Analyse og tolkning av empirien

Å analysere betyr at en går gjennom den innsamlede informasjonen og diskuterer hvilke svar på problemstillingen datamaterialet kan gi. Dette er et tolkningsarbeid der forskeren forsøker å forstå hva empirien betyr for de spørsmålene hen har stilt.

Illustrasjon med mennesker som snakker til hverandre og i telefon.
Illustrasjon: Sissel Ringstad, Farsott AS.

Analyse og tolkning

I dette tolkningsarbeidet er det ofte en fordel å kunne støtte seg på et teoretisk perspektiv, altså en bestemt måte å forstå empirien på. Mange av dere vil derfor få mye igjen for at dere har satt dere inn i forskningstemaet tidligere når dere kommer til analysefasen.

En analyse innebærer alltid at forskeren fortolker det empiriske materialet. I denne prosessen må dere være selvkritiske og stille spørsmål om materialet deres kan fortolkes på en annen måte enn dere har gjort. Når dere analyserer informasjon som dere har hentet inn gjennom et spørreskjema, må dere for eksempel stille spørsmålet om det kan finnes forhold som dere ikke har spurt om, men som likevel kan påvirke de årsakssammenhengene dere undersøker.

Eksempel

Vi kan bruke en undersøkelse om deltidsarbeid blant skoleelever som et eksempel. I denne undersøkelsen har vi kanskje funnet ut at de som har deltidsarbeid bruker mindre tid på lekser enn de som ikke har det. Ut fra dette kan det virke logisk å trekke en slutning om at dette skyldes at elever med deltidsarbeid ikke har muligheten til å bruke like mye tid på lekser som de andre.

Dersom vi ikke har innhentet noe mer informasjon om hvordan elevene disponerer tiden sin, eller hvor viktig de synes skolearbeid er, har vi imidlertid ikke noe empirisk grunnlag for å trekke en slik slutning. Det kan jo godt hende at de som velger å ha deltidsarbeid er lei av skolen og uansett ville brukt tiden på andre ting enn lekser om de ikke hadde hatt jobb. Her ser vi hvor viktig det er at dere både arbeider fram en presis problemstilling og finner fram til gode spørsmål som undersøker denne.

På de neste sidene finner du flere eksempler på hvordan vi analyserer kvantitative og kvalitative data. Kvantitative data er for eksempel spørreskjemaer og eksisterende statistikk, mens kvalitative data er intervjunotater, observasjoner og dokumentopplysninger.

Kilder og videre lesing

Eikemo, T.A. og Clausen, T.H. (2007). Kvantitativ analyse med SPSS : en praktisk innføring i kvantitative analyseteknikker. Trondheim: Tapir akademisk forlag.

Hellevik, O. (1999). Forskningsmetode i Sosiologi og Statsvitenskap. Oslo: Universitetsforlaget.

Skog, O.-J. (1998). Å forklare sosiale fenomener. Oslo: Ad notam Gyldendal.