Holbergprisen er en internasjonal forskningspris verdt NOK 6 millioner, som dekker fagområdene humaniora, samfunnsvitenskap, jus og teologi. Prisen ble opprettet av Stortinget i 2003, og vinneren skal ha påvirket internasjonal forskning innen prisens fagfelt på en avgjørende måte. Jasanoff vil motta prisen under en seremoni i Universitetsaulaen i Bergen den 9. juni.

Jasanoff er professor i vitenskaps- og teknologistudier (STS) ved John F. Kennedy School of Government, Harvard University. Hun er en pioner innenfor dette fagfeltet, som handler om hvordan vitenskap og teknologi påvirker samfunn, politikk og kultur – og motsatt. Jasanoffs forfatterskap belyser de komplekse sammenhengene mellom vitenskap, teknologi, jus, politikk og offentlighet.

Offentlighet, makt og fremtid

I moderne samfunn spiller ekspertkunnskap en sentral rolle når myndighetene skal begrunne beslutninger. Covid-19 er et aktuelt eksempel. Jasanoff har dokumentert hvordan juridiske og politiske institusjoner fortolker og forholder seg ulikt til ekspertkunnskap. Moderne samfunn må ha en offentlig fornuft, men hva som ansees som fornuftig, varierer mellom institusjoner og mellom land.

Jasanoff taler derfor om sam-produksjon, nemlig at man ikke kan studere utviklingen av vitenskap, samfunn og teknologi hver for seg. De utvikler seg sammen. 

Et annet sentralt begrep hos Jasanoff er sosiotekniske forestillinger, det vil si mer eller mindre uttalte kollektive visjoner om vitenskapens, teknologiens og samfunnets ønskede utvikling. Jasanoff har vist hvor stor makt slike forestillinger har, fremfor alt i forsknings- og innovasjonspolitikken, men også mer generelt: Vitenskap og teknologi er en så viktig del av moderne samfunn at slike fremtidsvisjoner spiller stor rolle i samfunnslivet og for hvordan individer forstår seg selv. Hennes forskning har vært banebrytende for fremtidsstudier som fagfelt.

Kunnskap om naturen endrer oss

Jasanoff er forfatter eller medforfatter av ti bøker, og hun har skrevet over 130 artikler og kapitler. «Det mest grunnleggende spørsmålet jeg har forsøkt å belyse, er hvilken betydning det har at vi mennesker lever i samfunn som er vitenskapelig og teknologisk avanserte,» forklarer prisvinneren. «Dette handler om hva vitenskap og teknologi betyr i hverdagslivet, både for individer, sosiale grupper og nasjoner.»

«Jeg synes det er merkelig at vi har en hærskare med forskere som analyserer utviklingen og betydningen av ulike former for kulturell aktivitet, som litteratur, kunst og musikk,» sier Jasanoff, «men ikke hvordan det påvirker oss å utforske naturen og hvordan man kan kontrollere den, samt å produsere verktøy som kan forandre hva det betyr å være menneske.»

Eksperter og politikk

Jasanoffs viktigste bøker inkluderer The Fifth Branch: Science Advisers as Policymakers (1990), som tar for seg forskeres rolle som rådgivere for politikkutformere. I Science at the Bar: Law, Science and Technology in America (1995) utfordrer hun vanlige forstillinger om vitenskap og jus, og i Designs on Nature: Science and Democracy in Europe and the United States (2005), lanserer hun begrepet civic epistemologies som et begrep nettopp for å forstå hvordan offentlig fornuft tar ulik form i ulike land.

Blant prisvinnerens senere arbeider er The Ethics of Invention: Technology and the Human Future (2016), hvor Jasanoff argumenterer for at teknologi både utvider og begrenser menneskehetens fremtidsmuligheter. I 2019 kom Can Science Make Sense of Life?, hvor Jasanoff utforsker hvordan biologi og bioteknologi på 1900-tallet ikke bare gikk langt i å påberope seg sannheten om hva livet er, men også hvordan vi skal forstå det. På denne måten har disse fagene tiltatt seg en stadig større rolle som fortolkningsnøkkel for mennesker i moderne samfunn. 

