Innhold

Når det gjelder innhold, er det noen punkter som man tenker at hører med i en vitenskapelig rapport, men det er absolutt rom for å sette ditt eget preg på teksten. Juryen sitter ikke på en fasit på hva du skal skrive om, men de har noen ting de ser etter i en faglig sterk tekst. Du bør på en eller annen måte komme inn på en del av disse i løpet av teksten.

Illustrasjon: Sissel Ringstad, Farsott AS

Redegjøre

Du må vise innsikt i og forståelse av emnet du har valgt å forske på. Dette kan du gjøre ved å:

  • presentere fagstoff med dine egne ord
  • ta utgangspunkt i hensiktsmessig teori
  • vise til relevante kilder
  • vise at du har oversikt over eksisterende forskning på området
  • benytte et presist fagspråk
  • forklare begrep som er sentrale i framstillingen din

Du må vise at valgene du tar underveis, er reflekterte og gjennomarbeidet. Dette kan du gjøre ved å:

  • gi en presis fremstilling av problemstillingen din
  • forklare grundig hva du ønsker å finne ut av
  • beskrive detaljert hvordan du går fram for å finne svar, hvilke metoder du velger og hvor du finner svarene
  • begrunne valg av metode(r)
  • gjøre rede for hva du faktisk finner

Drøfte og analysere

Både valg du tar underveis, resultater og funn, styrker og svakheter ved prosjektet og etiske utfordringer skal drøftes. Å drøfte er omtrent som å diskutere med seg selv. Det handler om å vise at du kan se ting fra ulike sider. Her skal du vise evne til selvstendig refleksjon ved å diskutere interessante funn, forskjeller eller problemer du støter på underveis. Du bør:

  • holde deg til de aktuelle forskningsspørsmålene og svare på dem i en grundig analyse
  • drøfte funnene opp mot problemstillingen
  • diskutere de ulike metodene og argumentere for de valgene du tar
  • argumentere for utvalg av f.eks. informanter, tekstmateriale eller statistikk du velger å basere deg på
  • vise forståelse av styrker og svakheter ved prosjektet ved å diskutere åpent hva som kunne vært gjort annerledes
  • gjøre deg relevante refleksjoner rundt forskningsetiske spørsmål som dukker opp underveis
  • reflektere over hvordan funnene dine åpner for videre forskning
  • argumentere for at forskningen din passer inn i en større forskningstradisjon, og at den gir nyttig kunnskap, er aktuell og relevant

Selv om drøfting handler om at du skal få fram dine synspunkter, skal den være basert logiske resonnement bygd opp av argumenter. Et resonnement må inneholde både en påstand, noe du mener er riktig, og begrunnelse for hvorfor påstanden er riktig. På Søk & Skriv kan du finne en mer utdypende oppskrift på hvordan du kan bygge opp et resonnement.

Bruke teori og relevante kilder

For å få vist relevansen til din egen forskning er det viktig å støtte seg på det andre forskere har gjort før deg. Du kan ta utgangspunkt i etablerte teorier når du skal finne problemstillingen din, slik som Iben Aarbakke gjør i vinnerrapporten fra 2015. Hun tar utgangspunkt i en teori kalt MLF av Myers-Scottons, i sin problemstilling når hun forsker på kodeveksling.

Det er også viktig å bruke relevant teori når man skal analysere funnene sine. Det vil hjelpe deg å forstå betydningen av dem og årsaken til at de ser ut som de gjør. I sin rapport fra 2025 bruker f.eks. Linnéa Sofie Hermansen-Lind Bourdieus teori om kapitalformer for å tolke resultatene sine når hun forsker på deltakelse i fritidsaktiviteter.

En måte å løfte fram relevansen til både temaet og den forskningen du gjennomfører, er å knytte den til aktuelle og relevante kilder. I vinnerrapporten fra 2025 peker Vilde Seip Frydenlund på tidligere forskning som er gjort på både ME-sykdommen og pasientene. Hun plasserer sin egen problemstilling inn i denne sammenhengen. I tillegg argumenterer hun for viktigheten av forskningen ved å knytte den til den pågående samfunnsdebatten hun finner i norske medier.

Litteratur og kilder

Forfatter (Årstall). Navn å kilde. Forlag/utgiver.