Jürgen Habermas

Holbergkomitéens begrunnelse

Jürgen Habermas har skapt banebrytende teorier om diskurs og kommunikativ handling og dermed utviklet nye perspektiver på demokrati og rett. Hans forskning spenner tematisk vidt og har en uvanlig tverrfaglig tyngde. Habermas har på avgjørende vis bidratt til forståelsen av rasjonalitet, etikk, legitimitet, offentlig meningsutveksling, modernitet, det post-nasjonale samfunn og europeisk integrasjon. Hans intellektuelle gjennombrudd kom med Strukturwandel der Öffentlichkeit (1962), en studie av forvandlingen av den offentlige sfære, som gir et originalt bidrag til demokratisk teori ved å knytte sammen empirisk og teoretisk forskning fra en rekke disipliner. Hans opus magnum er Theorie des kommunikativen Handelns fra 1981, der han legger et nytt grunnlag for kritisk samfunnsteori og drøfter muligheten av en herredømmefri offentlig kommunikasjon. Diskursteorien om rett og deliberativt demokrati er behandlet i Faktizität und Geltung (1992), og hans demokratiforståelse videreutvikles i aktuelle artikler om det flerkulturelle samfunn, nasjonalisme og globalisering samlet i Die Einbeziehung des Anderen (1996) og Die Postnationale Konstellation (1998). I den senere tid har Habermas blant annet arbeidet med filosofiske og etiske grunnlagsproblemer. Habermas har hatt eksepsjonell internasjonal innflytelse innen svært mange fag.