Dokumentanalyse
En rekke ulike typer dokumenter kan også være aktuelt å bruke som empirisk materiale. For å gi litt inspirasjon til hvordan slike kilder kan brukes er hver dokumenttype fulgt opp med en skisse til en aktuell problemstilling som kan utforskes med denne dokumenttypen.
- Internettsider (Hvordan presenterer de politiske partiene seg på internett?)
- Aviser (Hvor hyppig brukes kvinnelige forskere som eksperter av norske aviser?)
- Tv-programmer (Hvilke forskjeller er det på nyhetsdekningen til NRK og TV2?)
- Historiske kilder; brev, kirkebøker, muntlige fortellinger, lyd og bildeopptak. (Hvordan har den lokale dialekten endret seg de siste 50 årene?)
- Offentlige dokumenter; eksempelvis Stortingsmeldinger og referater fra stortingsdebatter (Hva kjennetegner argumentasjonen som ble brukt i stortingsdebatter om klimaendringer i 1987 og 2007?)
Vi gir altså begrepet dokument en ganske vid betydning. Dokumenter kan enten brukes i en kombinasjon med andre innsamlingsmetoder eller alene. Det avgjørende er at det er en nær sammenheng mellom dokumentene som analyseres og problemstillingen, dokumentet må kunne gi deg svar på det du vil undersøke. Dokumenter kan analyseres både kvalitativt og kvantitativt. Kvantitative analyser av dokumenter innebærer at vi teller en egenskap ved dokumentene, for eksempel forekomsten av ord eller hvor ofte noen blir brukt som kilde i avisartikler. Kvalitative analyser innebærer at forskeren fortolker meningsinnholdet i det som blir sagt eller skrevet.
Ved dokumentanalyse er det viktig at vi har et bevisst forhold til hvem som har skrevet eller produsert dokumentet, hvem mottageren er ment å være og hva som er formålet med dokumentet. Disse forholdene vil ha betydning for hvordan materialet bør lese og hvordan det kan brukes for å belyse problemstillingen. Internett er blitt en utømmelig kilde til alle slags typer dokumenter. Både aviser og TV-kanaler legger ut mye av stoffet de produserer på nettet, og svært mange offentlige dokumenter kan finnes via hjemmesidene til kommuner, fylker, departementene (www.regjeringen.no) eller stortinget (www.stortinget.no).
Litteraturtips
Østbye, Helge (2004). ”Tekstanalyse.” Side 61-97 i Metodebok for mediefag, redigert av Helge Østbye, Knut Helland, Karl Knapskog og Leif Ove Larsen. Bergen: Fagbokforlaget
Kjelstadli, Knut (1999) Fortida er ikke hva den engang var: En innføring i historiefaget. Oslo: Universitetsforlaget
Gisle Andersen (2008). Fra metodeheftet: Forskningsprosessen: et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn. Bergen: Holbergprisen i skolen