Kvalitative intervjuundersøkelser

Et kvalitativt intervju er en samtale der du stiller spørsmål for å få fram en persons erfaringer, tanker og opplevelser. Målet er ikke bare å få korte svar. Du ønsker å få personen til å fortelle og forklare. Et godt intervju kan derfor ligne mer på en samtale enn på et avhør, og det finnes flere måter å gjennomføre kvalitative intervjuer på.

Ulike intervjuer

Strukturert intervju:

I strukturerte intervjuer stiller forskeren de samme, forhåndsbestemte spørsmålene til alle deltakerne, gjerne i samme rekkefølge. Dett passer ofte hvis man vil sammenligne svar fra mange personer, for eksempel undersøke hva elever mener om skolemiljø.

• Fordeler: Samme spørsmål til alle gjør svarene enkle å sammenligne. Tar ofte kortere tid.
• Ulemper: Lite rom for utdyping. Kan gå glipp av interessante svar og nyanser.

Semistrukturert intervju:

I semistrukturerte intervjuer bruker forskeren en intervjuguide med bestemte temaer og spørsmål, men kan stille oppfølgingsspørsmål og endre rekkefølgen underveis. Dette er en vanlig form for kvalitativt intervju som gir rom for deltagerne til å påvirke samtalen og passer godt når du vil undersøke personlige erfaringer, for eksempel unge voksnes erfaringer med barnevernet.

• Fordeler: Gir både struktur og fleksibilitet. Du kan stille oppfølgingsspørsmål og få utdypende svar.
• Ulemper: Tar mer tid å gjennomføre og analysere. Svarene kan bli vanskeligere å sammenligne.

Ustrukturert intervju:

I ustrukturerte intervju har samtalen få forhåndsbestemte spørsmål. Forskeren har gjerne et tema eller noen få spørsmål i bakhodet, men lar i stor grad samtalen utvikle seg fritt. Dette passer godt når du vil utforske et tema du vet lite om, for eksempel hvordan ungdom opplever å være en del av et bestemt ungdomsmiljø.

• Fordeler: Deltakeren får stor frihet til å fortelle. Kan gi uventede og detaljerte funn.
• Ulemper: Samtalene kan bli veldig forskjellige. Det kan være vanskelig å holde fokus og analysere materialet etterpå.

Gruppeintervju:

I gruppeintervju intervjues flere deltakere samtidig. Her kan forskeren undersøke både hva deltakerne mener, og hvordan de reagerer på og diskuterer hverandres synspunkter. Dette er en god metode når du vil undersøke hvordan en gruppe diskuterer et tema, for eksempel hva ungdom mener om sosiale medier.

• Fordeler: Deltakerne kan bygge videre på hverandres tanker. Gir innblikk i både meninger og samspill.
• Ulemper: Noen kan dominere samtalen, mens andre blir stille. Deltakerne kan også påvirke hverandres svar.

Hvordan gjennomføre kvalitative intervjuer

Før man gjennomfører intervjuene, må man bestemme hvem man ønsker å intervjue. Dette kalles «utvalg». Man bør velge personer som har erfaringer som er relevante for problemstillingen. I noen undersøkelser kan man også bruke «snøballmetoden», der man først finner noen deltakere som deretter kan tipse om andre personer som passer til undersøkelsen.

Deretter bør forskeren lage en intervjuguide. En intervjuguide inneholder temaer og spørsmål som man ønsker å snakke om. Det kan være lurt å starte med enkle spørsmål for å gjøre deltakeren trygg, før man går over til mer personlige eller kompliserte temaer. I et semistrukturert intervju har forskeren noen bestemte spørsmål og temaer på forhånd, men kan samtidig stille oppfølgingsspørsmål dersom deltakeren kommer med noe interessant. På denne måten blir intervjuet mer som en samtale enn et spørreskjema.

Under intervjuet er det viktig at forskeren lytter aktivt og lar deltakeren få snakke. Man kan stille spørsmål som «Kan du fortelle mer om det?» eller «Kan du gi et eksempel?». Slike spørsmål kan gjøre at deltakeren utdyper erfaringene sine. I kvalitative intervjuer er det ofte viktig å få fram konkrete historier og eksempler, fordi dette kan gi en bedre forståelse av hvordan personen opplever virkeligheten.

Det er også viktig å skape en trygg situasjon. Intervjuet bør gjennomføres på et sted der deltakeren føler seg komfortabel og ikke blir forstyrret. Før intervjuet må deltakeren få informasjon om hva undersøkelsen handler om, hvordan informasjonen skal brukes, og at deltakelsen er frivillig. Deltakeren må også vite at hen kan trekke seg fra undersøkelsen. Dersom intervjuet skal tas opp, må forskeren spørre om tillatelse til dette.

Forskerens egen rolle er også viktig. Måten forskeren stiller spørsmål på, oppfører seg på og reagerer på, kan påvirke hva deltakeren forteller. Derfor må forskeren være bevisst på egne holdninger og fordommer og forsøke å ikke dømme svarene. Samtidig er det umulig å være helt nøytral, fordi forskerens bakgrunn og erfaringer påvirker hvordan man tolker det som blir sagt.

Etter intervjuene må materialet bearbeides og analyseres. Dersom intervjuene er tatt opp, kan de transkriberes, altså skrives ned. Deretter kan forskeren se etter temaer, mønstre og forskjeller i svarene. Målet er å finne ut hva intervjuene kan fortelle om problemstillingen. På denne måten kan kvalitative intervjuer gi en dypere forståelse av menneskers erfaringer og hvordan de selv gir mening til det de opplever.

Opptak av intervju

Dersom deltakeren samtykker til det og man har fått det godkjent, er det en stor fordel å ta opp intervjuet. Da får du med deg detaljer, formuleringer og nyanser som det er vanskelig å huske eller notere mens samtalen pågår, og du kan også gå tilbake og høre på intervjuet flere ganger, som vil gjøre det lettere å analysere materialet etterpå.

Hvis du ikke tar opp intervjuet, må du derimot ta notater underveis. Det er imidlertid veldig krevende å skulle lytte aktivt, stille gode spørsmål, følge opp det som blir sagt og samtidig skrive ned alt sammen. Et mulig alternativ er at én person gjennomfører intervjuet mens en annen tar notater. I et slikt tilfelle er det likevel viktig å reflektere over at dette kan gjøre situasjonen mer formell eller ubehagelig for den som blir intervjuet. Derfor er det som regel bedre at intervjueren tar hovedansvaret for samtalen, og at intervjuet tas opp dersom deltakeren er komfortabel med det.