Dag Trygve Truslew Haug

Nils Klim-komitéens begrunnelse

“Dr. art. Dag Trygve Truslew Haug er født 17. april 1976. Han er førsteamanuensis i latin ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.

Haug tok deler av sin gymnasutdannelse ved et fransk gymnas. Universitetsutdannelsen har han i sin helhet fra Universitetet i Oslo, hvor han ble cand. mag. 20 år gammel i 1996. Haug hadde hovedfagstipend fra Norges Forskningsråd gjennom Antikkprogrammet i 1997-1998, og avla hovedfagseksamen i gresk våren 1998. Norges Forskningsråd belønnet Haug med et rekrutteringsstipend og etter to år som stipendiat innleverte han sin avhandling til bedømmelse for dr. art. graden ved Universitetet i Oslo i 2001. Etter å ha disputert hadde Haug et forskningsopphold ved Universitetet i Freiburg i Tyskland frem til februar 2003. Deretter og frem til juni 2005 hadde han postdoktorstipend ved Klassisk og romansk institutt. Fra juli 2005 er han ansatt som førsteamanuensis i latin ved Institutt for filosofi, idé- og kunsthistorie og klassiske språk ved Universitetet i Oslo.

Haug har fått flere stipender og utmerkelser. I 2002 mottok han “H. M. Kongens gullmedalje for yngre forskere” for sin doktoravhandling. Han mottok i 2005 Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs pris for yngre forskere innen humaniora. I tillegg til stipend fra Norges Forskningsråd har Haug mottatt forskningsstipend fra Alexander-von-Humboldt-stiftelsen.

Haug er en usedvanlig skarpsindig og allsidig begavet lingvist, som allerede 29 år gammel har oppnådd en fremtredende posisjon innen klassisk språkvitenskap. Hans forskningsområder omfatter både tradisjonell historisk språkvitenskap og moderne lingvistikk anvendt på klassiske språk. Doktoravhandlingen “Les phases de l’évolution de la langue épique – trois études de linguistique homérique” (2001) ble bedømt svært positivt av toppsjiktet innen faget og er utgitt i Tyskland på forlaget Vandenhoeck & Ruprecht. Avhandlingen er et tungtveiende originalt bidrag innen Homer-forskningen, og er blitt berømmet for å ha stor betydning innen fagmiljøets bestrebelser på å rekonstruere den episke tradisjonens historie. Etter disputasen, der temaet var gresk, har Haug innrettet sin forskning på latin og andre italiske språk. Hans brede orientering innen hele det indoeuropeiske språkområde fremgår av hans kjennskap til blant annet vedisk, avestisk, klassisk armensk og tokarisk. Han deltar også i et nordisk forskningssamarbeid innrettet på moderne lingvistisk teori for analyser av ulike indoeuropeiske språk. Tross ung alder har Haug en imponerende publikasjonsliste med artikler på norsk, fransk, tysk og engelsk i vel etablerte internasjonale tidsskrifter. Også innen sitt siste forskningsområde, lingvistikkens historie, har han en internasjonal profil. Fem av hans biografiske artikler er opptatt i “The Encyclopedia of Language and Linguistics”. Haug har dessuten vist seg som en talentfull underviser og formidler, det siste i forbindelse med foredragsvirksomhet og en serie radioprogrammer.”