Forsker på demokrati og utenforskap

Delina Kaleab og Ajla Zečkanović ved Drammen videregående skole har fordypet seg i valgdeltakelse i sitt forskningsprosjekt. Foto: Oda Tvedt

Hvorfor er valgdeltakelsen i bydelen Fjell den laveste i landet? Det ville Delina Kaleab og Ajla Zečkanović finne ut av i sitt forskningsprosjekt for Holbergprisen i skolen. Funnene deres gir grunn til bekymring, men peker også ut en vei videre.

Hvorfor Fjell?

– Faren min er politisk aktiv, og kjemper for demokrati i hjemlandet, forteller Delina Kaleab (17) på spørsmål om hvor engasjementet for demokratisk deltakelse kommer fra. 

Hun har altså engasjementet med seg hjemmefra, mens Ajla Zečkanović (17) forteller at moren ble bekymret da Ajla begynte å spørre henne om hun stemte ved valg. 

Ingen av de unge kvinnene er bosatt i Fjell, men har mange venner og skolekamerater derfra. 

– Selv om vi valgte Fjell som vårt forskningsprosjekt er ikke disse problemene unike for Fjell. Vi har jo selv minioritetsbakgrunn og ønsker å hjelpe andre med minioritetsbakgrunn, forteller Kaleab. 

Fjell bydel utmerker seg med landets laveste valgdeltakelse, på bare 33, 8 prosent. Hvorfor, og hva som kan gjøres med det, ville jentene finne ut av. 

Metodiske utfordringer: tillit og ungdomsspråk

Deltakelsen i Holbergprisen i skolen gav rammene for å utforske dette temaet. Under veiledning fra lærerne og forskerkontakt Lise Camilla Ruud ved USN, begynte de å nøste i spørsmålet. De fant snart ut at det var utfordrende å finne informanter. 

– Mange innvandrere kommer fra autoritære- eller hybridregimer. De synes det er skummelt å snakke om politikk, og de har lav tillit til myndighetene, forklarer Zečkanović.

– Vi prøvde å spørre familie og venner, men mange syntes det ble for personlig.

I oppgaven beskriver de at det var en utfordring å vinne tilliten til informantene. 

Derfor valgte de i samråd med forskerkontakten, “snøballmetoden” for å få kontakt med informantene. Det vil si at de for å rekruttere informanter fikk medelever med familie på Fjell til å oversette spørsmålene til sitt morsmål, intervjue foreldrene, og oversette tilbake til dem. Dette gav informantene muligheten til å svare på sitt eget morsmål. 

– Ungdommene var veldig engasjerte og gjorde det de kunne for å hjelpe oss. Men innimellom kom det litt ungdomsspråk og banneord. Da måtte vi be dem oversette på nytt, ler Kaleab.

Oppdragsforskning og dybdelæring

Drammen videregående skole, mangeårig deltakerskole ved Holbergprisen i skolen, satser på samfunnsforskning gjennom sin nye linje “Samfunnsforskeren”. Skolen har også gjort oppdragsforskning for kommunen. Kaleab og Zečkanović har begge vært involvert i oppdragene, blant annet som demokratiguider.  Det gav dem ideen til forskningsprosjektet. 

– Det viktigste vi fant var at kommunen ikke bare må gi informasjon om hvordan man stemmer. Det bør også komme frem hva de ulike partiene står for, forklarer jentene. 
Valgansvarlig i Drammen kommune, Vegard Hetty Larsen, sier samarbeidet med Drammen videregående gir dem uvurderlige perspektiver. 

– Det disse jentene har fått frem hadde jo ikke, jeg, eller andre forskere nødvendigvis klart å få frem på samme måte, sier han. 

– De bidrar med helt andre perspektiver, og det må vi klare å ta i bruk på en eller annen måte, sier han entusiastisk.  Det handler om å klare å skape de debattarenaene.

Vegard Hetty Andersen forteller at forskningen elevene har brembragt vil bidra til å styrke arbeidet
for å øke valgdeltakelsen i Fjell. Foto: Oda Tvedt

Viktige funn – og løsninger

– Mangel på informasjon er en fellesnevner for det informantene våre oppga som den største utfordringen, forteller Kaleab

– Samtidig kan det å ikke stemme være en stille protest. Mange av innbyggerne i Fjell føler seg sviktet av kommunen, og opplever at kommunen ikke bryr seg om dem, eller saker som er viktige for Fjell sier Zečkanović, og viser til blant annet lovnader fra prestisjeprosjektet “Fjell 2020”. – Innbyggerne opplever at løfter om arbeidsplasser og bedre veier ikke er blitt holdt. 

– Politikerne må gidde å drive valgkamp for, og i, Fjell, selv om det er få som stemmer. Nå føler innbyggerne seg glemt, sier Kaleab.

– Samtidig bidrar politikerne til stigmatisering når de omtaler Fjell som kriminelt og som en ghetto, sier jentene. 

De mener at det er det ikke, og at det egentlig er et veldig rolig strøk. At bydelen har ufortjent dårlig rykte får støtte av politiet i kommunen. 

Å snakke om Fjell i mer positive ordelag, vil være et enkelt tiltak fra kommunens politikere for å dempe følelsen av utenforskap,  argumenterer de. 

Presenterte sine funn for kunnskapsministeren

Kaleab og Zečkanović var blant de utvalgte elevene som fikk presentere sine funn, først på konferansen “Veien videre”, en samarbeidskonferanse mellom Drammen vgs’ samfunnsforskerlinje og Holbergprisen i skolen den 10. april, og deretter for kunnskapsminister Kari Nordtun Nessa da hun var på besøk på skolen.

Kunnskapsministeren lot seg helt tydelig imponere av det hun hørte, og fikk stille spørsmål i samtaler med elevene. 
– Inspirerende, sa hun etterpå. 

Vi er helt enige!

Sist endret:

Publisert: