“Jeg er opptatt av hvordan lover og regler som er ment å fremme rettferdighet eller likestilling fungerer i praksis. Hvor fort kan man se endringer i samfunnet?” sier Nils Klim-prisvinner Francesca R. Jensenius.
I forbindelse med kunngjøringen av at årets Nils Klim-pris tildeles Francesca R. Jensenius, seniorforsker ved Nors Utenrikspolitisk Institutt (NUPI), ble Jensenius intervjuet av NUPI-kollega Elana Wilson Rowe for Holbergprisens og NUPIs podcast. Her snakker Jensenius blant annet annet om sine forskningsfunn, om sin bakgrunn og om sine interesser.
Hvordan få inkluderende systemer?
“Jeg er en statsviter som jobber med komparativ politikk og komparativ politisk økonomi,” sier Jensenius. Min fremste forskningsinteresse er hvordan valgdynamikk og design av statlige institusjoner påvirker forskjellige typer ulikhet i samfunnet. For eksempel: Hva skjer med fordelingen av ressurser når det endrer seg hvem som sitter ved makten? Og hvordan kan vi best designe valgsystemer og andre institusjoner slik at vi får politiske systemer som er både velfungerende og inkluderende?”
Mye av Jensenius’ arbeid har handlet om slike samfunnsendringer som er innført med hensikt, deriblant kvoteringssystemer, og ifjor gav hun ut boken Social Justice through Inclusion: The Consequences of Electoral Quotas in India på Oxford University Press.
“Denne boken handler om de langsiktige konsekvensene av bruk av kvotering ved valg, for lavkaste-grupper i India, de såkalte Scheduled Castes,” forklarer Jensenius. “Dette er en gruppe som tidligere var kjent som untouchables i India, altså den lavest rangerte gruppen i det indiske kastesystemet. India har hatt et omfattende kvoteringssystem for denne gruppen siden landets uavhengighet, altså omtrent siden 1950. Dette kvoteringssystemet fungerer slik at det det reserveres posisjoner i de lovgivende forsamlingene rundt om i hele landet, som er proporsjonalt med andelen av disse lavkaste-gruppene som bor i området.”
Jensenius forteller at hun ble interessert i dette temaet mens hun var utvekslingsstudent ved Dehli University. Der studerte hun Hindi, men endte opp med å gå på en rekke politiske arrangementer fordi hun syntes det var spennende. “En av de tingene som overrasket meg,” sier hun, “var at det var store studentprotester rettet mot kvoteringssystemet. Som nordmann hadde jeg vel en tilbøyelighet til å se på kvotering som noe positivt, noe som handlet om å inkludere ekskluderte grupper i politikk og i andre sammenhenger, men det som møtte meg var massive protester, hvor studenter var svært opprørte over bruken av kvotering i utdanningssektoren.”
Derfor begynte Jensenius å lese mer om temaet, og hun ble mer og mer interessert i de ulike formene for kvotering som India har hatt, og ønsket å skjønne mer om effektene av dem. Dette ble til hennes doktorgradsavhandling, som hun så har jobbet videre med. “Mitt hovedfokus har vært å bruke mange typer data og informasjonskilder for å forsøke å finne ut hva bruken av kvotering gjennom mer enn 50 år har resultert i,” sier hun.
Sist endret:
Publisert:
Fakta
Nils Klim-prisen 2018 ble tildelt den norske statsviteren Francesca Refsum Jensenius.
Francesca R. Jensenius (f. 1983) jobber med komparativ politikk og komparativ politisk økonomi, med et regionalt fokus på Sør-Asia og Latin-Amerika. Hun er særlig interessert i spørsmål relatert til hvordan valgdynamikk og institusjonell utforming påvirker forskjellige typer ulikhet i samfunnet. Flere av hennes publikasjoner handler om statens rolle i å gi minoriteter og kvinner mer politisk og økonomisk innflytelse i India og andre steder.
Jensenius har en Ph.D. i statsvitenskap fra University of California, Berkeley (2013), der hun spesialiserte seg innen sammenliknende politikk, sørasiatisk politikk og forskningsmetode. I dag er hun seniorforsker ved NUPI og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap.