Forskningsdagene Ung: Kan man bli bergenser?

Heidi og Ane presenterer forskningen sin under Forskningsdagene i Bergen. Foto: Inger Kirstine Hartwig

Den 18. september gikk Forskningsdagene Ung av stabelen i Egget på UiB. Her samlet man et stort publikum bestående av elever fra skoler i distriktet. De kom for å høre forskere presentere sin forskning om blant annet Midtøsten, sparing, generasjon Z og kosthold.

Blant innleggene man kunne høre denne dagen, var en presentasjon av forskningen til Ane Soldal Fauske og Heidi Straume Ryland. De to er tidligere elever ved Bergen katedralskole som deltok i forrige runde av Holbergprisen i skolen. Forskningen deres på dialektenes kår i Bergen nådde høyt opp i konkuransen.

Forskningsfunnene

Forskningen deres ble tatt imot av et engasjert publikum. Den entusiasmen de møtte i salen, gjenspeiler den de har møtt underveis i arbeidet sitt. De forteller at de har opplevd å bli møtt med engasjement og at de har blitt tatt alvorlig som forskere overalt hvor de har fortalt om prosjektet. Selv tror de at dette henger sammen med at de har fått rom i skolehverdagen til å gjennomføre et solid forskningsprosjekt.

De har forsket på hva dialekten betyr for tilhørighet og stedsidentitet for folk i Bergen som ikke snakker bergensk. Det de fant ut, var at dialekten fungerer som en viktig markør for hvem som er «innenfor» og «utenfor» det bergenske fellesskapet. Selv om enkelte av informantene selv regnet seg som bergensere etter å ha bodd her i 20 år, opplevde de å bli sett på som utenforstående av andre.

Sitater fra deres informanter. Hentet fra rapporten “Uten dialekten har du ikke sjangs”

Å være forsker

I dag har jentene gått videre til jobb og studier, og de ser ikke bort ifra at de i framtiden vil søke seg inn mot forskning igjen. Noe av det de tar med seg fra dette prosjektet, er evnen til å fordype seg, forståelsen av hvilke hindre man kan støte på i forskningen, kunnskap om feilkilder og etiske utfordringer, og ikke minst skriveferdighetene de har utviklet gjennom prosessen.

De syns det var spennende å få lov til å fordype seg i et tema de valgte selv. Dette engasjementet klarte de også å formidle til publikum i Egget. Det at de var ungdommer og uerfarne forskere, var det ingen i salen som tenkte på. De holdt sitt innlegg innimellom presentasjoner fra etablerte forskere, men publikum viste minst like stor interesser for forskningen deres som alt det andre de ble presentert for denne dagen.

Det som overrasket de to elevforskerne da de jobbet med prosjektet sitt, var hvor like svar de fikk fra informantene som deltok. At språket spiller en så stor rolle for hvordan vi oppfatter hverandre, var noe de ønsket å få fram i tittelen til prosjektet sitt: «Uten dialekten har du ikke sjangs».

Tro om dette er et bergensk fenomen? Er det like vanskelig å bli akseptert andre steder når man snakker en annen dielekt enn den som “hører hjemme” der? En gjenkjennende latter spredte seg i hvert fall raskt i salen da forskerne la fram oppskriften for å bygge en ny bergenser.

Sist endret:

Publisert:

Les om forskningen her:

Ane og Heidi forklarer veien til å bli bergenser. Foto: Marita Kristiansen

Relatert innhold