En refleksjon over Shakespeare’s magiske evne – en evne humanister generelt deler – til å blåse liv i imaginære figurer.
Forelesning ved Holbergprisvinner Stephen Greenblatt, John Cogan University Professor of the Humanities ved Harvard Universitet.
Introduksjon ved professor Margareth Hagen, dekan ved fakultet for humaniora ved Universitetet i Bergen.
Klovnen i Titus Andronicus, den unge belgflikkeren Fløyte (“I have a beard coming”) i En midtsommernatts drøm, den fulle Barnadine i Like for like, Caliban i Stormen, og et dusin andre karakterer, har et nærvær, en fascinerende tilstedeværelse som langt overgår de kravene som handlingen de opptrer i stiller. Tidvis bryter handlingen nesten sammen i møtet med kraften i dette heftige, insisterende livet. Det beste eksempelet på dette er den onde Shylock i Kjøpmannen i Venedig. Og Shylock, hevder Greenblatt, gir oss innsikt i humanioras spesielle bidrag til utfordringen det er å leve sammen med dem vi misliker og har mistillit til.
