Av levd erfaring blir det god forskning

Stine Helena Bang Svendsen er til dagen førsteamanuensis ved NTNU, men bidrar også som fagjurymedlem i Holbergprisen i skolen. Foto: Eivind Senneset

Stine Helena Bang Svendsen er førsteamanuensis ved NTNU, og nytt fagjurymedlem i Holbergprisen i skolen. Vi tok en prat med henne om hennes forskning og hennes inntrykk av prosjektet så langt.

Kan du fortelle om arbeidet ditt med seksualitet i skole og utdanning?

Noe av det mest spennende med kjønn og seksualitet i skole og utdanning er at alle skjønner at dette er viktig for elevene, men det er likevel veldig lite forskning på det. Det er også lite undervisning om det i skolen, og nesten fraværende i lærerutdanningen. Sammen med sosial klasse og etnisk tilhørighet, er kjønn og seksualitet samfunnsforhold som er dypt personlige for oss alle. I mitt arbeid har jeg synliggjort hvordan både usynliggjøringen av kjønns- og seksualitetsmangfold, og måten det noen ganger tematiseres på, bidrar til marginalisering av elever som opplever kjønn og seksualitet annerledes. Jeg har også vist hvordan gode, skeive liv noen ganger framstilles som noe som bare hvite folk i vesten kan få, på måter som gjør det vanskelig for rasialiserte elever å se for seg ei framtid som skeiv.

Hva innebærer arbeidet ditt som førsteamanuensis i pedagogikk ved NTNU, og hva arbeider du med nå?

Jeg underviser på lærerutdanningen i pedagogikk, og forsker på de rammene som skolen skaper for folk som av ulike årsaker har lite samfunnsmakt. Akkurat nå jobber jeg med å prøve ut et undervisningsopplegg om urfolks landområder, kolonisering og migrasjon i samfunnsfag for videregående skole og voksenopplæringen.

Hvorfor er det viktig?

Det er lettere å kritisere skolen, enn å skape gode praksiser. Jeg ønsker å bidra til at skolen blir bedre på de områdene jeg jobber med. For å få til det må jeg gjøre arbeid som elever og lærere kan få direkte nytte av.

Hvilke utfordringer står man ovenfor innen feltet ditt, og hva bør man forske videre på i fremtiden?

Vi vet mye om hvordan skolen bidrar til å marginalisere elever som har ulike minortietstilhørigheter, eller kommer fra dårlige økonomiske kår. Vi er ikke like rike på kunnskapsbaserte forslag til hvordan utdanning kan organiseres annerledes, og fylles med annet innhold, for å gjøre noe med disse problemene. Vi må jobbe mer med å skape alternative muligheter for og gjennom utdanning.

Hvorfor vil du introdusere videregåendeelever for forskning?

Jeg vil introdusere elever til forskning fordi deres egne erfaringer gir dem verdifull kunnskap om samfunnet. Denne kunnskapen gir et grunnlag for å stille originale spørsmål om hvordan og hvorfor samfunnet er som det er. Spørsmålene de stiller seg gjennom forskningen kan bidra til å fremme både egen kunnskap og forskningssamfunnet.

Hva kommer du til å se etter i elevenes forskningsoppgaver?

Jeg ser etter nysgjerrighet, originalitet og erfaringsbasert kunnskap. Hvilke innsikter har du som gjør at du lurer på dette? Kan du sette det du har erfart om temaet så langt i dialog med forskning som eksisterer fra før?

Hvilke perspektiv kan være viktig for elevene å ta opp i forskningen sin i dag?

Jeg tror det er viktig å tenke gjennom hvilke steder og personer kunnskapen vi bruker kommer fra, og hvordan det begrenser den. Hva kan se annerledes ut fra et annet ståsted?