naboland allerede har en slik lov, og i denne artikkelen presenterer hun prosessen man har vært igjennom i Finland og forklarer de endringene som har blitt innført i loven.
Forslag til undervisningsopplegg
Et utgangspunkt for å diskutere temaet, er å sammenligne lovene i Norge og Finland
Den nye loven de har fått i Finland definerer det som voldtekt når:
- personen inte verbalt, genom sitt beteende eller på något annat sätt har uttryckt att personen deltar frivilligt,
- personen har tvingats till samlag genom våld på person eller genom hot, eller
- personen inte har kunnat utforma eller uttrycka sin vilja på grund av medvetslöshet, sjukdom, funktionsnedsättning, rädsla, kraftig berusning eller nedsatt medvetandetillstånd eller på grund av att situationen uppstått plötsligt eller att en särskild maktposition allvarligt missbrukats eller av någon annan därmed jämförbar orsak.
I Norge er det ifølge straffeloven § 291 voldtekt når noen:
- skaffer seg seksuell omgang ved vold eller truende atferd
- har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller
- ved vold eller truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre handlinger som svarer til seksuell omgang med seg selv.
Hentet fra https://dinutvei.no/voldtekt/hva-er-voldtekt/
En mulighet er også å trekke inn andre kilder i tillegg til artikkelen til Alaattinoğlu, for å få fram flere sider av saken og skrive en drøfting om emnet.
I artikkelen peker hun på forskjellen mellom en «”ja betyder ja”-modell» og en «”nej betyder nej”-modell». Diskuter eller drøft hva som er forskjellen på disse to.
Aktuelle kilder:
https://mannsforum.no/nyheter/derfor-er-jeg-imot-en-samtykkelov/
https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/aPPQJ4/samtykkeloven-er-lite-gjennomtenkt
https://framtida.no/2020/09/21/hogre-samtykkelov-kan-vere-grunnlovsstridig
https://framtida.no/2020/09/04/det-er-openbert-at-dagens-lovgjeving-ikkje-fungerer-samtykkelov-no
https://samtykkelov.no/hvorfor-samtykkelov https://amnesty.no/voldtekt/samtykkelov
Elevforskning
I de klasserommene hvor forskning er et tema, så kan man velge å gå nærmere inn på f.eks. metode-spørsmål eller forskningsetikk gjennom tekstene til Alaattinoğlu.
Forslag til undervisningsopplegg
Ta utgangspunkt i sitatet “Det tydligaste kravet på en förändring i denna kontext är nog kampanjen och medborgarinitiativet Suostumus/Samtycke 2018, […] För forskningstransparensens skull bör det även sägas att jag personligen har undertecknat detta initiativ.” fra «#metoo: en katalysator för förändringen av sexualbrottslagstiftningen i Finland».
–Hvorfor er dette relevant informasjon om forskeren?
-Hva gjør det med etos?
-Hvorfor blir det oppfattet som forskningsetisk riktig?
-Hva betyr begrepet reliabilitet?
For elever som driver med egen forskning, kan det også være nyttig å jobbe med de tre siste kapitlene av artikkelen «Rethinking Explicit Consent and Intimate Data: The case of Menstruapps» for å se hvordan de har jobbet metodisk med dette prosjektet, hva de har funnet, og hva de konkluderer med.
Relatert innhold
Daniela Alaattinoğlu
Nils Klim-prisen 2025 er tildelt den finske juristen Daniela Alaattinoğlu.
Holberguken 2025
Foreløpig program for Holberguken 2025. Detaljert informasjon legges ut fortløpende. Vi gjør oppmerksom på at det kan komme endringer til…
Gayatri Chakravorty Spivak for klasserommet
Årets vinner av Holbergprisen har gjennom en lang karriere satt preg på flere av fagene vi underviser i på videregående. Her har vi samlet aktuelle tekster og laget noen forslag til hvordan man kan inkludere henne i undervisningen i disse fagene.