Feltarbeid betyr at du undersøker mennesker i miljøene og situasjonene der de faktisk lever og handler. I stedet for å bare spørre mennesker om hva de gjør, kan du være til stede og observere hva som faktisk skjer. Hvis du for eksempel vil undersøke hvordan ungdom bruker alkohol under ulike typer feiringer, kan du observere forskjellige situasjoner og sammenligne dem.
Feltarbeid handler derfor ikke bare om å «se på folk». Du må legge merke til hva mennesker gjør, hva de sier, hvordan de samhandler, hvilke regler som ser ut til å finnes, og hvordan mennesker reagerer på hverandre. Derfor samhandler også forskeren ofte med de hen observerer, og det finnes mange ulike deltakerroller forskeren kan innta i et feltarbeid. Noen a disse rollene kan man forsøke å velge selv, men man kan også over tid bli tilskrevet roller av deltagere som da er utenfor forskerens kontroll. Når du gjør feltarbeid, bør du derfor reflektere over hvilken rolle du ønsker å ta.
Ulike deltakerroller
Ettersom det ikke alltid finnes én riktig måte å delta på, kan du forsøke å justere rollen din etter hvem du møter og hvordan de reagerer på deg. Det viktigste er at du er bevisst på hvilken rolle du har, og hvordan rollen din påvirker det du får se og høre. Samtidig kan du også ha ulike roller overfor ulike personer. Du kan for eksempel delta aktivt i en samtale med én person, men først og fremst observere en annen. Dette gjør også at det er veldig viktig å være oppmerksom på etiske problemer når man gjør
feltarbeid. En type deltakerrolle kan for eksempel gjøre andre mennesker flaue, stresset, sinte eller usikre, og du må derfor tenke over hvordan din tilstedeværelse påvirker situasjonen. I noen situasjoner kan det også oppstå «rolleuklarhet» hvor andre for eksempel kan bli usikre på om du er venn, deltaker, elev eller forsker. Dette er noe du må være tydelig på og tenke gjennom både på forhånd og underveis i prosessen.
Delvis deltakende observatør:
En delvis deltakende observatør deltar i den sosiale samhandlingen, men ikke nødvendigvis i alle aktivitetene i miljøet. Dette kan for eksempel være en forsker som er sammen med ungdommer i et fritidsmiljø, snakker med dem og er sosial, men ikke deltar i alle aktivitetene. Fordelen er at forskeren kommer nær deltakerne, samtidig som hen beholder noe av forskerrollen. Ulempen er at det kan være vanskelig å vite når man skal delta og når man skal observere.
Fullt deltakende observatør:
En fullt deltakende observatør deltar både sosialt og i aktivitetene som de andre i miljøet gjør. Det kan for eksempel være en forsker som deltar på treninger sammen med en gruppe ungdommer for å undersøke miljøet. Fordelen er at forskeren får en nær forståelse av hvordan deltakerne opplever miljøet. Ulempen er at det kan bli vanskelig å observere samtidig som man deltar, og forskeren kan bli for involvert.
Ikke-deltakende observatør:
En ikke-deltakende observatør observerer uten å delta særlig i samhandlingen. Et eksempel kan være en forsker som sitter i et klasserom og observerer hvordan elevene samarbeider, uten selv å delta. Fordelen er at forskeren lettere kan konsentrere seg om å observere og beholde et analytisk blikk. Ulempen er at forskeren får mindre innsikt i deltakernes egne tanker og opplevelser.
Ikke-observerende deltaker:
En ikke-observerende deltaker, også kalt å «go native», oppstår når forskeren blir så involvert i miljøet at forskerrollen nesten forsvinner. Dette kan gi en svært god forståelse av miljøet fra innsiden, men det kan samtidig bli vanskelig å holde en kritisk og analytisk avstand til det som skjer.
Intervenerende deltakerrolle:
En intervenerende deltakerrolle innebærer at forskeren med vilje påvirker en situasjon, for eksempel ved å bryte en regel for å undersøke hvordan andre reagerer. Dette kan gi interessant kunnskap om normer og reaksjoner, men er etisk problematisk fordi forskeren bevisst påvirker deltakerne. Derfor bør denne rollen bare brukes når det finnes svært gode grunner og tydelige etiske rammer.
