Vinneren av Nils Klim-prisen 2026 jobber med temaer som passer godt inn i arbeidet med folkehelse som tverrfaglig tema, og ikke minst i psykologifaget.
Majse Lind er førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Institutt for kultur og kommunikasjon ved Aalborg universitet. Hun forsker blant annet på personlighetsforstyrrelser hos unge.
I dag er hun f.eks. involvert i prosjektet AI:MIND som har som mål «å utvikle samtale-KI som hjelper unge å uttrykke, strukturere og reflektere over sine egne tanker, følelser og opplevelser», ifølge prosjektbeskrivelsen på Aalborg universitet sine sider (Aalborg Universitet, 2026). De skriver videre at systemet skal kunne «tilby de unge tidlig, forebyggende og lett tilgjengelig støtte», og hjelpe dem å uttrykke seg om identitetsrelatert stress.
Nils Klim-komiteen peker på at forskningen hennes viser at å fortelle livshistorier kan bøte på dysfunksjonelle selvforståelser og psykologiske plager. Hun har bidratt til å forme diagnostiske verktøy om klinisk behandling for psykisk sykdom. Man kan lese mer om Majse Lind på Holbergprisen sine nettsider.
Hennes forskning
I boka Fortællinger om psykisk lidelse og bedring viser forfatterne hvordan de har brukt pasientenes livshistorie, deres narrative identitet i både diagnostisering og behandling. Majse Lind legger her fram resultatene fra sitt ph.d.-prosjekt hvor hun forsket på unge mennesker med borderline personlighetsforstyrrelse.
I dette prosjektet forsøker de å svare på spørsmålene:
“1. Hvad avslører livshistorier om de subjektive konsekvenser af psykisk lidelse?
2. Hvad avslører livshistorier om, hvilke oplevelser der bringer trivsel, når man lever med psykisk lidelse?”
Thomsen, D.K., m.fl. (2025), s.9
I stedet for å spørre hvorfor noen blir syke, så ønsker de i stedet å få større kunnskap om «de processer af meningsskabelse, der er involveret i psykisk sygdoms indvirkning på identitet og i at skabe et godt liv.» (s.48)
Forslag til undervisningsopplegg
For å lære mer om hva narrativ er og hvordan det kan være nyttig i psykologi, så kan man be elevene lese kapittel 5 i Fortællinger om psykisk lidelse og bedring , men den er dessverre ikke åpent tilgjengelig.
Lind baserer seg i stor grad på den narrative identitetsteorien til Dan Patrick McAdams, som i følge SNL “bygger på dannelsen av individets livshistorie, på selvbiografisk resonnering rundt sine relasjoner, roller og posisjoner.” Ifølge McAdams skaper identitetsprosessen mening og sammenheng i individers liv. (von Tetzchner, S. 2026)
En annen relevant kilde, som er tilgjengelig for alle, er artikkelen «ICD-11 Personality Disorder: The Indispensable Turn to Narrative Identity». Hele artikkelen kan selvfølgelig også leses av elever som er gode i engelsk, men vi har også lagt ved et utdrag som forklarer Majse Linds bruk av begrepet narrativ identitet.
Hvis man ønsker å bli bedre kjent med hennes forskning, kan man ta utgangspunkt i artikkelen Vi er historiene vi forteller om oss selv.
Aktuelt sitat:
Fra artikkelen «ICD-11 Personality Disorder: The Indispensable Turn to Narrative Identity»:
“Narrative Identity: The Temporally Coherent Self Narrative identity is the internal and dynamic story of a person’s life (3). As individuals are living unique lives, each has a unique story to tell. Narrative identity (i.e., the self as author) constitutes the most unique aspect of a person’s personality (4) and conveys the innermost perspective of personhood relative to a shared-by-many trait profile (i.e., the self as actor) and general social-cognitive abilities [i.e., the self as agent; (5)].
Narrative identity helps us understand and express to others who we once were, who we are today, and who we may become in the future (5) and therefore affirms us with a sense of self-continuity (i.e., coherence) and stability that, through time and place, we continue to stay the same person (4). The emergence of a coherent narrative identity occurs in adolescence, as these individuals are faced with the developmental task to form a mature identity (6). Narrative identity emerges as a final, organizing element of personality after traits and social-cognitive abilities are established (3).
The emergence of Autobiographical Reasoning is a crucial cognitive tool conveying the competence to construct global coherence in the story (7). Autobiographical reasoning is the underlying reflective process in which past events are interpreted, organized, and evaluated to construct temporally, culturally, causally, and thematically coherent accounts of a person’s life (8). Temporal coherence refers to the understanding of how events are timely related in the life story and is, at least in Western countries, typically expressed as a chronological order of events (8). Cultural coherence refers to the ability to integrate normative cultural life events in the story [e.g., getting a job and having children; (9)]. Causal coherence encompasses the ability to create meaningful connections between events and periods across the life story and how events have contributed to both change and/or stability within the person. Finally, thematic coherence relates to the ability to establish thematic links across a person’s life. While causal- and thematic coherence are more sophisticated processes of coherence beginning to emerge in mid to late adolescence, autobiographical reasoning related to temporal and cultural coherence has an earlier starting point (7, 8).”
Livshistorie-analyse
Ved å få deltakerne til å fortelle sin egen livshistorie, så får man innsikt i individets subjektive opplevelse. De kan også bli bedt om å dele livshistorien inn i kapitler, slik som dette eksempelet viser:
Forslag til undervisningsopplegg
For de som jobber med elevforskning, er det mange muligheter i det å la elevene få prøve ut metoden som Lind bruker i sitt ph.d.-prosjekt. De kan prøve å gjennomføre intervjuer med hverandre etter en intervju-mal, eller de kan selv fortelle sin egen historie og dele den inn i kapitler. Her kan man prøve å bruke samme instruks som deltakerne i Linds prosjekt fikk.
