For noen er dette den aller vanskeligste fasen. Når man kan velge fritt, blir det veldig mange muligheter, og vanskelig å bestemme seg. Vi anbefaler at du velger noe du er nysgjerrig på eller noe du allerede sitter på kunnskap om. Kanskje er det noe du har lurt på tidligere, som du har observert rundt deg? Eller er det kanskje noe du bruker fritiden din på, som du nærmest er “ekspert” på?
Finne tema
Trenger du noen tips for å komme i gang, så snakk med de du ha rundt deg. Det kan være medelever, lærere, venner og familie. Det kan også være en god idé å se på hva andre elever har valgt å forske på før. I Prosjekter og prisvinnere kan du finne alle vinnerrapportene helt tilbake til 2004. Skriv ned de tankene du gjør deg underveis, og del med medelever, lærere og andre for å få nye innspill.
Det kan være inspirasjon å hente hvis du “vandrer” litt rundt inne på siden våre her og ser hva som dukker opp, bare for å få en ide om hvor du skal.
Snevre inn
For å finne ut hvilket område innenfor dette forskningsfeltet, som du er interessert i, så er det alltid lurt å lese seg litt opp på emnet. I Kilder formidling?Kildebehandling /teori???? (Mappa som tidligere ble brukt til “skriving..”) kan du finne råd og tips til hvor du kan begynne å lete etter fagstoff. Det kan også være en idé å finne ut hva som er gjort på området fra før. Hva har andre forsket på før deg?
Noen temaer kan være mer krevende å forske på enn andre. Du kan få råd om noen av disse under å forske på et sensitivt tema. Her kan du støte på etiske dilemma som ikke du hadde sett for deg på forhånd. Vi har laget en egen del om forskningsetikk nettopp for disse situasjonene, men her beskrives også etiske hensyn som alle forskere må ta.
Formulere problemstilling
Når du har funnet temaet eller forskningsfeltet du ønsker å se nærmere på, må du begynne arbeidet med å jakte på en god problemstilling.
For å hjelpe deg å finne ut hvordan du vil vinkle forskningsspørsmålet kan du tenke igjennom hva slags materiale du ønsker å jobbe med. Vil du jobbe med å studere tekstmateriale, eller vil du intervjue informanter, vil du foreta en undersøkelse, eller vil du studere statistisk materiale som allerede fins? De ulike forskningsmetodene kan du lese om i metoder og datainnsamling.
Det er mange måter å formulere forskningsspørsmålene sine på. Poenget er at du må få fram akkurat hva det er du ønsker å undersøke nærmere. Det kan noen ganger være enklere å bruke et overordnet spørsmål, og et par underspørsmål for å presisere nærmere hva man har som mål.
Den er en stor utfordringen for mange å lage en problemstilling som er presis og smal nok til at den faktisk kan forskes på med de ressursene du har tilgjengelig (tid, tilgang på materiale, informanter, din egen erfaring og fagkunnskap osv) Her kan du også hente inspirasjon hos tidligere deltakere i Prosjekter og prisvinnere Ta en titt på hvordan de har formulert problemstillingene sine.
Noen eksempler fra tidligere vinnere
- «Kan EU utfordre norsk suverenitet over Svalbard ved å hevde rett til fangst av snøkrabbe?» (Strømshoved, L., 2022)
- “Hvilke litterære virkemidler og grep blir brukt for å skape spenning i norsk kriminallitteratur fra samtida?” (Stalsberg, S., 2022)
- “Hva legger helseøkonomer vekt på i sin rangering av sykdomsprestisje?” (Feiring, A.I., 2023)
- “Hva er konsekvensene av at noe går tapt i oversettelser, og hva kan være mulige årsaker til at det skjer? Og til slutt: Hvorfor er det problematisk?” (Lind-Larsen, E., 2024)
- “hvordan lokalsamfunnet i Gjerdrum konkret har blitt påvirket av skredet, og hvilken effekt katastrofen har hatt på samholdet over tid. Jeg ville også se på hva som kan forhindre at det oppstår konflikt etter en krise.” (Hellesø-Knudsen, O., 2023)
- “Opplever studenter ved grunnskolelærerutdanning og barnehagelærerutdanning at videregåendeskole forberedte dem godt til videre utdanning?” (Årnes, M.E., 2024)
- “Denne oppgaven tar sikte på å sammenligne menneskesynet som kommer til uttrykk i et utvalg norsk litteratur fra før Darwin og i dag” (Lunde, H.R., 2020)
- “Hvordan opplever CFS/ME-pasienter møtet med helsevesenet?” (Frydenlund, V. S., 2025)
Spisse problemstillingen
For å få en god start på prosjektet er det viktig å bruke tid på å finne ut akkurat hva det er du vil finne svar på. For å spisse forskningsspørsmålet kan det være lurt å stille deg noen spørsmål. Her finner du et knippe spørsmål som kan være til hjelp.
Spørsmål å stille for en mer presis problemstilling
- Hva ønsker du å finne svar på?
- Hva vil spørsmålet gi svar på slik det nå er formulert?
- Er spørsmålet formulert slik at det er mulig å svare på?
- Har du valgt riktig spørreord?
| Spørreord | Spørsmålstype |
| Hva? / Hvem? / Når? / Hvor? | Beskrivende spørsmål |
| Hvordan? / Hvorfor? / Hvilke virkninger? | Forstående og forklarende spørsmål |
| Hva mener vi? | Verdi- og holdningsspørsmål |
| Hva kan vi gjøre? | Handlingsspørsmål |
- Kan spørsmålet forstås på flere måter? Vær vrang!
- Kan du begrense hvem/hva du skal forske på? Eller presisere? Eller begrense i tid? Sted?
- Hva tror du at svaret blir?
- Er spørsmålet åpent eller lukket? Vil du kunne oppdage ny kunnskap eller bekrefte/avkrefte noe du tror fra før?
Prosessen
For å kunne finne riktig metode, så må man ha en klar idé om hva man vil finne ut, men det betyr ikke at problemstillingen må hogges i sten fra starten. Skal man bruke en kvantitativ metode er det en klar fordel å starte med en tydelig problemstilling. Andre metoder er mer åpne for at man kan justere problemstillingen underveis, noen ganger er det faktisk helt nødvendig!
Et viktig trekk ved forskning er at arbeidet skal være systematisk. For å få til det, må man bruke godkjente vitenskapelige metoder. Det kan du finne mer om i Hvordan skal jeg forske?
Koritzinsky, T. (2002) Samfunnskunnskap: Fagdidaktisk innføring, s. 168