Bli kjent med Lyndal Roper

Vinneren av Holbergprisen 2026 er en av vår tids fremste historieforskere. Hun kan være en vei inn til å forstå historiske hendelser og «religionens betydning for samfunns- og maktforhold». I tillegg til i fagene historie og religion og etikk kan hun også være relevant å se på i psykologifaget.

Lyndal Roper er professor i historie, og den første kvinnen – og den første australieren – som har blitt utnevnt til Regius Chair of History ved Universitetet i Oxford, en av de høyeste stillingene man kan oppnå som historiker.

Ifølge Holbergkomitéens begrunnelse for at hun fortjener Holbergprisen, er arbeidet hennes banebrytende, fordi hun «kombinerer kjønn, kroppsliggjøring og psykososial historie» (Holbergprisen, 2026). Roper regnes som en av pionérene innenfor forskningen på disse områdene/temaene:

• Heksejaktene
• Den tyske bondekrigen (1524-1525)
• Martin Luther og reformasjonen

I Khrono kan man lese et intervju med prisvinneren for å bli bedre kjent med henne: — Det finnes intellektuelt liv også utenfor universitetet. Man kan også lytte til et intervju med henne i podkasten Holberg Prize Talks. Dette intervjuet kan man finne på Soundcloud eller på f.eks. Spotify.

De som ønsker å sette seg mer inn i forskningen til Lyndal Roper, kan lese kronikken i Aftenposten 17.03.26 av professor Gunnar Winsnes Knutsen: Holbergprisvinneren: Mennesker er like på tvers av tid, rom og kultur

Historiske kilder

Roper bruker ulike metoder i sitt arbeid og henter materialet sitt fra mange ulike kilder. Hun ønsker å løfte fram det subjektive, som hun definerer som «måten et individ både mentalt og følelsesmessig organiserer opplevelsene» sine. For å få til dette bruker hun psykoanalyse, og først og fremst teoriene til Sigmund Freud og Melanie Klein. Hun vil få fram historiske endringer og la oss forstå kroppsligheten, det fysiske, ved å være menneske.

Bruk av kilder er et gjennomgående tema i alle fagplanene i LK20, men Ropers kilder er kanskje mest relevante i historiefaget og i religion og etikk. Hun søker svar på sine spørsmål i mange ulike kildetyper. Hun er opptatt av «historie nedenfra», og må prøve å finne andre kilder enn skriftlige, siden menneskene hun forsker på, etterlot seg få skriftlige levninger.

Kunst er en viktig kilde i Lyndal Ropers forskning, ved siden av blant annet rettsdokumenter, brev og dagbøker. I boken Living I was your plague – Martin Luther’s World and Legacy bruker hun malerier og andre kilder fra kunsten for å forstå mer av mannen og reformatoren Martin Luther.

Reformasjonen og tiden etter

Heksejakt

Lyndal Roper har vist oss hvilke konsekvenser Reformasjonen fikk for kvinners rettigheter, blant annet i boka Holy Household fra 1989. Tidligere har man trodd at reformasjonen hadde en positiv innvirkning på forholdene til den kvinnelige halvdelen av befolkningen, men her argumenterer Roper for at det ikke stemmer. Hun viser til at nye lover og regler knyttet til blant annet ekteskapet, endrer synet på kvinners seksualitet og knytter den til synd. Hun peker også på hvordan kvinnenes rolle ble tettere bundet til hjemmet.

Heksedommene rammet først og fremst kvinner, og de falt både i områder der flertallet av befolkningen hørte til den katolske kirken og i områder hvor de reformerte kirkene hadde fått fotfeste.

Bondeopprør

En annen konsekvens av Luthers opprør mot pavekirken, var den tyske bondekrigen. I podkastepisoden German Peasants’ War –  fra Not just the Tudors, finner man en enkel gjennomgang av bondeopprøret og føydalsamfunnet. I introduksjonen til Ropers siste bok, The Summer og Fire and Blood, oppsummerer hun det hun mener at motiverte bøndene til å gjøre opprør.

“The visionthat drove them was about humans’ relationship to creation. They were angry that lords claimed ownership of natural resources–the water, the common land, the woods and forests–when these were Gods’ creation, given to all. They were enraged that the lords had stolen their freedom and claimed to own them when, as Luther showed, Christ had bought us all with his precious blood, ‘thus the Bible proves that we are free and want to be free.’ They were incensed by the growing inequality they saw around them (…) They wanted men to live as brothers, in mutual obligation, and not as lords and serfs.” 

(Roper, L. (2025, s. 4-5) 

Hun argumenterer for at det som primært motiverte bøndene til å gjøre opprør, var nye religiøse forestillinger knyttet til reformasjonen og Luther. Hun påstår at Den tyske bondekrigen ikke kunne inntruffet uten idéene til Luther (Roper, L. (2025) s. 3). Bøndene fant en fordømmelse av det føydalistiske samfunnssystemet i Luthers skrifter. De begynte å tenke at det var uriktig ifølge kristendommen at de skulle «eies» av føydalherren.

Martin Luther

Roper har skrevet en biografi om Martin Luther, Martin Luther: Renegade and Prophet, men også boken Living I Was Your Plague: Martin Luther’s World and Legacy. I den siste studerer hun Luther fra ulike vinkler, som fremstillinger av han i malerier, språket hans i brevene han skriver, og ikke minst så diskuterer hun antisemitten Luther. Han hadde et ganske «fargerikt» språk og var kjent for å nyte livets mange gleder.