Å skrive feltnotater
Når du gjør observasjoner, må du skrive feltnotater for å dokumentere det du ser, hører og opplever i feltet. Feltnotater er et viktig arbeidsverktøy i kvalitativ forskning fordi forskeren ikke kan huske alle detaljer fra en observasjon. De fungerer som et skriftlig spor av det som har skjedd, og brukes senere når materialet skal analyseres og tolkes. Feltnotater er derfor ikke bare en huskelapp, men en viktig del av datainnsamlingen.
I metodelitteraturen skiller man ofte mellom korte stikkord, eller «jottings», som skrives under eller rett etter observasjonen, og mer utfyllende feltnotater som skrives senere. Når du er midt i en observasjon, er det ofte vanskelig å skrive ned alt. Du kan derfor bruke korte stikkord for å huske personer, hendelser, sitater, steder eller situasjoner. Så snart som mulig etter observasjonen bør du skrive ut stikkordene mer detaljert. Emerson, Fretz og Shaw understreker at det er viktig å skrive feltnotater mens minnene fortsatt er ferske, fordi detaljer ellers kan forsvinne eller endres gjennom hukommelsen.
Måtene man tar notater på under observasjonsstudier varierer, men som regel inneholder de to deler:
- Deskriptiv informasjon, der forskeren forsøker å dokumentere faktisk data på en nøyaktig måte [for eksempel dato og tid], men også settinger, handlinger, oppførsel og samtaler som observeres
- Refleksjoner, der forskeren dokumenterer sine tanker, ideer, spørsmål og bekymringer under observasjonen.
Et viktig kjennetegn ved gode feltnotater er at de er konkrete og detaljerte. Du bør ikke bare skrive en generell oppsummering av hva som skjedde, men forsøke å beskrive situasjonen så nøyaktig som mulig. Det kan være hvordan mennesker beveger seg, hvem som snakker med hvem, hva de sier, hvordan de reagerer på hverandre, og hvordan stemningen i situasjonen er.
For eksempel er det stor forskjell på å skrive:
«Elevene hadde et dårlig forhold til læreren.»
Dette er en kort og generell påstand. Vi får vite hva forskeren tolker om forholdet mellom elevene og læreren, men ikke hva som faktisk skjedde. En mer detaljert feltnotat kan se slik ut:
«Klokken 10.15 kommer læreren inn i klasserommet. Fire elever sitter bakerst og snakker sammen. Når læreren kommer inn, blir de stille. En av elevene ser på de andre og ler. Læreren sier: «Da begynner vi.» En elev sukker høyt og legger hodet bakover mot stolen. Læreren ber elevene legge bort mobiltelefonene. En av elevene svarer: «Hvorfor det?» med høy stemme. Læreren gjentar beskjeden, og eleven himler med øynene før han legger mobilen på pulten. De to andre elevene ler. Læreren begynner undervisningen, men elevene bakerst fortsetter å hviske sammen. Etter noen minutter ber læreren dem om å være stille. Den samme eleven svarer: «Vi snakker jo bare.»»
Her beskriver forskeren hva som faktisk kan observeres: hva personene gjør og sier, når det skjer, hvordan de reagerer på hverandre, og hvordan situasjonen utvikler seg. Forskeren trenger ikke å skrive at «elevene hadde et dårlig forhold til læreren». Det kan heller være en tolkning som gjøres senere, basert på flere slike observasjoner.
Det er også mulig å legge til forskerens egne refleksjoner etter beskrivelsen:
«Jeg opplevde at elevene virket lite opptatt av å følge lærerens beskjeder. Jeg la spesielt merke til at de lo når læreren ba dem være stille. Det kan tyde på at de hadde et anstrengt forhold til læreren, men dette vet jeg ikke sikkert ut fra denne ene situasjonen.»
Eksempelet viser derfor forskjellen mellom observasjon, refleksjon og tolkning.
Forskerens rolle
Forskerens egen rolle og egne reaksjoner bør også inngå i feltnotatene. I kvalitativ forskning er forskeren selv en del av situasjonen som undersøkes. Hvordan forskeren oppfører seg, hvilke spørsmål hen stiller, og hvordan deltakerne reagerer på forskeren, kan påvirke det som skjer. Det er derfor viktig at forskeren er refleksiv, altså bevisst på hvordan egne erfaringer, forventninger og handlinger kan påvirke observasjonen.
