- Demokratiet som styringsform utfordres

Demokratiforskeren Sveinung Arnesen er nytt fagjurymedlem for Holbergprisen i skolen. Foto: Thor Brødreskift

Eksponering for forskning kan gjøre elever bedre skodd til å møte fremtidige samfunnsutfordringer, mener Sveinung Arnesen. Demokratiforskeren er nytt fagjurymedlem for Holbergprisen i skolen. Selv arbeider han med å holde demokratiet i hevd.

- Det er internasjonale tegn som tyder på at enkelte grupper i demokratiske samfunn har mistet noe av tilliten til de som styrer, og at demokratiet som styringsform utfordres. Det er veldig viktig å ikke ta demokratiet for gitt, men å fortsette å utvikle det og holde det i hevd, sier Sveinung Arnesen.

Arnesen forsker innen felta politisk adferd og demokratiteori, og han har vært involvert i flere prosjekter. Som postdoktor var han med på å starte opp Norsk Medborgerpanel, sammen med initiativtaker Elisabeth Ivarsflaten. Her ser man på nordmenns holdninger til viktige samfunnsspørsmål gjennom internettbaserte undersøkelser. Informasjonen som samles inn blir ofte brukt blant annet i vitenskapelige publikasjoner og media. Arbeidet har krevd mye fleksibilitet fra forskeren.

- I en slik startfase må man være villig til å ta i et tak der det trengs, så jeg hadde mange ulike oppgaver som dreiet seg om alt fra å rekruttere deltakere, koordinere forskningsgruppenes initiativer, gjennomføre spørreundersøkelser, representere Norsk medborgerpanel utad og å representere Norge i det europeiske samarbeidet mellom universitetsbaserte surveypaneler, sier Arnesen.

Han er fortsatt involvert i Medborgerpanelet som koordinator og medlem i ledergruppen for forskningsenhetene, men jobber nå ved forskningsinstituttet NORCE.  Her forskes det innen blant annet samfunn, energi, klima og teknologi.

Folket og demokratiet

- Hvilke prosjekter jobber du med nå?

- Jeg jobber med flere prosjekter, og ønsker å trekke fram to. Det første er PROLEG-prosjektet. Her studerer vi hvilke politiske beslutningsprosesser folk oppfatter som legitime, det vil hva som skal til for at innbyggerne føyer seg etter politiske beslutninger. Vi har i prosjektet blant annet sett på folkeavstemninger og deres rolle i demokratiet. Vi finner at folk flest mener folkeavstemninger bør følges, men dersom det er et knapt flertall eller valgdeltakelsen er lav, så er det mye mindre støtte til at politikerne skal føye seg etter resultatet av folkeavstemningen. Vi ser også at «taperne» av en folkeavstemning har mindre sans for at politikerne bruker den til å ta avgjørelser, og ekstra vanskelig blir det dersom taperne må leve med en dramatisk endring som følge av folkeavstemningen, noe dagens Brexit-debatt er et eksempel på.

- I det andre prosjektet jeg ønsker å fortelle om skal vi samarbeide med Bergen kommune om å etablere det såkalte «Byborgerpanelet». Dette panelet består av et tilfeldig invitert utvalg av innbyggere i Bergen som skal si sin mening om en bestemt sak som bystyrepolitikerne har bedt dem om råd fra. Det finnes en rekke slike initiativer i europeiske byer og på andre kontinenter, hvor målet er å styrke båndet mellom de styrende og de styrte. Vi antar at vanlige folk i en rekke tilfeller har verdifulle innspill til mer etablerte politikere, og som kan gjøre at de politiske beslutningene treffer bedre og oppfattes som mer legitime av befolkningen. Samtidig kan det være en nyttig øvelse for innbyggerne å få kjenne på ansvaret og dilemmaene som politikerne står overfor når de tar politiske avgjørelser. En sentral del av prosjektet består i å måle i hvilken grad innbyggerinvolvering av denne typen skaper høyere aksept for enkeltbeslutninger og tillit til det politiske systemet som sådan.

I tillegg til forskningen underviser Arnesen i metodebruk i samfunnsforskning. Her veileder han masterstudenter i det de gjennomfører eksperiment ved Universitetet i Bergen. - Vi følger dem i forskningsprosessen som starter med en idé, via design og datainnsamling, og fram til en ferdig forskningsrapport som presenterer analyseresultater og diskuterer dem i lys av statsvitenskapelig teori, forteller Arnesen.

Elevforskning for fremtiden

Kunnskap om metode vil komme godt med som fagjurymedlem for Holbergprisen i skolen. Her vil Arnesen, sammen med tre andre fagpersoner fra universitets- og høyskolesektoren, vurdere de innsendte forskingsrapportene og kåre de tre beste bidragene. I tillegg bestemmer juryen hvem som mottar lærerprisen for beste undervisningsopplegg.

 - Hva kommer du til å se etter i elevenes forskningsoppgaver?

- Min rolle er hovedsakelig å vurdere det metodiske elementet i oppgavene. Kort fortalt handler det om samsvaret mellom forskningsspørsmålet som stilles og strategien som utvikles og gjennomføres for å kunne svare best mulig på det spørsmålet.

- Hvilke perspektiv er viktig for elevene å ta opp i forskningen sin i dag?

- Jeg vil trekke fram et sentralt metodisk prinsipp som et viktig perspektiv for elevene å ta med seg inn i forskningsprosessen, og det er etterprøvbarhet. Det er viktig at forskernes motiver ikke kan stilles i tvil, og spesielt gjelder dette når tematikken omhandler politisk polariserte saker. Påstander som kan verifiseres av en kritisk utenforstående leser har høyere kredibilitet, og vil derfor få større gjennomslag i forskningsverdenen og samfunnet for øvrig.

At det er behov for forskning innen feltet politisk adferd og demokratiteori er Arnesen ikke i tvil om. Han viser til at det er gjort mye god forskning på området, både normativ og empirisk, men at det er mer igjen å lære. - Det som inntil nylig har manglet er eksperimentelle studier på mikronivå som hjelper oss å forstå årsakssammenhenger, for eksempel om hvordan demokratiets legitimitet påvirkes av måten beslutningene fattes på, og hvor godt ulike grupper av innbyggere opplever å bli representert i prosessen, sier Arnesen.

Kommende samfunnsutfordringer og behovet for mer forskning er også en av grunnene til at han vil introdusere elevene for dette gjennom Holbergprisen i Skolen.

- For at samfunnet vårt skal utvikle seg i positiv retning trenger vi at kommende generasjoner blir best mulig skodd til å møte framtidige samfunnsutfordringer. Det blir de ved å bli eksponert for forskning. I forskningen lærer man seg både å stille presise spørsmål og strukturerte framgangsmåter for å få svar på disse spørsmålene, forteller Arnesen.

- Hva ser du frem til i jobben som fagjurymedlem for Holbergprisen i skolen?

- Jeg ser fram til å lese om hva som opptar ungdommen i dag. Jeg gleder meg til å bli beriket med nye perspektiver som jeg kanskje ikke selv har tenkt på. Og så er jeg spent på å se hvordan elevene løser forskningsoppgavene de setter seg fore.