Jeg deltok første gang i Holbergprisen i skolen i 2014/2015. Siden den gang har jeg brukt dette opplegget i ulike fag og omfang hvert eneste år. Læreplanen krever at vi jobber utforskende, og dette prosjektet ga meg en god inngang til utforskende metoder for klasserommet. Når jeg treffer på elever som nå er studenter, trekker de fram forskningsprosjektene som det som gjorde dem studieforberedte.
Overlappende læreplanmål
Læreplanen i norsk har mange kompetansemål som handler om lesing og skriving og kritisk bruk av kilder. Alle disse er relevante når elevene skal forske, og disse finner vi gjennomgående på alle trinn i videregående. Kompetansemålene som kan knyttes til prosjektet, kan forsvare at man setter av en del tid til å jobbe på denne måten. Dette er noe alle elevene må jobbe med, samme hva slags tema de ellers har valgt seg. Det forsvarer å bruke tid på dette i fellesskap i klassen, og det vil oppleves nyttig for elevene når behovet for å kunne strukturere tekstene eller føre kildelister avdekkes. De må kunne lese lengre tekster, forholde seg kritisk til kilder og skrive både korte og lengre tekster, samme hva de ønsker å forske på. Alt dette skal ifølge overordnet del også være sentrale mål for undervisningen.
Temavalg
Norsk er et fag som strekker seg inn i de fleste andre hum-sam-fagene. Dette åpner mulighetene for tverrfaglig samarbeid. Å samarbeide med kollegaer som har en annen faglig bakgrunn, har hjulpet meg å utvikle meg som lærer. Det gir også et nytt blikk på mitt eget fag å se det i sammenheng med f.eks. historie, religion eller samfunnskunnskap.
Jeg har valgt ulike innfallsvinkler de årene jeg har drevet med dette. Noen år har vi hatt et felles overordnet tema i klassen, mens andre år, særlig når vi har forsket i vg3, har elevene stått fritt til å velge tema selv. De har blitt oppfordret til å trekke inn historie eller religion og etikk, men må holde seg innenfor lærerplanen i norsk på en eller annen måte. I 2021 gjennomførte vg1-klassen et felles forskningsprosjekt. Dette var inspirert av lærerprisvinneren året før, Kjersti Gjerde Brekkelund.
De fleste elever klarer å finne noe de interesserer seg for, innenfor rammene av norskfaget. De kan forske på de fleste temaer, hvis de knytter det til tekstkilder, både saktekster og skjønnlitteratur, eller de kan forske på medier, talespråk, språk- eller litteraturhistorie, kunst, retorikk eller skriving og lesing. Her er mulighetene mange.
Eksempler på problemstillinger fra våre elever
Hva kjennetegner språket blant unge i Vestby i dag? – Med utgangspunkt i målmerkene: tykk L eller retrofleks flapp i talen til unge i ord og setninger som inneholder «l» og «rd», aksent i første stavelse i ordet der dette er mulig, kløyvd infinitiv hos unge i Vestby i dag
Bruker elever på yrkesfag en mer tradisjonell Vestby-dialekt enn elever på ssp? – Med fokus på: tjukk L eller retrofleks flapp, trykk, det vil si om de legger trykket på første stavelsen eller andre stavelsen på substantiv, og om de hadde kløyvd infinitiv.
Hvordan snakker de unge i Vestby, og tror de selv at de snakker slik?
Er det sammenheng mellom å bli lest for som barn og lesevanene man har som ungdom?
Blir forholdet mellom natur og kultur fremstilt ulikt i Henrik Wergelands dikt «Den første Sommerfugl» fra tidsskriftet Statsborgeren, utgitt i 1837, og Rolf Jacobsens dikt «Landskap med gravemaskiner» fra diktsamlingen Hemmelig liv, utgitt i 1954?
Hadde Tolkien rett i å kalle Hùrins barn en saga?
Hvilke likheter eller ulikheter kan vi finne mellom japanske og norske verdier basert på hvordan karakterer er framstilt i folkeeventyr?
Hvilken av de tre norske oversettelsene av Hobbiten oppnår best ekvivalens?
Hvilke likheter kan vi finne i tema og motiv mellom fremtidsdystopier fra 1900, 1950 og 2000? – Med utgangspunkt i Tidsmaskinen, 1984 og Slipp håndtaket når du vrir
Leser unge nyheter? Dersom de leser nyheter, hva leser de og hvor får de nyhetene fra?
Hvordan blir tegneserier for ulike aldersgrupper fremstilt, og hvordan kommer eventuelle forskjeller til uttrykk? – Med utgangspunkt i Darkwing Duck og Batman
Er det mulig å se en forskjell mellom fire utvalgte ungdomsromaner fra før og etter den digitale revolusjonen, når det gjelder engelskspråklig påvirkning i form av slang og lånord? – Med utgangspunkt i Barsakh, I morgon er alt mørkt, Hverdag og Ingen drittunge lenger
Kan man se på valget av virkemidler, at «Voluspå» er blitt muntlig overført, og «Johannes åpenbaring» ikke har blitt det?
Hvilke likheter i innhold, struktur, språklige virkemidler og synsvinkel finnes det i skapelsesfortellingene i Bibelen og i skapelsen i den norrøne mytologien?