En praktisk måte å gjøre dette på er å dele notatene inn i beskrivelse, refleksjon og tolkning. I beskrivelsen skriver du hva du så og hørte. I refleksjonen kan du skrive om din egen rolle og hvordan du opplevde situasjonen. I tolkningen kan du skrive hva du tror observasjonen kan bety, eller hvilke spørsmål du ønsker å undersøke nærmere. Dette gjør det lettere å skille mellom observasjoner og egne antakelser når du senere skal analysere materialet.
Gode feltnotater bør derfor være konkrete, detaljerte, systematiske og refleksive. Samtidig bør du unngå å bestemme for tidlig hva som er viktig. Noe som virker ubetydelig under observasjonen, kan senere vise seg å være relevant for problemstillingen. Det er derfor bedre å dokumentere flere detaljer og heller vurdere betydningen av dem når du analyserer materialet.
Til slutt må feltnotater behandles på en etisk og forsvarlig måte. Personer skal anonymiseres, og man bør unngå å ta med unødvendige personopplysninger. Det er også viktig å huske at feltnotater ikke er en helt objektiv gjengivelse av virkeligheten. De er skrevet av en forsker som har valgt hva hen legger merke til, hva hen skriver ned og hvordan situasjonen beskrives. Derfor er det viktig å være åpen om egne valg og tolkninger.
Tips
Vær nøyaktig. Du får bare én sjanse til å observere et bestemt øyeblikk, så før du utfører observasjonene dine, øv deg på å ta notater i en setting som ligner på observasjonsstedet ditt med hensyn til antall mennesker, miljøet og sosial dynamikk. Dette vil hjelpe deg med å utvikle din egen stil for å transkribere observasjoner raskt og nøyaktig. MEN ettersom mange av situasjonene du er i kanskje ikke passer seg for å ta notater, er det viktig at du finner måter som gjør at du kan huske hva som blir sagt og gjort, hvordan folk oppfører seg mot hverandre osv. Et alternativ er gå litt unna og ta opp lyden av din egen stemme som raskt forklarer hva du observerer.
Vær organisert. Å ta nøyaktige notater mens du aktivt observerer kan være vanskelig. Derfor er det viktig at du planlegger på forhånd hvordan du vil dokumentere observasjonsstudien din [f.eks. strengt kronologisk eller i henhold til spesifikke spørsmål]. Notater som er uorganiserte vil gjøre det vanskeligere for deg å tolke dataene.
Vær beskrivende. Bruk beskrivende ord for å dokumentere det du observerer. For eksempel, i stedet for å merke seg at et klasserom virker “komfortabelt”, oppgi at klasserommet inkluderer dempet belysning og polstrede stoler som kan flyttes rundt av elevene. Å være beskrivende betyr å forsyne deg selv med nok faktabevis til at du ikke ender opp med å gjøre antagelser om hva du mente når du skrev sluttrapporten.
Fokuser på forskningsspørsmålet. Siden det er umulig å dokumentere alt du observerer, fokuser på å samle de største detaljene som er relatert til forskningsspørsmålet og de teoretiske konstruksjonene som ligger til grunn for forskningen din; unngå å fylle notatene dine med irrelevant informasjon. For eksempel, hvis formålet med studien din er å observere de diskursive interaksjonene mellom sykehjemsansatte og familiemedlemmer til beboere, vil det bare være nødvendig å dokumentere miljøet i detalj hvis det på en eller annen måte direkte påvirket disse interaksjonene [f.eks. det er et privat rom tilgjengelig for diskusjoner mellom ansatte og familiemedlemmer].
Registrer innsikt og tanker. Når du tar notater, tenk på den underliggende betydningen av det du observerer og skriv ned dine tanker og ideer deretter. Ved behov vil dette hjelpe deg med å stille spørsmål eller søke avklaring fra deltakerne etter observasjonen. For å unngå forvirring bør påfølgende kommentarer fra deltakerne inkluderes i en egen, reflekterende del av feltnotatene og ikke slås sammen med de beskrivende notatene.
Kilder og videre lesing
Forfatter (Årstall). Navn å kilde. Forlag/utgiver.
Forskningsressurser
Sist endret:
Publisert:
Skrevet av:
