Deltagerskolenes viktige støttespillere

Forskerkontakt Håvard Aaslund sammen med lærer Tommy Søvik og elevfinalister fra Oslo by steinerskole. Foto: Thor Brødreskift
Forskerkontakt Håvard Aaslund sammen med lærer Tommy Søvik og elevfinalister fra Oslo by steinerskole. Foto: Thor Brødreskift

Forskerkontaktene har en viktig rolle å spille sammen med de deltagende lærerne og elevene i Holbergprisen i skolen. Les mer om deres erfaringer her.

I disse dager får deltagerskolene i Holbergprisen i skolen tildelt forskerkontakter.

Forskerkontakten er en forsker ved en høyere utdannings- eller forskningsinstitusjon, og er deltagernes faglige veileder gjennom konkurransen. De har sin bakgrunn innen fagområdet elevene forsker på, og har tilknytning til en institusjon i nærheten av deltagerskolen. 

Vi har pratet med et knippe av årets forskerkontakter. De gleder seg til å møte årets elever og til å komme i gang med arbeidet med å veilede forskningsprosjektene deres.

En hjelpende hånd

“Som forskerkontakt skal jeg gi elevene tilbakemelding på prosjektene, både individuelt og gruppevis. Sammen med faglærer er det min oppgave å gi respons på både idé og utføring, og veilede dem i å utføre prosjektet på en måte som er vitenskapelig”, forteller Janicke S. Kaasa, en av årets forskerkontakter, som er postdoktor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. 

Videre forteller Kaasa at det er givende å være forskerkontakt for Holbergprisen i skolen:

Jeg tenkte at dette ville være en super mulighet til å formidle faget mitt utenfor akademia, og til å treffe dyktige og engasjerte lærere og elever. Jeg var forskerkontakt også i fjor, og det viste seg at jeg fikk rett! Jeg blir også minnet på å tenke utenfor den akademiske boksen. Det å høre om hva som er viktig for elevene, gjør meg mer bevisst på hvilke spørsmål som bør være sentrale i min egen forskning.

Elevene i førersetet

Det er liten tvil om at elever lærer mye av å delta i Holbergprisen i skolen. "Jeg tror elevene sitter igjen med viktige erfaringer med det å jobbe langsiktig og selvstendig med større prosjekter. Arbeidet skjer jo i samråd med faglærer og forskerkontakt, men det er elevene som driver det hele frem, fra idé til ferdig produkt." 

Hun har et godt råd til årets deltagere. "Det enkle er ofte det beste. De aller fleste forskerprosjekter og forskningsspørsmål kompliseres etter hvert som man arbeider med dem, så det å ha et klart og tydelig utgangspunkt kan være nyttig."

Morgendagens forskere

Rikke Gürgens Gjærum, professor ved UiT - Norges arktiske universitet, Campus Harstad, er forskerkontakt for Heggen vgs i år, og har tidligere veiledet elevene ved skolen som vant Holbergprisen i skolen i 2018. Hun ble positivt overrasket da hun ble spurt om å stille som forskerkontakt. “Jeg ble glad og entusiastisk. Dette er veldig spennende og givende som professor, fordi de jeg nå skal lære opp – det er jo de som er morgendagens forskere.”

Gjærum forteller at ambisjonen er hjelpe elevene med å levere et godt produkt. “Ambisjonen er at ungdommen klarer å fullføre en god rapport om et prosjekt de brenner for, og å løfte ungdommen opp et nytt hakk som kan gi dem mestringstro og håp for fremtiden.”

Det er ikke bare elevene som lærer av Holbergprisen i skolen. Gjærum forteller at hun lærer mye selv: “Man lærer noe nytt hver gang en stiller et spørsmål og forsøker å bidra til å svare på det. En kommer aldri i havn. Å jobbe med ungdom er alltid givende – fordi mange tør å tenke nytt.”

Hun har også gode råd til elever som skal delta: “Let etter ekte spørsmål, tørr å være kritiske til det bestående samfunnet og vær utålmodige, men nøyaktige i utforskningsprosessen."