Hvordan framstilles psykisk helse i moderne slampoesi og sanglyrikk?
Kan man se tydelige forskjeller på kvinnesyn i eldre og nyere Donald Duck?
Hvordan kommer kulturmøter og kulturkonflikter som ungdommer med flerkulturellbakgrunn opplever, til uttrykk i Alle utledinger har lukka gardiner og Tante Ulrikkes vei?
Hvordan blir Napoleon framstilt i maleriene Napoleon krysser Grand-Saint-Bernard av Jacques-Louis David og Bonaparte krysser Grand-Saint-Bernard av Paul Delaroche?
Bekrefter Wells egne tekster teorien hans om at sakprosa er bedre egnet enn skjønnlitteratur til å forutse fremtiden?
Hvordan bruker TINE retorikken for å nå ut til forskjellige mottakere, i ulik alder, for å selge samme vare?
Hvordan bruker partiledere fra SV og FrP retorikk i sine politiske appeller?
Vil skildringene av følelser knyttet til krig og krigens slutt i Hjemkomst, om en moderne krig minne om skildringene i Intet Nytt fra vestfronten, en 100 år gammel krigsroman skrevet av en forfatter som også har opplevd krig som soldat?
Hva er forskjellen på framstillingen av gudeskikkelser i to avsluttende bøker fra verdenskjente Fantasy-serier for barn og unge: Den siste striden fra Legenden om Narnia skrevet av Clive Staples Lewis i 1956, og En kikkert av rav fra Den mørke materien skrevet av Philip Pullman i 2000.
Hvordan er det norske informasjonskilder som NRK og VG, dekker konflikten i Ukraina, og hvordan samsvarer dette med den kritiske og objektive innfallsvinkelen nyhetsmedier skal ha?
Hva er målet og resultatet til hovedpersonene i Mary Shelleys Frankenstein og Matias Faldbakkens Vi er fem, hvordan behandler de skapningene sine, og hvilke konsekvenser får dette?
Metode
Analyse er den metoden som er meste fremtredende i læreplanen i norsk. I Forskningsressursene her på HiS-sidene kan man f.eks. finne en fagtekst om diskursanalyse og en mal for tekstanalyse. I Prosjektdatabasen finner man gode eksempler på komparativ litterær analyse i teksten som vant førsteprisen i 2020, Hvem tror vi at vi er? . Dette året valgte elevene på vg3 selv hva de ville forske på, men ble oppfordret til å tenke tverrfaglig. Helene Randem Lunde valgte å koble inn begrepet menneskesyn fra religion og etikk-faget når hun sammenlignet Holbergs Nils Klims reise til den underjordiske verden med den moderne dystopien til Anders Malm, Massemennesket. En annen av mine elever som valgte å jobbe komparativt, var Mari Eldegard Heie som i 2022 sammenlignet fremstillingen av naturen i lyrikken til Henrik Wergeland og Rolf Jacobsen.
Når elevene får beskjed om at de skal forske, så begynner de raskt å vurdere kvantitative metoder. Det er det også rom for i norskfaget. Ethan Dias valgte i 2020 å kombinere et komparativt perspektiv med kvantitativ metode. Han sammenlignet bruken av engelsk i ungdomslitteraturen før og etter internettrevolusjonen i oppgaven sin. I 2021 nådde vg1-klassen finalen med sin kvantitative forskning på Effekten av høytlesing. De valgte å bruke spørreundersøkelse. Den første klassen jeg deltok i HiS med, forsket på Vestby-målet. De gjennomførte intervjuer, transkriberte og telte opp målmerker.
I 2017 valgte Brynjar Morka Mæhlum å bruke kvalitative intervjuer kombinert med tekstanalyse av læreplanen for å finne svaret på spørsmålet Blir jeg studieforberedt?. Dette prosjektet nådde finalen og er å finne i prosjektdatabasen.
Vurdering
Vurderingsgrunnlaget blir rikt når man jobber på denne måten, uten at det blir mer rettearbeid for læreren. Man kan legge inn kortere skrivearbeider underveis, man kan ha muntlige vurderinger hvor elevene får bruke prosjektet sitt til å snakke om fag, og man kan selvfølgelig bruke sluttproduktet som en del av sluttvurderingen i faget.
For elever som sliter med skrivevegring har det vært positivt med prosjekt som går over lengre tid. De skriver litt her og litt der, noen setninger om fremgangsmåten sin og et avsnitt om teksten de har lest, og «plutselig» sitter de der med et materiale som kan flettes sammen til en tekst på 7-8 sider. Samtidig som oppgaven er en fantastisk utfordring for de mest ambisiøse elevene, de vi aldri klarer å tilrettelegge nok for.
Jeg har alltid valgt å tone ned konkurranseaspektet ved deltakelsen. Vi kjenner elevene våre og vet hvem som vil la seg motivere av det elementet, sånn at vi kan bruke det der hvor det er nyttig. For de fleste elevene handler ikke dette om å vinne, men om å lære, oppleve mestring og bli godt studieforberedt.
Lærerressurser
Sist endret:
Publisert:
Skrevet av:
