Spørreskjema

Det å lage gode spørreskjema er krevende. Man kommuniserer som regel kun skriftlig med respondentene. Man bør bruke enkle og korte spørsmål som er formulert så presist at respondenten vet hva hun svarer på. Man bør for eksempel unngå å bruke relative begreper som lite eller mye. Istedenfor bør man spesifisere spørsmålet, for eksempel med 10 timer i uken, 1 gang i uken eller lignende. Dersom et spørsmål kan fortolkes på flere måter er det et dårlig spørsmål. Da vet dere jo ikke hva respondenten egentlig mente med svaret sitt og informasjonen kan vanskelig brukes for å besvare problemstillingen.

Utgangspunktet for spørreskjemaet er problemstillingen. Dere skal lage spørsmål som innhenter informasjon om respondentene slik at problemstillingen kan besvares. Derfor bør dere tenke på hvordan spørsmålene kan brukes i analysen. Vi kan si at problemstillingen blir gjort målbar gjennom de spørsmålene dere velger å stille. La oss vende tilbake til eksempelet med gruppen som skal undersøke skolematvaner blant elever ved skolen sin. For å undersøke problemstillingen må de spørre informantene om skolematvanene. Dette kan jo gjøres på mange forskjellige måter. Det vil for eksempel være lite lurt å bare spørre respondentene om de har gode eller dårlige skolematvaner. Dette vil jo ikke gi noe informasjon om hvilke vaner skoleelevene faktisk har, og det kan jo godt hende at elvene har svært ulike oppfatninger om hva som er en "god" og "dårlig" vane. De bestemmer seg derfor å stille en rekke konkrete spørsmål om hva elevene spiser og drikker, om maten medbringes eller kjøpes og hvor den eventuelt blir kjøpt. De bestemmer seg også for å spørre om hvor ofte man spiser eller drikke noe, målt i gjennomsnitt pr. uke.

Dette arbeidet innebærer at egenskapen "skolematvaner" blir målt på en bestemt måte. Vi sier gjerne at de variablene vi undersøker blir operasjonalisert. Å operasjonalisere betyr at vi gjør egenskapen målbar. Det er viktig at dere tenker gjennom hva et spørsmål egentlig måler. Her blir også begrepene enheter, variabler og verdier godt illustrert. Vi kan si at de som svarer på spørsmålene er enhetene vi undersøker. De spørsmålene vi stiller er variablene i undersøkelsen. De mulige svarene som forskeren tillater at informantene gir er de verdiene enhetene kan ha på variablene.
 

Ulike spørsmålstyper i spørreskjema
Den vanligste spørsmålstypen i spørreskjema er spørsmål med faste svarkategorier. Svaret som kan gis er da formulert av forskeren og respondenten blir bedt om å sette et kryss eller en ring rundt svaret sitt. Spørsmålet om skolematvaner i forrige avsnitt er et eksempel på et slikt spørsmål. Det er viktig at slike spørsmål er enkle og formulert slik at de ikke kan misforstås. Videre bør som regel svarkategoriene være gjensidig utelukkende slik at det kun er mulig å krysse av på ett alternativ.

Dere kan også bruke skaleringsspørsmål. Her er svaret formulert som en skala. Et eksempel på dette er spørsmål hvor man ber respondentene angi hvor enig de er i en påstand eller hvor sterkt de føler for noe. En slik skala er ment å måle styrken på en holdning eller opplevelse som respondenten har. Ofte kan det være lurt å forklare for respondentene hvordan det er meningen at de skal svare på slike spørsmål. Eksempelet nedenfor er hentet fra Mordal (1989: 110).
Vi er interessert i å vite hvordan folk stort sett trives i den jobben de har. Det kan avhenge av flere forhold, men noe er man mer fornøyd med enn andre ting. Tenk deg en skala med verdier fra 0-7, som måler tilfredshet. Laveste verdi 0 betyr at du er svært utilfreds og 7 betyr at du er svært tilfreds, 3 står for "noe mer utilfreds enn tilfreds, mens 4 står for "noe mer tilfreds enn utilfreds".