«Denne del af undersøgelsen handler om din livshistorie. Jeg vil gerne have, at du tænker på hele dit liv og identificerer kapitler i din livshistorie. Kapitler defineres som perioder i dit liv, der kan spænde over måneder eller endda år. Et eksempel på et kapitel kunne være ‘min folkeskoletid’. Du vil blive bedt om at beskrive hvert kapitel og notere, hvor gammel du var ved begyndelsen og slutningen af hvert kapitel, eller notere det, hvis kapitlet endnu ikke er afsluttet.»
Etter at deltakerne hadde besvart dette muntlig, fikk de tre spørsmål.
- “Hvordan ville du beskrive dette kapitel følelsesmessigt?”
- “Har dette kapitel påvirket, hvordan du opfatter dig selv?”
- “Har dette kapitel påvirket senere kapitler i din livshistorie?”
Thomsen, D.K., m.fl. (2025), s.283
Majse Lind og hennes kollegaer introduserer i sin forskning begrepet vikarierende livshistorier, som er historier om andre personer i livet sitt, som individet bærer med seg og bruker som rettesnor i sitt eget liv.
En annen mulighet for utforskende arbeid er at man kan intervjue noen om hva de tenker om en annen? I sitt prosjekt brukte Lind den samme instruksen og spørsmålene som når de skulle fortelle sin egen historie, men her skulle de prøve å ta den andres perspektiv.
For de som virkelig vil dykke ned i metoden, så kan man bruke en intervjuguide fra Dan P. McAdams som utgangspunkt: The Life Story Interview – II
Hvis man vil vise elevene et enklere eksempel på hvordan denne metoden brukes, på norsk, så kan man f.eks. lese masteroppgaven til Inger-Lise Øvrehus fra 2022. Hun studerer livshistorien i lys av Bourdieu, som brukes mye i faget sosiologi og sosialantropologi.
Analyse
I analysen av livshistoriene i sitt ph.d.-prosjekt har Majse Lind som hovedmål å «opdage temaer i narrativ identitet» (Thomsen, D.K., m.fl. (2025), s.111). På denne måten ønsket hun å finne tema som «går igjen», tema som en kan finne i ulike individers fortelling om sitt liv. En enkel beskrivelse av hvordan de i dette prosjektet jobbet med analysen av narrativene de samlet inn, finner vi her:
Lind analyserte livshistoriene ved å sortere funnene i temaer knyttet til det hun kaller «agenthed» (beskrivelser av fortelleren som et aktivt handlende subjekt), samhørighet (f.eks. kjærlighet, vennskap, nærhet og omsorg), oppfyllelse av behov for samhørighet og kompleksitet av mening (utdyping av mening, hva som gir dem mening). (Thomsen, D.K., m.fl. (2025), s.283)
Forslag til undervisningsopplegg
Gjennomføre et utforskende prosjekt der man prøver seg på å kode et eller flere intervju. Det trenger ikke være hele livshistorien, men kanskje skolehistorien.
Bruk ulike farger for å markere de delene av intervjuet der man viser/kommer inn på:
- «agenthed» (fortelleren beskriver seg selv som et aktivt handlende subjekt)
- samhørighet (fortelleren snakker om kjærlighet, vennskap, nærhet og omsorg)
- oppfyllelse av behov for samhørighet (fortelleren kommer inn på hvordan de har fått dekket/ikke dekket behovet for samhørighet)
- kompleksitet av mening (utdyping av mening, hva som gir livet deres mening).
(Thomsen, D.K., m.fl. (2025), s.283)
Analysen kan selvfølgelig videreføres ved å trekke inn aktuelle teorier for ditt fag og lese funnene opp mot disse.
For å bruke en slik analyse til å utforme behandlingsformer, har Lind i sitt prosjekt som utgangspunkt at «narrativer er en grundlæggende erkendelsesform, der anvendes til at forstå en selv, begivenheder og emotioner». Basert på funnene i dette prosjektet har de utviklet en guide med oppgaver og strategier for behandling.
Litteratur og kilder
Aalborg Universitet (2026) AI:MIND. Aalborg Universitets Research Portal. Hentet 31.03.26 fra https://vbn.aau.dk/en/organisations/aimind/
Binder, P.-E., (17.03.2026) Vi er historiene vi forteller om oss selv. Krono Hentet 18.3. 2026 fra https://www.khrono.no/vi-er-historiene-vi-forteller-om-oss-selv/1045731
Lind, M. (18. februar 2021) ICD-11 Personality Disorder: The Indispensable Turn to Narrative Identity. Front. Psychiatry. Hentet 18.03.2026 fra https://www.frontiersin.org/journals/psychiatry/articles/10.3389/fpsyt.2021.642696/full
McAdams, D. P. (2007) The Life Story Interview – II. Hentet 31. mars 2026 fra https://cpb-us-e1.wpmucdn.com/sites.northwestern.edu/dist/4/3901/files/2020/11/The-Life-Story-Interview-II-2007.pdf
von Tetzchner, S. (2026) Identitet. Store norske leksikon. Hentet 31. mars 2026 fra https://snl.no/identitet
Øvrehus, I.-E. (2022) Hvem er rektor. Masteroppgave i spesialpedagogikk. Hentet 31. mars 2026 fra https://nva.sikt.no/registration/0198efd61117-36d7bede-aa6f-45d3-bb00-d5e102d3f2e5
Lærerressurser
Sist endret:
Publisert:
Skrevet av:
