– Du er en ung forsker med en omfattende bibliografi. Hvilket tema innen forskningen din ser du på som viktigst?
Mine fremste forskningsinteresse har vært hvordan demokratiet virker i dagens Europa. Jeg er interessert i hvordan, når og hvorfor borgernes preferanser gjenspeiles i sammensetningen av de nasjonale regjeringene og de øverste politiske organene på europeisk nivå. Jeg studerer spesielt samspillet mellom borgere og politiske partier i opinionsdannelsen og i hvordan den omsettes til politiske resultater .
Mye av min forskning har fokusert på valg og folkeavstemninger i en Europeisk kontekst. Ved å gjennomføre og analysere surveyundersøkelser av velgere og eliter og av media i Europa, har jeg forsøkt å forstå i hvilken grad valgprosesser er et adekvat verktøy som velgerne kan uttrykke sine meninger gjennom, og dernest om det gir politikerne insentiver til å styre i samsvar med befolkningens interesser.
– Hvordan vil du definere ditt nåværende intellektuelle prosjekt?
Jeg holder for tiden på med å fullføre et bokprosjekt med tittelen: Blaming Europe: Attribution of Responsibility in the European Union. Denne boken handler om i hvilken grad borgere kan legge skylden på eller gi EU kreditt for politiske nederlag og suksesser, og hva dette betyr for de demokratiske prosessene i Europa.
“Hvem har skylden?” er et velkjent spørsmål som dukker opp i kjølvannet av begivenheter som krisen i Eurosonen. De komplekse styringsstrukturene i EU gjør det stadig vanskeligere å finne et svar på dette. Forskningsprosjektet mitt viser at velinformerte borgere klare å holde orden på den komplekse ansvarsfordelingen i EU, men det viser også at selv om borgere klarer å navigere gjennom de forskjellige nivåene i styringsstrukturene så setter ikke dette dem nødvendigvis i stand til å ansvarliggjøre sine EU-representanter. Det er en målsetting at prosjektet skal bidra til den pågående debatten om den Europeiske unionens styringsstrukturer i etterkant av krisen.
– Hvilken rolle mener du samfunnsvitenskap bør ha i det 21- århundre?
Etter min mening spiller samfunnsvitenskapen en avgjørende rolle i å definere samfunnets selvforståelse og skape ny sosial kunnskap både for samfunnet som helhet og for de som skal ta de politiske beslutningene som er med på å forme våre liv.
Samfunnsvitenskapen kan hjelpe oss til å forstå og å foreslå løsninger på de sentrale utfordringene i det 21 århundre, slik som ulikhet og utestengning, krig og terrorisme, undertrykkelse og tyranni samt klimaforandringer. For å spre kunnskap og øke betydningen av samfunnsvitenskapelig forskning blir det en nøkkeloppgave for samfunnsvitere i det 21.århundre å involvere seg mer med enkeltpersoner og institusjoner utenom det smale akademiske felleskapet, spesielt med politiske beslutningstagere. Dette må riktignok ikke komme på bekostning av akademisk uavhengighet og vitenskapelig grundighet.
– Hva er ditt syn på forskningspriser som Nils Klim-prisen?
Forskningspriser som Nils Klim-prisen spiller en viktig rolle med å oppmuntre til og gi anerkjennelse for faglige prestasjoner. Spesielt for yngre forskere er dette uvurderlig. De kan også bidra med å øke synligheten til forskning generelt, og gjøre det mer attraktivt for unge mennesker å gå inn i akademia for å gjøre sine egne oppdagelser.
Personlig er jeg utrolig beæret og takknemlig over å ha blitt tildelt den prestisjefylte Nils Klim-prisen. Som en nordisk forsker som arbeider på utsiden av mitt hjemland Danmark, er det av spesielt stor betydning av motta denne anerkjennelsen fra Ludvig Holbergs minnefond.Åpne konfigurasjonsalternativer
Sist endret:
Publisert:
Fakta
Nils Klim-prisen 2012 ble tildelt den danske samfunnsviteren Sara Hobolt (f. 1977).
Hobolt har forskningsinteresser som valg og folkeavstemninger, EU-politikk og politisk integrasjon.
Hun fikk sin Ph.D. ved University of Cambridge, hvor hun undersøkte folkeavstemninger om europeisk integrasjon, og er nå professor ved London School of Economics.