Møtet med forskerkontakten

Denne gjennomgangen viser hvordan man kan gå frem for et godt og fruktbart samarbeid mellom deltakerklasser og forskerkontakt i arbeidet med Holbergprisen i skolen. Målet er å vise hvordan forskerkontakten kan bidra som en viktig ressurs, både som veileder inn i forskningsarbeidet, men òg som en «brobygger» mellom videregående skole og høyere utdanning.

Gjennomføring

Vi deltok i prosjektet med to sosiologiklasser med ca. 30 elever i hver klasse. Vi startet arbeidet halvveis inn i skoleåret, og elevene jobbet individuelt eller i grupper med sine forskningsprosjekter. Forskerkontakten vår besøkte klassene våre tre ganger, og vi avtalte første besøk først etter at elevene var kommet godt i gang med prosjektene sine, nærmere bestemt i slutten av januar.

Basert på intervju med både elever og forskerkontakt etter endt deltakelse i Holbergprisen i skolen, sitter vi igjen med noen læringspunkter som kanskje kan være til nytte for fremtidige deltakerklasser og lærere.

Forberedelser før første besøk

• Elevene begynte tidlig med å jobbe med aktuelle temaer, problemstilling og teori. Vi laget en oversikt over elevenes temaer og foreløpige problemstillinger, og sendte disse til forskerkontakten i forkant av første besøk. På denne måten kunne han se hvor interessefeltene til elevene lå, og det gjorde det også lettere for ham å gå i dialog med elevene. Gode forberedelser ble trukket fram av både elever og forskerkontakt som avgjørende for en vellykket veiledning, og da særlig på bakgrunn av de trange rammene knyttet til både tid og gruppestørrelse som forskerkontakten har fått tildelt.
  
  
• Avklar forventninger mellom lærere og forskerkontakt om veiledningsmetoder (Dialog? Rådgivning? Forelesning?). Lærerne kjenner elevene best, og kan komme med råd om hva som kan være det mest fruktbare her. Gjennom samtaler med forskerkontakten klargjorde vi hva slags innfallsvinkel både han og vi lærere skulle prioritere i veiledningen. Det var betryggende for oss å vite at vi hadde et felles læringssyn og tanker omkring veiledning.

Struktur og planlegging av besøkene

• Lag en tydelig tidsplan slik at flest mulig får individuell eller gruppebasert veiledning. Om man ikke lager en god plan, risikerer man at det er de samme elevene/gruppene som får hjelp og veiledning av forskerkontakten hver gang.
• Kombiner gjerne korte innledninger (om forskning, etikk og metode) med personlig veiledning under besøkene. Selv oppfordret vi forskerkontakten til å begynne første besøk med å innlede med hva forskning og akademia er, hva gode forskningsspørsmål kan være, samt si noe om etiske hensyn i forskning. Videre ba vi ham om å raskt begynne å snakke med elevene om prosjektene deres.

Veilederrollen

• Prioriter dialogbaserte samtaler hvor forskerkontakten stiller åpne spørsmål og inviterer elevene til refleksjon. I intervjuene våre ble nettopp dialog- og relasjonsorientert veiledning fremhevet som mest verdifull blant både elever og forskerkontakt. Forskerkontakten fremhevet viktigheten av å være “på veien sammen” med elevene.
• Elevene opplevde forskerkontakten som engasjert, motiverende og bekreftende. De vektla verdien av personlig veiledning, hjelp til å spisse problemstillinger, og opplevelsen av å bli tatt på alvor.
• La forskerkontakten bidra med faglig støtte, men også med å bekrefte at elevenes prosjekter er viktige og gjennomførbare.
• Gi rom for at forskerkontakten kan dele egne erfaringer fra forskning i veiledningen for å skape gjenkjennelse og motivasjon.

Brobyggerrollen

• Bruk forskerkontakten til å vise hvordan akademia fungerer, både faglig og kulturelt. Forskerkontakten bidrar, slik vi ser det, nemlig ikke bare med metode og fagkunnskap, men også med å ufarliggjøre akademia.
• Få forskerkontakten til å løfte frem humanistiske og samfunnsvitenskapelige perspektiver og skape motivasjon for videre studier. Flere av våre elever sa nettopp dette med at møtene med forskerkontakten ga dem tro på prosjektet og økt motivasjon for videre studier. Gjør derfor møtene til en arena hvor elevene ser seg selv som potensielle forskere.

Konklusjon

Forskerkontakten er en sentral ressurs i Holbergprisen i skolen, både som faglig veileder og som brobygger mellom skole og universitet. Gjennom genuint engasjement og dialog skapes et møtepunkt som gir elevene både faglig og personlig utbytte.