Bruke eksisterende data

Det forskes allerede på mange spennende tema. Hvorfor ikke bruke eksisterende forskningsdata som utgangspunkt for din egen forskning. Du finner f.eks. data om ungdom i ditt lokalmiljø i Ungdata, statistikk om mange spennende tema hos Statistisk sentralbyrå, eller resultater fra årevis med spørreundersøkelser i Europa på ESS.

Illustrasjon: ESS

Den europeiske samfunnsundersøkelsen (ESS)

Har du noen gang lurt på hvordan folk i andre land tenker om politikk, tillit eller klima? Den europeiske samfunnsundersøkelsen, European Social Survey (ESS) samler inn nettopp slike data fra mennesker i over 30 europeiske land, inkludert Norge, annethvert år siden 2002. Målet er å forstå hvordan mennesker tenker, mener og lever, og hvordan europeiske samfunn endrer seg over tid.

Hvordan kan du bruke ESS i prosjektet ditt?

ESS er en gullgruve for deg som skal utforske samfunnsspørsmål i Holbergprisen i skolen. Med ESS sitt innebygde visualiseringsverktøy kan du enkelt få opp ferdige diagrammer og kart, uten å laste ned data selv.

På ESS-nettsiden kan du:

  • Søke etter spørsmål og tema som interesserer deg
  • Se gjennomsnittssvar for hvert land i Europa
  • Sammenligne Norge med andre land
  • Laste ned grafene som bilder og bruke dem i prosjektet ditt

Visualiseringene gjør det enkelt å sette Norge inn i et europeisk perspektiv. Du kan for eksempel se hvordan nordmenns tillit til politikere eller opplevelse av livskvalitet skiller seg fra andre europeiske land.

For de som ønsker å fordype seg litt mer, er det også mulig å skreddersy sitt eget datasett i ESS sin Datafile Builder (Wizard) i dataportalen. Der kan du selv velge hvilke land, årstall og spørsmål (variabler) du vil ha med, og laste ned dataene for videre analyse.

Dataene kan åpnes i statistikkprogrammer som SPSS, Stata, R eller Excel. Dette krever litt mer forkunnskap i databehandling, men gir deg større frihet til å utforske egne problemstillinger på et mer detaljert nivå.

Slik kommer du i gang:
  • Gå til ESS Data Portal
  • Scroll ned for å se alle rundene med ESS-data og oversikten over temaene til de roterende modulene.
  • Trykk på en av rundene og velg “Integrated file”– her finner du informasjon om hvordan undersøkelsen ble gjennomført, hvilke land som deltok, hvilke spørsmål (variabler) som er med, og hvor mange som svarte.
  • Velg “Variable Viewer” øverst for å utforske temaer og spørsmål.
  • Filtrer på tema og velg et spørsmål (variabel) du vil undersøke, for eksempel «trust in politicians».
  • Les hvordan spørsmålet er formulert i spørreskjemaet, og se hvordan svaralternativene er bygget opp.
  • Du får opp ferdiglagde grafer og kart som visergjennomsnittet for hvert land, hvordan landene er rangert, hvor mange som har svart, og hvilken runde dataene kommer fra.
  • Illustrasjonene kan lastes ned som bildefiler ved å trykke på de tre horisontale strekene øverst til høyre for grafikken.
  • Velg “Analysis” i menyen øverst for å legge til et nytt spørsmål (variabel) og se hvordan svarene fordeler seg på tvers av grupper, for eksempel kjønn eller årstallet respondentene er født (som er den nærmeste variabelen for alder).

Vil du lage din egen spørreundersøkelse?

ESS kan også være en god inspirasjon hvis du vil lage spørsmål til din egen spørreundersøkelse. Legg merke til hvordan spørsmålene er formulert og hvordan svaralternativene er utformet. Måten spørsmål stilles på, påvirker hvordan de kan analyseres. Mange av ESS-spørsmålene måler store og komplekse temaer, som tillit eller livskvalitet, på en presis og sammenlignbar måte.