Forsker på dataspill

Rune Andersen er forskerkontakt for Vågsbygd vgs. Til vanlig forsker han blant annet på spill og e-sport, som førstelektor ved Universitetet i Agder: “Mitt hovedfokus har vært på bruk av spill og spilldidaktikk og -metodikk i undervisning. Senere er det utvidet til bruk av spill og e-sport som akademiske verktøy. Jeg forsker også på hvordan arbeidslivet vil se ut i en stadig mer digitalisert hverdag." 

Jeg synes det var en tillitserklæring å bli spurt, fortsetter Andersen.

Jeg bidrar med erfaring fra feltet. Jeg skal være en sparringspartner for elevene og ikke minst lære dem å fokusere på formidling og korrekt kildebruk. Mitt beste tips er grundig forberedelse og klar struktur for det arbeidet som skal gjennomføres. Skikkelig forberedelse hindrer dårlig arbeid i prosessene. Jeg vil også fokusere på at forskning tar tid, det er ingenting som skjer fort når en forsker.

Også Andersen synes han lærer mye av arbeidet med Holbergprisen i skolen: “Mest av alt gir det en oppdatering på hvordan ting foregår nå. Jeg lærer også litt om elevers tanker og kunnskaper, og får inspirasjon fordi elever ofte har en «barnslig» nysgjerrighet som ofte visner litt i høyere utdanning.”

Andersen er tydelig på ambisjonsnivået: “Jeg har alltid ambisjoner om å hjelpe elevene til å vinne prisen. Hvorfor skal en ellers delta?”

Forskning på høyt nivå

"Jeg ble veldig glad da jeg ble spurt om å være forskerkontakt. Jeg har vært det to ganger tidligere, og det har vært veldig hyggelig, faglig spennende og utfordrende", forteller Håvard Aaslund, stipendiat ved OsloMet. Han er forskerkontakt for Eidsvoll vgs. 

"Jeg skal bidra til at elevene får jobbet best mulig med prosjektene sine. Ofte innebærer dette å gi innspill på problemstillinger, veiledning i forskningsmetode og hjelp til å finne fram i den store mengden av tidligere forskningsresultater og teorier", fortsetter Aaslund.

Aaslund er enig i at det er lærerikt å være forskerkontakt: “Jeg lærer masse! Noen av prosjektene har også vært så gode at de burde vært publisert i forskningstidsskrifter, og jeg bruker flere funn fra prosjekter når jeg foreleser.”  

"I tillegg lærer jeg mye om å tenke kreativt og originalt, som er helt vesentlig i forskningshverdagen", fortsetter Aaslund. "Og ikke minst erfarer jeg at det er mulig å forske fort. De har jo ikke alltid så god tid på seg."

Veien videre

Alle deltagerskolene har nå fått tildelt forskerkontakter, som skal hjelpe elevene med å komme i gang med forskningen. Fra desember til januar vil Holbergprisen i skolens sekretariat reise rundt til de deltagende skolene for å fortelle om forskningskonkurransen, høre elevenes og lærernes tanker om forskningstema og svare på spørsmål. Deretter gjenstår selve arbeidet med oppgaven. Etter innleveringsfristen 8. april blir tre finalister valgt ut. Under Holberguken 7.-9. juni 2021 blir det klart hvem som har vunnet henholdsvis 1., 2. og 3. pris på en prisutdelingsseremoni på Bergen katedralskole, hvor også lærerprisen for 2021 deles ut.

Nødvendige forhåndsregler

Holbergprisen i skolen tar smittevern på alvor. Det innebærer at all aktivitet knyttet til skoleprisen vil skje innenfor de til enhver tid gjeldende smittevernrådene fra FHI og statlige/ lokale myndigheter. Dette betyr at planer kan endre seg, og Holbergprisen i skolen vil være forberedt på å gjennomføre alternative løsninger for digital avvikling av planlagte fysiske samlinger dersom dette blir nødvendig.