Holbergkomitéens leder Heike Krieger uttaler at Jasanoff er en meget verdig vinner av Holbergprisen, og tilføyer: «Gjennom å dele sitt arbeid både i vitenskapelige og mer allmenne fora, er Jasanoff også en viktig offentlig intellektuell som bidrar med betimelige kommentarer av stor interesse på felt som falske nyheter og klimaendringer.»

Nils Klim-prisen til ung finsk teolog

Vinneren av Nils Klim-prisen ble også kunngjort i dag. Denne prisen er på NOK 500.000 og tildeles hvert år en yngre forsker som har utmerket seg innen Holbergprisens fagområder. Prisvinneren må være fra eller i et nordisk land og under 35 år. Nils Klim-prisen og Holbergprisen overrekkes under samme seremoni den 9. juni. 

Nils Klim-prisen tildeles i år den finske teologen Elisa Uusimäki, for hennes betydelige forskningsbidrag innen studier av den antikke jødedoms litteratur og kultur. Uusimäki er lektor i bibelstudier ved Afdeling for Teologi, Aarhus Universitet. Hun er også AIAS Associate Fellow ved Aarhus Institute of Advanced Studies og medlem av Det Unge Akademi under Det Danske Videnskabernes Selskab. Før Uusimäki flyttet til Danmark i 2020, underviste hun ved Helsingfors universitet.

Det gode liv i antikken

Elisa Uusimäkis forskning er vidtfavnende og spenner fra studier av antikkens jødiske visdomstenkning, etikk og religiøse forestillinger til mer analytiske studier av dette tekstmaterialet ved hjelp av kjønns- og interseksjonalitets-teori. Nylig har hun også rettet fokuset mot kvinners reiser, betydningen av pest og reiserelatert angst. 

«Jeg har flere forskningsinteresser, men mine hovedfunn knytter seg til tre områder,» sier Uusimäki.  «Disse er: samlingen av oldtidsmanuskripter kjent som Dødehavsrullene; menneskers spørsmål om visdom og det gode liv i antikken; samt en forestilling om mennesker som interaktive og reisende vesener.»

Uusimäki har skrevet to bøker om hellenistisk-jødiske tekster. I sin siste monografi, Lived Wisdom in Jewish Antiquity: Studies in Exercise and Exemplarity (2021), viser hun hvordan jødiske skriftlærde underviste i og utøvet visdom i internasjonal sammenheng i den gresk-romerske verden. Dette gjorde de både som individer og i større fellesskap.

Viktig for å forstå nåtiden 

Prisvinneren forklarer at hennes overordnede målet med forskningen er å øke vår forståelse av antikkens religiøse tekster og tradisjoner. «Mitt utgangspunkt her er den jødiske tradisjonen, som jeg søker å analysere som en del av antikken i det østlige middelhavsområdet,» sier hun. «Det er stor avstand i tid og rom mellom meg og dem jeg forsker på, men kildene har fortsatt betydning for nåtiden. Mange kulturer i verden baserer seg på disse tekstene og tradisjonene på ulike måter, og de har dermed fortsatt betydning for hvordan folk lever og tenker i dag.»

Uusimäki har mottatt flere prestisjetunge stipender, inkludert et Starting Grant fra Det europeiske forskningsrådet i 2020, for prosjektet “An Intersectional Analysis of Ancient Jewish Travel Narratives”.

Nils Klim-komitéens leder, Ástráður Eysteinsson, sier Uusimäki er en særdeles vellykket akademiker innen sitt felt. «Hun kombinerer ekspertise om litteratur og fortolkning med vidtrekkende språkkunnskaper når hun dypdykker i tekster og materiale som er høyst relevante for vår historiske forståelse av antikken.»

Pressebilder, biografier om prisvinnerne, fagkomitéenes uttalelser og fakta om prisene legges ut på holbergprisen.no/presserom.