Observasjon

Observasjon er en metode du kan bruke for å innhente systematisk informasjon om et fenomen eller en atferd.

Forskeren som førstehåndskilde

Observasjon som innsamlingsmåte innebærer at du som forsker observerer og registrerer sosial samhandling eller atferd. Forskeren blir på denne måten en førstehåndskilde og kan sette sine observasjoner inn i en større sammenheng.

Den informasjonen som registreres kan være av både kvantitativ og kvalitativ karakter.

I en kvantitativ undersøkelse kan vi for eksempel være interessert i å finne ut “Hvor stor andel fotgjengere går på rødt lys, og hvordan varierer denne andelen med kjønn og alder?” For å undersøke en slik problemstilling kan vi observere atferden til alle personene som skal krysse ett eller flere fotgjengerfelt.

Et eksempel på en kvalitativ metode kan være en undersøkelse av hvordan personer oppfører seg i køer på offentlige steder: i nærbutikken, på togstasjonen, flyplassen, postkontoret og så videre. Når er køene velorganiserte rekker, når er de kaotiske? Kan vi eventuelt finne et mønster, og noe som forklarer mønstrene? Eller man kan gjøre som William Thomas Middelthon gjorde i sitt prosjekt Venteromskultur, som tok førsteplassen i 2016. Han brukte en kombinasjon av deltakende og ikke-deltakende observasjon for å studere venteromskultur som en sosial og kulturell situasjon.

Ikke-deltakende observasjon

I flere av eksemplene ovenfor er forskeren ikke-deltakende observatør av sosial samhandling, og undersøkelsen er i tillegg skjult, det vi si at de som blir observert, ikke er klar over at de blir det. Her observerer vi atferd i et offentlig rom der både personene som blir observert, og vi som forskere, er anonyme for hverandre.

Åpen observasjon er likevel å foretrekke som forskningsmetode i dag, av etiske hensyn. Da vet de vi observerer at de blir observert. Ulempen er at det kan påvirke atferden deres.

Deltakende observasjon

Deltakende observasjon brukes også mye av forskere. Med deltakende observasjon mener vi at forskeren driver feltarbeid, man blir en del av miljøet man skal observere. Slik som vi ser i prosjektet til William Thomas Middelthon. Han gjør en del av observasjonene når han besøker venterommene i rollen som pasient. Han er med andre ord selv en del av miljøet han observerer.

Samtykke

Det er knyttet etiske problemer og strenge krav til bruken av observasjon når vi skal undersøke ulike typer sosial samhandling. Hovedregelen er at de vi undersøker, skal være informert om at de blir forsket på. Observasjonen skal altså være åpen.

Personene skal i tillegg ha gitt sitt samtykke til at de blir forsket på. Dersom dere for eksempel har tenkt å observere personer på en skole, i en barnehage eller på et sykehjem, må disse personene ha gitt aktivt samtykke til å bli observert. For barn under 15 år må dessuten foresatte samtykke i observasjonen. I tillegg må selvsagt ledelsen ved institusjonen bli forespurt.

I dag regnes forskning uten informert samtykke som svært problematisk. Det kan likevel finnes unntak, for eksempel undersøkelsen der man ville telle hvor mange som krysser gaten på rødt lys. Da er det viktig at man ikke samler inn informasjon som kan identifisere de man observerer. I en slik undersøkelse vil det ikke være mulig å innhente samtykke fra alle, men man bør likevel informere om at forskning foregår, for eksempel ved å sette opp skilt.

Observasjon gir pålitelig informasjon om atferd

Observasjon av atferd i offentlige rom kan gjøre det mulig å undersøke problemstillinger som vanskelig lar seg besvare ved hjelp av intervjuer eller spørreskjemaer. Ved å observere kan vi ofte få mer pålitelig informasjon (mange vil kanskje ikke innrømme at de går på rødt lys). Det kan også hende at vi er interessert i en problemstilling som folk ikke selv reflekterer over (når de står pent i kø, for eksempel, og når gjør de ikke gjør det).

En viktig fordel ved ikke-deltakende observasjon er at vi som forskere ikke bryter inn i den normale samhandlingen mellom mennesker. Spørreskjemaundersøkelser og kvalitative intervjuer (dybdeinterjuer) innebærer at vi setter informantene våre i en kunstig situasjon. Dette kan påvirke den informasjonen de gir oss.

Registrer det dere observerer

Dere må registrere observasjonene deres. Enten kan dere lage et strukturert skjema for å registrere atferd, eller dere kan ta notater som kan analyseres seinere. Eksempler på observasjonsmetoder og skjemamaler kan dere finne på NDLA.

En alternativ framgangsmåte kan være å bruke et videokamera eller lydopptak, slik at dere har et filmmateriale som dere kan analysere. Men dersom dere skal gjøre filmopptak, må dere alltid innhente tillatelse fra personene dere skal filme.