Ett kjennetegn ved akademisk skriving er at språket må være utvetydig. Når man skal fremstille komplisert fagstoff for en leser, så må man sørge for at det er minst mulig rom for misforståelser. Når vi snakker til en mottaker rett foran oss, så kan vi supplere og forklare hvis det er uklarheter i fremstillingen, men når vi skriver, er det ofte stor avstand til mottaker, og teksten må bære budskapet helt selv.
Fagspråk
For at fagskriving skal kunne gjøres mest mulig presis, så bruker vi et fagspråk som tilhører det aktuelle fagfeltet. Dette fagspråket må man ha kjennskap til før man går i gang med å skrive en forskningsrapport. Når du skal skrive om ditt valgte emne, må du bruke begrep som hører til fagspråket i faget ditt. Det beste stedet å gå til for å få oversikt over dette, er som regel læreboken. I den har du en sikker kilde til alle fagbegrepa du trenger.
Objektivitet
Når man skriver vitenskapelige tekster, er det alltid et mål å gjøre fremstillingen mest mulig objektiv. Både språket og innholdet skal basere seg på fakta og vitenskapelig metode. Likevel vet vi at man aldri vil kunne være helt objektiv. Når du skriver, tar du subjektive valg om hva du skal ha med og hva du skal utelate. Du velger hvilke ord du skal bruke og hvordan du skal fremstille resultatene dine. Det er viktig å være bevisst på alle valgene du tar, for å få fram budskapet ditt.
Å være objektiv betyr ikke nødvendigvis at du som forsker må være usynlig. Det kan ofte være en fordel å la elevstemmen høres og bruke dine egne erfaringer for å nå fram til leseren. William Thomas Middelthon vant førsteprisen i Holbergprisen i skolen i 2016 med et prosjekt der han brukte deltakende observasjon som metode, og dermed inkluderer sine egne erfaringer i det innsamlede materialet. Mange elevforskere tar utgangspunkt i sin egen virkelighet når de velger tema, som elevene fra Ålesund vgs gjør i 2025 når de forsker på Hva er det beste starttidspunktet på skolen for elevers søvnlengde?
En tolkning vil alltid være noe subjektiv, men det betyr ikke at kunnskapen den gir ikke er vitenskapelig. I litteraturforskningen er man alltid bevisst på subjektiviteten, slik som elevfinalist Sverre Stalsberg påpeker i sin rapport “Hvorfor er kriminallitteratur underholdende?” fra 2022.
“Når det er sagt, kan den uansett gi en pekepinn på hva som er vanlige metoder for å skape spenning i dag basert på min egen tolkning. Det vil følgelig være en viss usikkerhet rundt resultatene, siden jeg ikke er ekspert i noen av temaene jeg undersøker, og andre vil kunne trekke litt ulike konklusjoner enn det jeg har siden de har en annen forutgående forståelse.” (s. 17)
Dette gjelder ikke bare teksttolkning, men også når man f.eks. skal tolke resultater fra en spørreundersøkelse. Det er viktig at man er bevisst på sin egen rolle og muligheten for bias både i gjennomføringen og analysen.
Kildehenvisninger
Å skrive akademisk betyr også å alltid vise redelighet når man henter informasjon fra andre. Forskning foregår aldri i et vakuum. Vi støtter oss på hva andre forskere har gjort før. Men når vi låner, må vi tydelig vise hvor vi henter det fra. Kildebruken må være etterrettelig. Det er mange måter å gjøre dette på, ulike referansestiler man kan velge å bruke. Hensikten med alle disse oppskriftene er å gi leseren nok informasjon til at de selv kan finne frem til kildene og sjekke påstandene dine. Samme hvilken referansestil du velger, så krever alle at du informerer om hvilken kilde du henviser til, hvem som står bak den og hvor man kan finne den.
Det er ingen krav om å bruke en bestemt referansestil i Holbergprisen i skolen, men juryen krever at du er konsekvent. Velg en oppskrift og hold deg til den gjennom hele teksten. I Referansestiler | Søk & Skriv finner du maler for flere ulike referansestiler, eller hvis dere, som mange videregående skoler i Norge, har valgt APA som ønsket referansestil, er også APA 7th – Kildekompasset et fint sted å hente hjelp. Bruk tid på å gjøre det riktig helt fra starten, så lærer du fort. Ved å føre kilder fra første dag, føre opp alt du leser for å sette deg inn i temaet, så sparer du deg selv for mye arbeid på slutten. Det kan være vanskelig å finne tilbake til en tekst du leste for mange uker siden, når du oppdager at du får bruk for den.
Skriving er en prosess
“Skrivingen” pågår hele tiden, også når du ikke skriver. Hjernen lærer og jobber hele tiden. Du utvikler deg i den perioden prosjektet pågår, og derfor er du ikke den samme når du leverer, som da du startet. Dette gjør at man hele tiden må gå tilbake i skrivingen og endre og tilpasse, skape rom for det nye du har lært eller forstått. Kanskje vil det i selve skrivingen, som Brinch og Askeland påstår, “utvikles en kreativitet som bidrar substansielt til å skape verdifulle nye innsikter” (Jørgensen, I.B. og Askeland, N. (2019) s.24). På den måten kan skrivingen bli en del av forskningsprosessen.
Samme hvilken sjanger, stil, form og struktur man velger seg, så er skriving en kreativ prosess. Man må bruke kreativiteten sin når man skal velge språk og stil selv om det i akademiske tekster ligger noen forventninger til hvordan det “pleier å gjøres”. Du skal skrive en tekst som fenger leser. Det betyr at du må benytte deg av retoriske virkemidler som når inn til mottakeren din.
Gjennom prosessen må vi hele tiden gå tilbake til spørsmål som hvorfor vi skriver og hvilket mål vi har med skrivingen, i tillegg til å hele tiden gå tilbake til problemstillingen for å sikre at vi fortsatt holder oss relevante.