Hva spør ESS om?

Spørsmålene i ESS handler om hvordan folk lever og hva de mener om en rekke temaer som demokrati, verdispørsmål, politikk og helse.

Spørsmålene er delt inn i to typer:

  • Kjernemodulen, som alltid er med, handler om temaer som politikk, kriminalitet, religion, tillit og livskvalitet.
  • Roterende moduler, som bytter tema for hver runde, for eksempel klima, sosiale ulikheter, eller digital kommunikasjon.

Forskere deltar i en åpen konkurranse om å få sine spørsmål med i de roterende modulene. En vitenskapelig komité vurderer forslagene og velger ut hvilke temaer som skal inkluderes i hver runde. Tenk så spennende å få spørsmålene dine stilt til tusenvis av mennesker over hele Europa, og se hva de svarer!

Alle spørsmålene blir nøye oversatt og testet slik at de betyr det samme i alle landene. Dette gjør det mulig å sammenligne hvordan folk i ulike europeiske land tenker, mener og lever, og å se hvordan holdninger og verdier endrer seg over tid.

Hvordan samles dataene inn?

ESS samler inn svar fra et tilfeldig utvalg mennesker over 15 år i de europeiske deltakerlandene. I Norge trekkes deltakerne tilfeldig fra Folkeregisteret, slik at alle har lik sjanse til å bli valgt ut. Det finnes strenge prosedyrer for hvordan dette gjøres, og hvert land må søke tillatelse fra nasjonale myndigheter for å hente ut kontaktinformasjon. På denne måten sikrer ESS at resultatene gir et representativt bilde av befolkningen, altså hvordan folk flest i landet faktisk tenker.

Tradisjonelt har svarene blitt samlet inn gjennom ansikt-til-ansikt-intervjuer, men nå går ESS gradvis over til at deltakerne selv fyller ut spørreskjemaet, enten på nett eller via papirskjema.

Hvordan brukes ESS-data?

ESS-data brukes av forskere, lærere, studenter, politikere og medier for å forstå og forklare viktige samfunnsendringer. Alle svarene er anonymiserte, slik at enkeltpersoner ikke kan gjenkjennes.

For å laste ned dataene må man registrere seg som bruker på ESS sine nettsider, og dataene kan bare brukes til ikke-kommersielle formål, som skoleprosjekter, undervisning eller forskning.

Tips!
  • Bruk visualiseringene til å sette norske resultater inn i en større sammenheng.
  • Dersom du får feilmeldinger i “Analysis”-funksjonen, prøv å bytte rekkefølgen på spørsmålene (variablene).
  • Se etter mønstre, ligger Norge over eller under gjennomsnittet?
  • Bruk diagrammene som illustrasjoner i oppgaven din, og diskuter hva forskjellene kan bety.

Nyttige ressurser

Det norske ESS-teamet ved Universitetet i Bergen har laget korte videoer som viser hvordan du navigerer i dataportalen og bruker visualiseringsverktøyene.

Du finner videoene her: Lær å ta i bruk ESS-data! | UiB

Har du spørsmål om hvordan du kan bruke ESS-data i prosjektet ditt, eller trenger hjelp til å finne fram på ESS-nettsiden?
Ta gjerne kontakt med nasjonal koordinator for ESS i Norge, Sveinung Arnesen.
E-post: sveinung.arnesen@uib.no

Vi hjelper deg gjerne med å komme i gang!

Les mer om ESS Norge på vår egen nettside her.

Kilder og videre lesing

Ungdata (2025). Rapporter. https://www.ungdata.no/rapporter/. Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet.

Statistisk Sentralbyrå (2025) https://www.ssb.no/

UiB (2025) Lær å ta i bruk ESS data. https://www4.uib.no/forskning/forskningsprosjekter/european-social-survey-ess-eric/laer-a-ta-i-bruk-ess-data

Sikt (2025) Gjenbruk av data i forskning gir bedre personvern. https://sikt.no/aktuelt/gjenbruk-av-data-i-forskning-gir-bedre-personvern