Man kan også bruke spørsmål hvor svaret blir formulert av respondentene selv. Fordelen er at man kan få informasjon om forhold som ikke lar seg redusere til faste svaralternativer. Ulempen er at det er arbeidskrevende å gruppere svarene i ulike kategorier, noe som gjør det vanskelig å bruke dem i statistiske analyser. Vi vil likevel anbefale at dere bruker denne spørsmålstypen. Informasjonen som kan hentes ut kan som regel brukes som et tillegg til den statistiske analysen og gi dere mulighet for å fortolke svarene på de andre spørsmålene. I tillegg gir dere respondentene mulighet til å kommentere spørsmålene de blir stilt. Slike spørsmål bør imidlertid formuleres slik at respondenten oppfordres til å svare utfyllende og ikke som rene ja/nei spørsmål. Bruk gjerne "hvorfor" spørsmål eller be respondenten om å begrunne svaret. Dersom dere tar opp flere tema i spørreskjemaet kan det kanskje passe med et slikt spørsmål som avslutning på hvert tema.

Følgebrev og struktur
I starten av spørreskjemaet eller i et eget følgebrev skal dere informere om hvem som utfører undersøkelsen og hva som er hensikten med den. Her skal dere også forklare hvordan skjemaet skal fylles ut. Og dere bør informere om at undersøkelsen er anonym. I de fleste tilfellene bør man også sette en svarfrist. Det er lurt å tenke igjennom rekkefølgen på spørsmålene i spørreskjemaet. Det anbefales å starte med enkle faktaspørsmål, for eksempel om alder, kjønn, bosted etc. Et spørreskjema bør heller ikke være for langt, vurder derfor hvor mye tid som trengs for å svare på spørsmålene. Dere bør teste ut det ferdige spørreskjemaet på noen få personer. På den måten kan dere luke vekk uheldige formuleringer og dere kan enklere se hvilke spørsmål som er unødvendige og hvilke som mangler.
 

Praktisk gjennomføring
Hvem man spør og hvordan man gjør det, har også stor betydning for hvor mye tid det vil ta å gjennomføre selve undersøkelsen. Her har dere mange muligheter:

• Direkte utdeling og innsamling
• Utsending og innsamling pr. post eller e-post
• Telefonintervjuer
• Nettbaserte spørreundersøkelser

Hva man velger vil delvis være avhengig av hvem man vil innhente informasjon fra og hvordan man har mulighet for å kontakte dem. Direkte utdeling og innsamling kan være at man deler ut et spørreskjema i en skoleklasse og samler inn skjemaene igjen når de er utfylt. Dette er en rask og effektiv metode som også har den fordelen at respondentene kan be om hjelp dersom det er spørsmål de opplever som uklare. Til sammenligning er utsendelse av spørreundersøkelse med post betydelig mer tidkrevende. Her må man beregne flere uker før man får svar, dessuten bør man legge ved ferdig frankerte konvolutter, og det er som regel en høyere andel som velger å ikke svare på skjemaet enn ved direkte utdeling. Det kan være mange gode grunner for å velge en spørreundersøkelse pr. post, men da må man sette av tid og ressurser til dette. Andre alternative innsamlingsmåter kan være telefonintervju, e-post og nettbaserte spørreundersøkelser. Bruker man telefonintervju har man også mulighet for å fylle inn svarene direkte på en datamaskin slik at de lettere kan bearbeides videre. Nettbaserte undersøkelser kan være en effektiv innsamlingsmåte dersom man har kompetanse til å lage et slikt spørreskjema. En ting dere da må tenke igjennom er hvordan dere kontrollerer hvem som svarer på undersøkelsen. En nettside som ligger åpent tilgjengelig på nettet kan besvares av hvem som helst. Dette er uheldig siden man da ikke lenger har kontroll over utvalget.

På http://www.ssb.no/publikasjoner/etter_serie/rapp/ kan dere finne en rekke forskningsrapporter fra SSB. På de siste sidene av disse rapportene står det beskrevet mer detaljert hvordan man har gått frem for å samle inn datamaterialet rapporten bygger på. Her kan dere finne en rekke nyttige tips om oppbygning av spørreskjema og gjennomføring av telefonintervjuer.

Litteraturtips
Mordal, Tove L. (1989). Som man spør, får man svar: arbeid med survey-opplegg. Oslo: Tano.
 

Gisle Andersen (2008). Fra metodeheftet: Forskningsprosessen: et veiledningshefte for elever i videregående skoletrinn. Bergen: Holbergprisen i skolen