Fra tema til problemstilling

Et kvalitativt forskningsprosjekt starter alltid med en idé eller et tema om noe som er interessant. Deretter må du gjøre det temaet så konkret at det blir mulig å undersøke det. Det første viktige steget er derfor å gå fra et interessant tema til en tydelig problemstilling.

1. Start med et interessant tema

Et forskningsprosjekt kan begynne med nesten hva som helst. Kanskje du er interessert i ungdom, gaming, vennskap, trening, skole, sosiale medier eller forelskelse?

For å ta ett eksempel, la oss starte med temaet «drikking». Dette er imidlertid altfor bredt til å være en god problemstilling. Det er mye som kan undersøkes om drikking, og vi må derfor finne ut hva ved temaet vi egentlig er nysgjerrige på.

2. Kombiner temaet med noe annet

En måte å snevre inn temaet på er å kombinere det med et annet tema. Vi kan for eksempel spørre: Hva er det ved drikking vi synes er interessant?

Det er allerede forsket mye på ungdom, festing og alkohol. Kanskje vi derfor vil undersøke en situasjon der alkoholbruk kan skape noen spesielle utfordringer. Vi kan for eksempel kombinere «drikking» med «foreldreskap». Da har vi fått et noe innsnevret tema – drikking og foreldreskap – men også dette er fortsatt ganske bredt.

3. Finn en konkret kontekst

Neste spørsmål vi kan stille oss er: Hvor og når skjer dette? Hvem er involvert? Dette handler om å finne en kontekst for fenomenet vi skal undersøke. En kontekst kan være et bestemt sted, en gruppe mennesker, en situasjon eller et tidspunkt. Vi kan for eksempel undersøke:

• foreldre på ferie
• en gruppe enslige foreldre
• foreldre med små/store barn
• foreldre som drikker i helger

Du har kanskje hørt om situasjoner der foreldre drikker mye mens de er på ferie sammen med barna sine, og i lys av det snevre temaet inn til: Fyll og foreldreskap på sydenferie. Da har vi funnet et tema, men det er enda ikke formulert som en tydelig problemstilling. Nå må vi derfor gjøre temaet om til et spørsmål vi faktisk kan undersøke.

4. Formuler en problemstilling

En god kvalitativ problemstilling er ofte åpen og utforskende. Det betyr at spørsmålet ikke kan besvares med bare «ja» eller «nei», og at vi ikke først og fremst spør hvor mange som mener eller gjør noe.

Vi kan for eksempel spørre:

Hvorfor velger noen foreldre å drikke alkohol på ferie selv om de har ansvar for barna sine?

Vi kan også undersøke hvordan situasjonen oppleves for andre:

Hvordan oppleves det av barn på sydenferie når foreldrene deres drikker mye?

Eller vi kan undersøke hvordan andre voksne håndterer slike situasjoner:

Hvordan håndterer andre voksne situasjoner der foreldre har drukket så mye at de har problemer med å ta vare på barna sine?

Legg merke til at disse spørsmålene handler om hvorfor/hvordan noe foregår eller oppleves. De handler altså om prosesser og erfaringer, ikke bare om hvor utbredt noe er.

5. Er problemstillingen mulig å undersøke?

Når du har laget en problemstilling, må du tenke praktisk om hvordan den kan besvares. Noen spørsmål det kan være lurt å stille seg er:

• Hvem trenger jeg å snakke med?
• Bør jeg intervjue noen?
• Trenger jeg å observere noe?
• Hvor kan jeg gjøre undersøkelsen?
• Når bør jeg samle inn data?
• Har jeg faktisk tilgang til de menneskene eller situasjonene jeg ønsker å undersøke?
• Er det etisk forsvarlig å undersøke dette?

Det er viktig å velge en problemstilling som både er interessant og gjennomførbar, og som samtidig tar hensyn til menneskene som skal delta i undersøkelsen. Som forsker må alltid reflektere over hvorvidt temaet kan oppleves som ubehagelig, privat eller belastende for deltakerne. Du bør derfor unngå spørsmål som kan presse mennesker til å fortelle om svært personlige eller vanskelige erfaringer dersom det ikke er nødvendig for å svare på problemstillingen. Deltakerne skal også vite hva de sier ja til, og de skal kunne velge å ikke svare på spørsmål eller trekke seg fra undersøkelsen. En god problemstilling er derfor ikke bare en som du selv synes er spennende, men en som det er mulig og etisk forsvarlig å undersøke.